fredag 2. august 2024

Skulpturskogen Sofia ved Vrangfoss sluse


Etter klatringen i ulent terreng var det helt greit å ta det litt rolig en dag. Være noen steder som Sofie kunne løpe litt rundt og utforske nye ting og ikke bare sitte i bæremeisen. Skulpturskogen Sofia ligger i skogholtet mellom Vrangfoss og Eidsfoss sluse. Det er den lokale kunstneren Ferdinan Wyller som har laget de 11 skulpturene som er vist frem i skulpturskogen. En gave fra Sparebankstiftelsen Nome gjorde det mulig å utvikle gipsformene, som da hadde vært lagret i lang tid i en låve i Lunde, om til skulpturskogen Sofia. I 2023 kunne skulpturskogen avdukes.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Det vi kaller Telemarkskanalen i dag består egentlig av to kanaler. Norsjø-Skienkanalen er eldst. Den ble åpnet i 1861 etter en lang prosess der ulike planer ble diskutert. Norsjø-Skienkanalen har to sluseanlegg, Skien og Løveid sluser. Disse slusene forbinder Norsjø og Heddalsvann med havet. Kanaliseringen var med på å legge grunnlaget for Norsk Hydros gjødselproduksjon på Rjukan og Notodden. Gjødsel ble frakta i lektere fram til jernbanen overtok transporten.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Norsjø-Skienkanalen er modernisert flere ganger, seinest på 1980-tallet. I dag er sluseportene laget i stål, og arbeidet foregår med maskinkraft. Moderniseringene ble gjennomført for å øke slusekapasiteten. Det var nødvendig for å møte trafikkøkningen fra industrien og persontrafikken. Norsjø-Skienkanalen hadde betydning som industrikanal helt fram til 2006 da tømmerfløtingen i vassdraget ble lagt ned.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Fra parkeringa ved slusa gikk vi for å se om vi fant starten på stien, Det var endel opplysningsskilter der og noen stolper. Så i løpet av ferien tok jeg hele 5 stolper som vi gikk forbi.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Alle bekkene hadde stort sett brunt vann etter alt regnet de siste dagene. Men bru er bru og den må trampes på for å se om trollet kommer fram.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

På noen av skiltene var det QR-koder så man kunne få mer informasjon enn det som allerede sto på skiltet.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Utsyn mot kanalen

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Sånne svevende kroppsløsehoder var kjempe skumle syntes Varga. Da småknurret og bjeffet hun og hadde liten lyst til å gå forbi.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Det var ikke få kilo blåbær og bringebær hun spiste iløpet av fereidagene. Vi plukket blåbær ris til henne, så kunne hun gå og spise de reine.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Hun er nysgjerrig og undersøker det meste på nært hold

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Når jeg blir rik skal jeg ha en hage full av skulpturer og høye trær med smijernsgjerde rundt.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Ved alle fossene som hadde sluser lå det et kraftverk

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Det fine med skulpturer er at det er lov å kjenne på dem, banke litt på dem og pirke på små detaljer,

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Vrangfoss er den fossen med flest høydemeter, hele 23 meter fall og den har 5 sluser.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Disse lignet på noen halvferdige eksemplarer

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

I enden av kulturstien før den gikk tilbake til parkeringen var det et hode av Sofia.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Sofie syntes det var veldig stas å få hjelpe til med å leie Bella.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Telemarkskanalen tar deg fra kysten og dypt inn i landet, til Dalen eller Notodden. Kanalsystemet består av åtte sluseanlegg, Skien, Løveid, Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga, med til sammen 18 slusekammer. Telemarkskanalen har en lengde på 105 km fra Skien til Dalen og 80 km fra Skien til Notodden, og en total løftehøgde på 72 meter. Det største sluseanlegget er Vrangfoss, som har fem slusekammer og en løftehøgde på 23 meter. 

