My home is my castle

Se Varga, nå begynner skauen å få gule blader... da er det høst da.

Det fine med høsten er at man slipper å ergre seg over at man ikke rakk å male rekkverket i år, man slipper å klippe plenen flere ganger. Man trenger ikke vanne så ofte, man kan plukke inn ting som man har sådd i vår.

Druene begynte å bli ferdige, noen hadde sprekt, og de var vepsen veldig iherdig på. 

Så jeg klippet inn alle sammen.

Disse tomatene virker ikke som noen gang blir modne. De er stein harde og den ene jeg tok inn var knall grønn inni, og veldig sur skarp på smaken.

Disse har jeg spist mange av allerede. 

Plommetomater er det mengder av

Ringblomstene har jeg høstet mye av, ennå så er det flust opp med knopper.  Har plukket inn frø også etterhvert som de har blitt klare.

Potterosa som jeg har hatt på verandaen i sommer har kommet med ny knupp.

Det er ikke noe skikkelig hjem uten en firbeint eller to. Jeg har tre av hver, så da blir det vel et skikkelig hjem? Det er mye selskap i sånne små, da kan en snakke litt med dem isteden for å snakke med seg selv. Men dagene går utrolig fort, så snart er det våren igjen. 4 måneders tid så er det nytt år.

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom inn på det, men en morgen på jobb så endte det i allefall med at jeg viste noen bilder av hjemmet mitt, som jeg hadde tatt kvelden før. Jeg hadde vasket og hengt opp nye stuegardiner. Jeg er ikke overstadig glad i husarbeid, men noen ganger må man bare gjøre det.

Jeg gjør skikkelig reint når jeg starter på oppgaven, da er det støvtørking og denne kvelden ble det nye stuegardiner også. Gardinskifting skjer veldig sjelden. De blir vasket en gang i året eller så. Denne gangen hadde jeg kjøpt nye gardiner, så da passet det med litt fotografering. Som ei av jentene på jobben sa.... "Ikke akkurat et minimalistisk hjem" Nei man må jo gjøre det litt hjemmekoselig.

«Mitt hjem er mitt slott» er et ordtak som understreker at et hjem er en persons private fristed, et trygt sted og tilfluktssted hvor de har rett til privatliv og til å kontrollere hvem som kommer inn, omtrent som et slott historisk sett var en befestet og privat festning. Dette konseptet gir enkeltpersoner betydelig autoritet i sine egne hjem, og beskytter dem mot innblanding utenfra, inkludert fra staten eller politiet, unntatt under spesifikke omstendigheter.

My home is my castle er en omskrivning av et sitat av den engelske rettslærde Edward Coke (1552–1634), som i sine Institutes of the Laws of England (1628) sier For a man's house is his castle. Uttrykket finnes også tidligere. Uttrykket går på rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Det kommer rettslig til uttrykk i rettsregler om privatlivets fred.

Siden jeg bor aleine, så er det ingen som tar fra meg vaskingen. Ja så da kan den godt utsettes litt om det er fint vær og det frister mer med en tur. Ja for tur, da er jeg ikke så vond å be, særlig ikke om jeg aldri har vært der tidligere. Nok av gråværsdager som egner seg for huslige sysler om man ikke skal bruke av solskinnsdagene.

Med høsten så kommer også de mørke kveldene...

 

Buvasskoia 381 moh

Du och jag Pink. Pink møter opp i døra når jeg kommer og sitter klistret til beina mine mens jeg er det. Når jeg kommer er det håp om at jeg skal ta henne med på en eller annen tur. Denne gangen var hun heldig, Kenneth hadde spurt om jeg ble med til Buvasskoia, og da kunne Pink også være med.

Siden det er Kenneth som må fikse gass og sanitærbark og annet som må fylles opp, så ble det en kveldstur etter middagen. Det er et stykke å bære fra parkeringa og bort til koia, så da er det greit med litt bære hjelp.

Kenneth bar gassen og jeg bar resten av alt som skulle bort til Buvasskoia, slik at de som overnatter skal få seg et flott opphold.

