Når man kjenner noen som kjenner noen, da ender man brått opp på ei sjarmerende tømmerstue i Vats. Hytta lå på tunet til gamle Nørdre Vats grendaskule. Kun 5 km til Bergsjø og Rødungen. Mandag gikk ferden nok en gang oppover Hallingdalen for å nyte fjellivet med en annen halling. Jeg og Inger Synøve hadde samordnet noen dager ferie, og brått hadde vi leid oss hytte. Tove hadde lyst til å være med også, så brått ble vi 5 hunder og 3 voksne som campet på 25 kvadrat. Nei da, det var akkurat passe trangt og frokosten ble inntatt ute i sola.
Trivelig tun med krakk til disposisjon. Det ble nevnt i en samtale at det var en drømmeplass, men akkurat det var jeg ikke enig i. Kanskje jeg har litt høyere forventinger enn andre. Men når du ikke ser noe vann, grenser til hovedveien gjennom Vats, så er det vel en håndfull eller to som er mer drømmeplasser i Hallingdal. Men stedet var helt greit å ha som utgangspunkt for noen dager i fjellheimen. Neste gang går jeg for ei hytte litt mer avsidesliggende, så en får nyte freden uten biltrafikk.
Siden hun vi leide hytta av hadde to hunder også, så valgte jeg å ha mine i bånd en stund for å sjekke hvordan de var. Jeg synes det var greit å kunne pakke ut av bilen og bli ferdig med det som skulle gjøres før en må følge med på hva hundene foretar seg. Det er lenge siden jeg har funnet ut at kontroll er tingen. Jeg er lite fan av overraskelser.
Det viste seg at Max som er en dalmantiner, var en trivelig kar som ville leike med Bella.
De hadde mange runder på gårdsplassen, og det var tydelig at det var gjensidig glede på de to.
Det er ikke mye Hailey gidder å leike. Hun vil aller helst ha litt fred hun, men hun lot seg lure med bitte litt.
Findus ville også fryktelig gjerne være med på leiken, men han syntes de ble litt for voldsomme til tider.
Det gjelder å følge med så man brått ikke havner i bunnen, når man er en liten lundehund. Men Findus har motet oppe og er ganske vågal til tider.
Han unngikk å bli flat denne gangen også.
Da er det friskt mot og han prøver igjen.
Noen ganger sitter sånne klømaskiner litt i veien.
Jeg er glad Bella fant seg en kompis i løpet av dagene i Hallingdal.
Takk for lånet av hytta Hege. Takk for noen trivelige dager sammen Inger Synøve og Tove.
Härligt att se Bella leka med sin nya kompis. Stugan var säkert fin men jag håller med dig om att för en drömstuga så ska det helst finnas både vatten och fjäll inom synhåll. Men vädret ser fint ut och ni hade säkert väldigt trevligt :D
SvarSlettJa, litt mindre biltrafikk hadde sikkert vært fint der. Det er jo bra at hundene er så gode venner. Søt dalmantiner.
SvarSlettThat looks like such a a nice and fun time and the pups look like they are sure enjoying themselves too!
SvarSlettSyns fremdeles det må være en drømmeplass å bo på - tenk å ha de fine fjellområdene i gangavstand året rundt!
SvarSlettHerlige bilder av Bella og Maxen. Moro med slike fine lekekompiser :)