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

I den nedre delen av kanalen, fra Skien til Norsjø og Notodden, ligger sluseanleggene Skien og Løveid. Disse sluseanleggene er modernisert slik at betjening av porter og luker er hydraulisk. Den øvre delen, fra Ulefoss til Dalen, har seks sluseanlegg. Her blir porter og luker åpnet med handkraft som for mer enn 130 år siden. Samtlige sluser i kanalen er betjent mellom klokken 09.00 og 18.00 i hovedsesongen, som strekker seg fra slutten av juni til midten av august. Utenom hovedsesongen er det fredagsslusing mellom klokken 09.00 og 12.00 ved Skien og Løveid Sluse. Om man ønsker å sluse i ordinær åpningstid er det bare å møte opp ved slusen. Det er viktig at oppmøte skjer i god tid før slusen stenger slik at det er nok tid til gjennomslusing. I 1892 stod Bandak-Norsjøkanalen ferdig etter fem års anleggsarbeid. På det meste jobba om lag 500 mann i kanalanlegget. Det meste av anleggsarbeidet ble gjort med håndkraft.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Langs den 17 kilometer lange strekningen mellom Ulefoss og Strengen ble det bygd 14 sluser med en samla løftehøyde på 57 meter. Slusene er fordelt på seks sluseanlegg: Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga - alle i Nome kommune. Kanalen strekker seg videre over Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak til Dalen. Da Bandak-Norsjøkanalen kom i drift, kunne tømmer, brynestein og passasjerer bli frakta fra Dalen til Skien og videre ut i verden mye enklere og raskere enn før.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Å lette tømmerfløtingen var en av hovedgrunnene til at Bandak-Norsjøkanalen ble bygd. Særlig skapte to kilometer med fosser og stryk rundt Vrangfoss problemer. Nå er Vrangfoss det største anlegget i hele Telemarkskanalen med sine fem slusekamre og en løftehøyde på 23 meter. Bandak-Norsjøkanalen er ikke endret eller modernisert. Den betjenes manuelt - nøyaktig på samme måte som ved åpningen i 1892. Kanalen er et teknisk kulturminne, som er i ferd med å bli fredet.

Vrangfoss sluse skulpturskogen sofia

Her ligger det to båter i kø for å få lov til å slippe inn i kanalen når slusa åpner seg.



torsdag 1. august 2024

Øvre Verket


 Før vi dro videre på oppdagelsesferden fra Ulefoss hovedgård, så måtte vi få oss en matbit. Sofie spiser selv og hun spiser mye når hun får noe som hun liker ekstra godt. Alt med pasta er helt klart innafor.

øvre verket telemark

Midt i sentrum av Ulefoss, et steinkast fra riksveien ligger et eget univers som ikke bare tar deg tilbake i tiden. Her stanser også tiden og skuldrene får automatisk en lavere posisjon. Gjennom sommeren kan du sanse deg gjennom hagen. Her kan du kjenne den søte syrinduften ligge over området. På våren blomstrer frukt og bærbusker, og gjennom sesongen kan du følge med på mange forskjellige veksters oppal i bedene som har forskjellige grønnsaker og stauder som hører den norske historien til.

øvre verket telemark

Øvre Verket er et spesielt område med fredede arbeiderboliger som er knyttet til Ulefos Jervnærk. Husene er fra 1800 tallet og husene ligger rundt et tun. Husene inneholder to eller flere leiligheter og har blitt bygget på ettersom behovene til arbeiderfamiliene endret seg.

øvre verket telemark

I dag inneholder husene historien til Ulefoss fra omkring 50-tallet. Her kan du gå rundt og utforske alle de ti forskjellige permanente utstillingene. Utstillingene er laget i Øvre Verkets Venner regi, og er samlet over flere år. Her er meningen at du kan oppleve nær fortid - den tida som er så nær, men likevel et fjernt minne i det samfunnet vi lever i i dag.