Jeg hadde aldri vært ved koia tidligere, jeg har bare sett den fra odden på andre siden av Buvatnet. Så jeg ba Kenneth si ifra når han skulle oppover. 

Buvasskoia ligger på UT.no for veibeskrivelse og andre opplysninger om koia. Turen er meget barnevennlig, og anbefales for de som ønsker å gi barna en myk start på vandrerkarrieren. 20 meter bak hytta ligger et av de mange Buvatna. Et absolutt pluss for barna er kanoen og båten som tilhører hytta. 

Har man med fiskeutstyr og redningsvest gir dette mange muligheter. Buvasskoia er en ubetjent DNT-hytte ved Buvatnet nord for Strømsoddbygda. Hytta drives av DNT Ringerike (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Flå kommune i Buskerud fylke, 381 meter over havet.

Fra turisthytta er det merkede sommerruter til Storekrakkoia, Vikerkoia og Tjuenborgkoia. Buvasskoia het opprinnelig Ådalskoia og ble reist ved Vesle Rørstjern i Ådal i 1942 av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening). 

Inne henger fremdeles det gamle skiltet.

Etter flere innbrudd og ødeleggelser ga foreningen opp og solgte i 1952 koia til DNT Ringerike. De flyttet den til Buvatnet og døpte den om til Buvasskoia. Turisthytta har 11 sengeplasser. Området rundt Buvasskoia har mye blåbær, og veien innover Vidalen hadde noen fantastiske tyttebærtuer. I tillegg er det en del sopp i området, for de som har greie på slikt. Buvasskoia ble i sin tid laget for å muliggjøre en fottur fra Oslo til fjellheimen.

Et unntak fra mange andre koier, så var hunderommet stort og finere enn de to andre soverommene i hytta.

Koia ligger utrolig flott til, åpent og fint med en sandstrand en kan bade ved på sommeren.

På framsiden av koia er det bord og stoler, så en kan sitte ute og spise frokosten sin om man vil.

I vannkanten er det benker og bålpanne.

Like bortenfor er det ei lang sandstrand som strekker seg langt av gårde

Du er ikke aleine om du camper på koia, det er mange andre hytter rundt.

Siden det er så kort å gå til koia, så er det snakk om å friske opp den gamle Turbostien, slik at det blir mer attraktivt for barnefamilier. Koia har veldig godt belegg så vi i protokollen som lå framme. Siste overnattingen var dagen før vi var der.

Fuglelivet i Steinsfjorden

 

Fugleungene i Steinsfjorden begynner å bli store nå. Jeg synes antall arter ved Vik har blitt færre enn det en forventet å se tidligere sommer. 

Enten det eller så har de fått annet tilholdssted gjennom sommeren. Kan godt skjønne det med alt det bråket og kjøring med vannscootere som var den dagen jeg var der. 

En helt vanlig ettermiddag en seinsommerda, nesten høst, da burde det være forholdsvis fredelig langs fjorden.

Jeg begynte å vaske hjemme på torsdag. Jeg hadde kommet godt i gang og hadde hengt ut tepper på verandaen, ryddet ting dit de skal så det går ann å vaske. Skulle starte på badet, da ringte Kenneth og lurte på om jeg ville være med til Buvasskoia.

Han har blitt koiesjef der, så jeg hadde lyst til å kunne ta en titt. Jeg er ikke DNT medlem og har vel egentlig ikke tenkt å bli det heller. 

Sikkert ikke så populært å dukke opp der med tre hunder en regnværsdag. 

Eller så må man satse på de "upopulære" hyttene i øde trakter. De har over 600 hytter å velge mellom.

Jeg er litt glad i senga mi, og synes det er greit å komme seg hjem om kvelden. Tidlig opp og seint i seng, men hjem.

Jeg synes svaneungene nesten er finere enn foreldrene sine. De ser ut som små loddne kattunger.

De er flinke til å stelle fjærdrakten sin fra de er bitte små. Om de ikke har fjærene i orden kommer de til å fryse når vinteren kommer. Det er ikke alle som trekker til varmere strøk.

Disse ungene er ikke flyvedyktige før de nærmer seg 5 måneder, så det er bare å håpe på tidlig klekking og varm høst. De skifter til den hvite fjærdrakten når de er rundt et års tid.

