Iungsdalen til Iungsdalshytta del 1

Tirsdagen opprant med mange varmegrader og solskinn. Kvelden før hadde vi blitt enige om å dra til Tovika, for å gå innover Iungsdalen. Tove og Inger Synøve var veldig opptatt av å få seg rømmegrøt. Jeg er ikke fult så gira på hverken graut eller supper, så jeg regnet med at de hadde ett eller annet annet å få kjøpt seg. Men for å være sikker så tok jeg med litt niste.

Vi parkerte i Tovika og labbet innover langs vannkanten til Iungsdalshytta. Den ligger nord for Hallingskarvet, der Iungsdalen og Fødalen møtes. Her er du midt mellom Jotunheimen og Hardangervidda og kan ta varierte turer til nuter, skarv og gjennom flotte daler. Terrenget minnet mye om Raggsteindalen, der jeg, Hailey og Bella var på tur i fjor sommer.

I Tovika var det ei stor parkering med do og greier. Starten på turen gikk på grusvei et lite stykke, før stien svingte ned mot vannet. 

Det var bare å vrenge av seg genseren og gå i kortermet. Det var vindstille og sola steika. Nok en dag å nyte. Selv om denne ikke gikk på fjellet, men innover i dalen. 

Allerede innenfor grinda møtte vi på sauer, og vi skulle få følge av sauer mer eller mindre hele veien inn til Iungsdalshytta en times tid innover.

Vi hadde vel mer eller mindre snakket om bading, men det ble ikke noe av. Selv om vi ble svette og været var varmt, så hadde vi ikke tatt med reine klær eller badetøy. Liten vits i å bade for å ta på seg våte svette klær igjen.

Vi tok av grusveien ned på en litt dårligere vei, før det til slutt ble en sti. Stien viste seg å være ganske steinete og med en del kline til tider. Alle steinene gjorde at en var avhengig av å se mye ned for ikke å snuble eller tråkke litt for kjært.

Det var ganske så vått i stien til tider. Stien var godt merket med tydelige røde T'er, da Iungsdalshytta er en DNT hytte.

Den blå himmelen holdt seg så si hele dagen.

Vindstille vann gjorde at de få skyene som var fikk speile seg i vannflata.

Greit å være først i rekka når man skal ta bilder, da blir det ikke så mange rumpebilder av de andre.

Sjelden noe tvil om hvor stiene går når det er turistforeningen som har satt opp skiltingen.

Det er litt spennende å gå tur i ukjent terreng, man vet ikke hva som skjuler seg bak neste sving.

Her er geiteramsen avblomstret og vel så det, til fjells er den som starten på sommeren. Men det går nok ikke mange ukene i fjellet før det kommer frostnetter.

Det var et langt stykke med klopper. Det virket ikke særlig vått utenfor, men myrer kan være litt lumske sånn.

Reineste motivet til et maleri av Tidemand og Gude det her.

"Takk for at du let at grinde"

Disse sauene ledet ann fra den ene grinda til den neste.

Mens flesteparten sto bare å ventet mens vi passerte.

Bella ser på sauene når vi passerer, men er ikke spesielt interessert.

Etter hvert som vi nærmet oss Iungsdalshytta som ligger innerst i vannet, begynte det å komme skyer også.

Det er stemningsfullt i fjellet med bjeller og sauer som koser seg, lamunger som hopper og spretter.

Iungsdalshytta

For å komme dit måtte vi krysse elva.

Godt det var bru over elva så vi slapp å vasse, det hadde ikke vært det enkleste å gjøre denne dagen.

Siden jeg ikke hadde vært der tidligere, vet jeg ikke hvor stor denne elva egentlig er sånn vanligvis.

Innen vi kom bort til Iungsdalshytta var sola så si borte, skyene sto i kø.

Vi slo oss ned ved nærmeste bord og gikk inn for å bestille mat for lunsj. Damene kjøpte seg rømmegraut og jeg endte opp med karbonadesmørbrød.