øvre verket telemark

Utsillingene du kan se er Jernverksutstilling, Autentisk bryggerhus, Skogsmuseum, Uthusmuseum, Gammel landhandel, Retro-leilighet/mimreleilighet, Retro radio/tv/båndopptager/platespiller-utstilling, Liten skoleutstilling, Museumsleiligheten til Holla historielag og Geologiutstilling inne og i uthus.

øvre verket telemark

Hver onsdag i juli klokken 14 er det gratis guiding på tunet - Olines historie fortelles av lokal guide. Denne guidingen kan også bookes til andre tidspunkter ved å ta kontakt med Øvre Verket.

øvre verket telemark

Et helt hus var fylt med bøker man kunne kjøpe.

øvre verket telemark

På tunet er det mange tilbud gjennom året, og på sommerstid er det meste åpent hver dag fra tirsdag til søndag. Utenfor sommersesongen er Øvre Verket oftest åpent på lørdager og ved arangementer.


Sommerferie skal jo være gøy om man er liten også, så vi byttet på å være med henne på leikeplassen så hun kunne få gjøre det hun likte.

øvre verket telemark


onsdag 31. juli 2024

Ulefos hovedgård

 ulefos hovedgård

Litt småmøre i låraetter klatreturen dagen før fristet det ikke med ny topptur denne dagen. Det ble litt googling for å se om det fantes noe i nærheten å titte på. Jeg fant da noe og en av dem var Ulefos hovedgård. 

ulefos hovedgård

Vi tuslet litt rundt ute der til Sofie hadde sovnet, så trillet jeg henne ned  i Ulefoss sentrum. Hundene kunne jo ikke være med inn på museet, så jeg sendte med Ingrid og Kenneth kamera mitt. Da fikk jeg jo sett i etterkant hvordan det var der.

ulefoss hovedgård

Ulefos er en herregård i Holla, Nome kommune, Telemark. Godset har et totalareal på 142 000 dekar, hvorav 261 dekar dyrket mark og 110 000 dekar skog. Gården er kjent siden 1439. Høyt oppe på haugen over Ulefoss-samfunnet, troner det hvite smykket Ulefos Hovedgaard. Et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Hovedbygningen betraktes som Napoleontidens arkitektoniske hovedverk i Norge. 

ulefos hovedgård Niels aall

Egentlig burde Ingrid skrevet dette innlegget da hun har full oversikt over historien bak hver av tingene hun tok bilde av.  Men bildene ute har jeg tatt selv.

ulefos hovedgård

Her kan du oppleve et herregårdshjem i utvikling fra 1807 og frem til våre dager. Helt siden 1807 har Ulefos Hovedgaard vist oss intet mindre enn et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Riksantikvaren har for lengst slått fast at hovedgården er det viktigste empirebygget i Norge, og med rette kan vi si det er den eneste palladianske villaen. Byggherren Niels Aall var en typisk representant for sin tid, en del av «slekten fra 1814», slekten som bygde samfunnet vi nå nyter godt av.

ulefos hovedgård

Niels Aall var på Eidsvoll i 1814, ikke som folkevalgt, men som Norges første Toll- og handelsminister. Niels Aall bidro med mat under barkebrødstiden, han var med under opprettelsen av Norges bank og han signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814.

ulefos hovedgård

Pengene til å reise den vakre bygningen, kom fra familien Aalls handelshus i Porsgrunn. I tre generasjoner hadde de bygget seg til full kontroll på markedet for trelasteksport. De eide store skogområder, sagbruk som skar tømmeret fra skogene til trelast, og skip som eksporterte trelasten til det europeiske markedet. Det store sagbruket på Ulefoss var også familien Aalls, og da Niels arvet sagbruket i 1798, gikk han raskt i gang med planene om en sommer- og representasjonsbolig.
Kostet 171 millioner

ulefos hovedgård

Den palladianske villaen ble grundig planlagt og gjennomført. Da bygget sto ferdig i 1807, haddet det kostet 33.000 riksdaler. 200 år etter tilsvarte det 171 millioner kroner. Det klassiske bygget understreket både rikdom og sosial tilhørighet; avstanden til vanlige folk i bygda var stor.

