Leirdueskyting er baneskyting med haglgevær mot såkalte 'leirduer' som kastes til værs av maskiner og skal treffes i luften.
Leirduene er små, runde skåler av asfalt, sand og kritt med diameter 11 centimeter, høyde på midten vel 2,5 centimeter, vekt på 105 gram og i fargene svart, hvit, gul eller oransje. Leirdueskyting er delt i grenene skeetskyting og flere former for trapskyting.
Trapskyting stammer fra Storbritannia, hvor jegere fra slutten av 1700-tallet trente ved å skyte etter levende duer sluppet løs fra bur. Skeetskyting ble utviklet i USA rundt 1915, også det opprinnelig som en jakttrening med mulighet for større variasjon i skytevinkler enn i trapskyting.
I skeet etterlignes skyting mot duer som letter fra trær, i trap mot duer som letter fra marken. Trapskyting er OL-gren fra 1900, skeetskyting fra 1968; egne kvinneklasser fra 1996 (trap) og 2000 (skeet). Det blir arrangert NM i begge grener. I skeet vant Harald Jensen VM-gull i 2002, det norske laget VM-gull i 2005 og Tore Brovold EM-gull og OL-sølv i 2008.
En skeetbane har to kastemaskiner plassert i henholdsvis et høyt og et lavt tårn 38,6 meter fra hverandre. Skytingen skjer fra åtte standplasser, hvorav to er plassert rett foran hvert sitt tårn, fem er jevnt fordelt på en sirkelbue (radius 19,2 meter) mellom de to første standplassene og én midt mellom tårnene.
Hver kastemaskin har sin konstante kastretning, høyde og hastighet, og duenes utgangshøyder er henholdsvis 3,05 meter og 1,05 meter, kastlengden 65–67 meter. K
astbanene krysser hverandre over sentrum for sirkelbuen, 5,5 meter foran standplassen mellom tårnene og 4,6 meter over bakken.
Kastprogrammet for hver standplass er fastlagt på forhånd. Skytteren går gjennom banen fra standplass til standplass og skyter 2–4 duer per standplass, i alt 25 duer per gjennomgang. Kun ett skudd per due, som frigjøres 0–3 sekunder etter at skytteren har ropt klar.
Om gangen kastes det ut enten én due fra ett av tårnene, eller to duer samtidig fra begge tårn (dublé). En konkurranse for menn består av fem slike serier, i alt 125 duer (kvinner 75), og de seks beste skytterne går vanligvis en finaleserie med 25 duer.
Olympisk trap skytes på en bane med fem standplasser som ligger på linje med et om lag 20 meter langt hus for kastemaskiner foran. Huset har takhøyde i nivå med standplassene og åpning bakover fra standplassene, avstand fra standplass til husåpning er 15 meter.
Det er 15 kastemaskiner inndelt i fem grupper à tre maskiner, slik at hver standplass har tre kastemaskiner foran seg. Maskinene stilles inn på bestemte utkastprogram foran hver konkurranse, hvor både retning og høyde til leirduene kan varieres.
Retningen kan være rett bakover og inntil 45 grader til hver side, høyden mellom 1,5 og 3,5 meter – 10 meter bak maskinhuset. Kastlengden er 70–75 meter.
Man skyter én leirdue per standplass. Hvilken maskin som foretar utkastet, er ukjent for skytteren. Duen frigjøres straks skytteren har ropt klar, og han kan løsne to skudd per due.
En serie består av 25 leirduer, det vil si fem per standplass. Som i skeetskyting består en konkurranse for menn av fem serier, i alt 125 duer (kvinner 75), vanligvis etterfulgt av 25 duer i en finaleserie.
I dobbelttrap benyttes vanligvis samme bane som i olympisk trap, men kun den midterste gruppen kastemaskiner, det vil si de tre maskinene foran tredje standplass. To leirduer kastes ut samtidig (dublé), vinkelen mellom duene er 5–10 grader, høyden 3–3,5 meter, 10 meter bak huset og kastlengden er 50 meter.
Man skyter én dublé per standplass. En serie består for menn av 50 duer (25 dubleer), for kvinner av 40 duer (20 dubleer). En konkurranse omfatter tre serier – det vil si 150 duer for menn og 120 duer for kvinner, deretter en eventuell finaleserie på henholdsvis 50 og 40 duer.
I automattrap er det én kastemaskin med fem standplasser 15 meter foran. Maskinen kaster ut duer i varierende høyder, retninger og hastigheter. 125 duer per konkurranse (kvinner 75). En nordisk øvelse er nordisk trap, hvor man skyter 100 duer (i NM 125 duer).
Jegertrap er en enklere form for automattrap, hvor avstanden fra standplass til kastemaskin er bare 10 meter, og duene går noe saktere gjennom luften. Denne øvelsen er organisert via Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Vi ble delt inn i to grupper på skytebanen, så etter et par timer var de fornøyd med innsatsen og anså seg som ferdig.
Siden vi kjørte forbi hjemme, så ble det en stopp der for å grille på bålpanna som jeg hadde lånt av Kenneth dagen før.
Takk for hyggelig selskap etter jobb.