Steinsfjorden er den den nordøstre, rundt åtte kilometer lange og opptil 2,5 kilometer brede armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er grunn, bare 23 meter dyp på det meste.

Totalt 199 fuglearter er registrert i Steinsvika. Antallet rødlistede arter registrert i området er høyt. Steinsvika ligger litt lenger inn i fjorden enn det jeg har tatt disse bildene. 

Disse er tatt helt i enden av fjorden, der den renner inn i selve Tyrifjorden på andre siden av brua som europaveien går på.

Rundt 20 fuglearter hekker i Steinsvika. Sivspurv er den mest tallrike hekkefuglen med ca. 10 par. De fleste arter hekker i lave antall. 

Det er liten forskjell i antatt hekkebestand mellom 2011 og 2021, og bestanden synes stabil for de fleste arter. Et unntak er vipe som har økt betydelig siden 2011, men dessverre var hekkesuksessen dårlig i 2021. Vipa er nasjonalt i kraftig tilbakegang, og rødlistet som kritisk truet.

Fugler hadde nok mange flotte dager på fjorden i sommer, så får en se hvordan det går utover høsten. Jeg satser på lite regn og mye sol, i allefall på dagtid.

Toppdykkeren har vandret inn i Norge i løpet av 1900-tallet, og har etablert bestander på Jæren, Lista, i indre del av Trondheimsfjorden og lavereliggende deler av Østlandet. Over halvparten av bestanden finnes i Oslo og sør-østover.

Den hekker helst i større næringsrike vann i jordbrukstrøk med mye småfisk. Særlig foretrekker den vann med beskyttede bukter med takrørskog, og partier med åpen mosaikk av sivøyer og beskyttede vannspeil. 

Toppdykkerbestanden i Europa har profitert kraftig på øket eutrofiering av innsjøer grunnet tilsig fra jordbruket. Dette fører til økning i bestandene av mort og andre karpefisk som er toppdykkerens viktigste føde.

Mesteparten forlater imidlertid Norge og tilbringer vinteren i Vest-Europa. Allerede i mars-april vender de tilbake til hekkeområdene.

Dette paret hadde bare en eneste unge som jeg så.

Nå har det blitt høst i praksis, selv om det ennå kunne vært sommer. Jeg har fyret i vedovnen to kvelder, jeg har satt inn kontakten på panelovnen på kjøkkenet. Da er det praktisk talt vinter. 

Når jeg vasker klær og de må henges til tørk i vaskekjelleren isteden for ute på snora for å tørke. Ja da er det høst da. Neste trinn på vinterstigen er når jeg må ha på vebastoen på bilen når jeg skal på jobb om morgenen. Rattvarne og setevarme. 

Det er jo noe mer som er bra om høsten. Man kan sitte i sofaen og nyt noen timer foran tv'n om kveldene. Man kan lese bøker, ikke bare i badekaret og på sengekanten. 

Det er bare å pakke sammen hagemøblene, for nå er det ikke godt å sitte der på ettermiddagene lenger. Jeg har gjemt igjen de to stolene som jeg kjøpte i sommer. De er enkle å flytte ut i sola om man vil spise ute etter jobb.

Høsten er litt sånn bimgo værmessig. Man kan ha flaks og få til mange flotte fjellturer, eller man kan få dager og uker med regnvær før snøen kommer. 

Jeg skal på noen nye fjelltopper før vinteren kommer håper jeg på. Det bør du håpe på også, for da får du mange flotte bilder å se på her.

Hva Fjelltoppjakten angår, så mangler jeg 33 topper for å nå målet mitt om 100 topper på statistikken før nyttår. Jeg får se om det går, ikke noe problem om sola skinner i høst. Det er bare å finne et par stykker hver helg.

Men rekker jeg det ikke så er det ikke verdens undergang. Da får man begrense målet litt for 2026 isteden. Man må jo litt og litt lenger unna, når man har tatt alle i nærheten.

Man kan jo ta endel av disse om snøen kommer også, det går da skiløyper på fjelltoppene.