ulefos hovedgård

Ulefos Hovedgaard er helt unik i Norge, det finnes ikke noe annet bygg som ligner. Det lar seg klassifisere som empire eller klassisisme, den arkitektoniske stilen som oppsto etter at man hadde gravd frem antikkens kultur etter år i glemselen. Det er lett å se søylene, symmetrien og kuppelen. 

ulefos hovedgård

Hvem som egentlig bidro med hva da Ulefos Hovedgaard ble bygget, har forblitt noe av en hemmelighet. Vi vet at Jørgen Henrik Rawert laget de endelige byggtegningene, men antagelig lå utviklingen av det arkitektoniske konseptet hos Christian Collett. De to var begge blant de første norske arkitektene. Også byggherre Niels Aall bidro til utformingen gjennom plasseringen av gården, og en tydelig bestilling av en «bygning i antikk smak».

ulefos hovedgård

Ulefos var adelig frigård fra ca. 1550, da den var overtatt av befalingsmann over Bratsberg, Claus Huitfeldt. Ulefos herregård kom i 1626 under kronen, men senere igjen i privat eie. Herman Leopoldus (Løvenskiold) ble eier i 1722, sønnen Severin Løvenskiold solgte i 1762 Ulefos herregård til justisråd Christian Ancher. Nicolai Benjamin Aall var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han hele gården, som senere har vært i slektens eie. Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.

ulefos hovedgård

Ulefos Hovedgaard har nå vært museum i over 30 år, også da Karen Aall (1911-2007) fremdeles bodde her. Hovedgården fremstår i stor grad slik den gjorde da familien Aall bodde her, men det er historien om Niels Aall som fortelles. Du kan også få en herskapelig parkvandring utendørs, der vi forteller historien om hvordan hagen en gang var i starten av 1800, litt om arkitektur og tanken bak dette flotte anlegget Ulefos Hovedgaard.

ulefos hovedgård

Den nåværende hovedbygningen ble oppført 1802–1807 for Niels Aall. Christian Collett tegnet et utkast, som ble endret av Jørgen Henrik Rawert. Anlegget er oppført i slaggstein fra Ulefos Jernværk, og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. 

ulefos hovedgård

Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Gården har rike samlinger. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene.

ulefos hovedgård

Det var et stort bibliotek der med mange veldig gamle bøker.

ulefos hovedgård

I hele huset fantes det bare en ovn fra Ulefoss jernverk

ulefos hovedgård

Et nordisk industrieventyr, Ulefos er en av Europas eldste industribedrifter. Helt siden 1657.  Ulefos Jernværk. Oppdagelsen av jernmalm på Fen ved Norsjø i 1652, blir begynnelsen til industrien Ulefoss. Den 8. august 1657 ble Holden Jernværk grunnlagt av riksadmiral Ove Giedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen.

ulefos hovedgård

I 1952 startet produksjonen av gategods, som nå er det dominerende produkt ved bedriften Sivilingeniør Christen Smith kom i 1951 med en forespørsel til Ulefos Jernværk om mulig lisensproduksjon av lokk, fra det engelske selskapet The Dover Engineering Work.

ulefos hovedgård

Denne senga har Maud og Haakon overnattet i.

ulefos hovedgård

Flere generasjoner av slekten Aall har bodd på Ulefos Hovedgaard og i forvalterboligen Lille Ulefos. Interiørdesigner Anemone Wille Våge og ektemannen Per Ove Bakke kjøpte forvalterboligen i empirestil for ett år siden. Paret har pusset opp nesten samtlige rom på den historiske eiendommen. Nå fremstår rommene omtrent slik de gjorde da familien Aall bodde der. Paret har blant annet fått laget vegg og takdekor som står til husets arkitektur. Samtidig som de har lagt vekt på å beholde den gamle stilen, har de ønsket å ha tidsriktige løsninger; det skal også være godt å bo der.

ulefos hovedgård

Klassiske toner og levende lys leder fantasien tilbake til 1800-tallet. Spisestuen har gardiner av silketaft. To empire lysekroner er plassert over det gustavianske spisestuemøblementet. Her kan de dekke til to - eller til 45.Den svenske kunstneren Robert Persson har dekorert veggene i hagestuen. Motivene forestiller et landskap med templer, broer og lysthus i empirestil. Veggene i den tredje stuen er holdt i rødt. Salongen, som er trukket om i et kakaofarget linstoff, er kjøpt på auksjon i Sverige.Gårdshunden Murdoch slapper av på en pute fra Mulberry. Han har fast plass foran den staselige ovnen i frokostrommet. Ovnen ble laget på Fritzøe Jernværk i 1795. Ifølge Bakke ble det bare laget tre slike ovner. Den andre står på et slott i Danmark, den tredje på Ulefos Hovedgaard.

ulefos hovedgård smykker

Smykkene hun bærer på maleriet under

ulefos hovedgård

I 1935 var kunstneren Ferdinand Finne på Lille Ulefos for å lage boligreportasje for bladet Hus og Have. Finne omtalte stedet slik: "Lille Ulefos som det populært kalles, er med sine 16 til dels store værelser et henrivende herresete i miniatyr." "Det som er så sjarmerende ved interiørene er den enkelhet man overalt støter på - vakre ting i en enkel ramme. Intet overlesset. Moderne i ånden, gammelt i tradisjon.". Forvalterboligen er fra 1813 og ble fredet i 1924. Fylkesantikvaren har en finger med i spillet når noe skal forandres. På 1980-tallet ble det gjort en dyptgående fargeundersøkelse. De gravde seg ned i lagene av maling og fant frem til de eldste fargene.

ulefos hovedgård

Slekten Aall er opprinnelig dansk.Niels Aall d.e. kom til Porsgrunn i 1712.Han startet trelastforretning i Porsgrunn i 1730.Etterhvert kjøpte han store skogeiendommer i Telemark.Slekten Aall var en innflytelsesrik og velstående familie som hadde stort samfunnsengasjement. Sønnesønn av Niels Aall d.e. var statsråd Niels Aall.Han og hans brødre, Jacob og Jørgen Aall, deltok på Eidsvoll i 1814. Niels Aall var regjeringsråd, brødrene var delegater fra hvert sitt landdistrikt.

ulefos hovedgård

Kiste som ble brukt som sparebøsse

ulefos hovedgård

Globus med stjernetegn

ulefos hovedgård

Dette bildet er brodert med menneskehår

ulefos hovedgårdn

Utenfor huset var det en stor hage, med mye plen.

ulefos hovedgård

Nydelige blomster

ulefos hovedgård

Gamle ting har sin sjarm

ulefos hovedgård

I kjelleren

ulefos hovedgård

Jeg var litt nysgjerrig på hvordan disse slusene virket, så jeg stoppet på brua når jeg kom ned i Ulefoss sentrum

ulefoss sluse

Smalt fortau over brua, så om en stoppet for å titte, så sperret jeg hele fortauet når jeg kom med både barnevogn og tre hunder.

ulefoss kraftverk

Det var mye vann som gikk gjennom kreftverket. Båtfarten hadde eget løp.

Ulefoss sluse

Manuelt betjent både åpning og lukking av slusene.

ulefoss sluse

Denne kanalferden innebar mye venting skjønte jeg raskt, så jeg var glad jeg så det fra land og ikke fra en båt.

ulefoss sluse

I mens satt vi på Ulefoss sluse og ventet på at omvisningen skulle være over. Sofie sov helt til Kenneth og Ingrid kom ned på bryggekanten.