Noen dager hos Bestemor

 

Jeg trengte litt kos etter ferieturen i fjellheimen, så jeg lurte på om de ville være med å bade på Furumo. Jeg kjører heller litt lenger for å bade der jeg trives, enn å bade på Ringeriksbadet på Helgelandsmoen. Det er ikke mange gangene jeg har badet der, men jeg trives ikke der. Sofie trives også veldig godt på Furumo.

Småbarnsforeldre trenger barnepike uten at de skal noe. De trenger å få noen timer for seg selv for å ikke gjøre noen ting, eller gjøre masserart. De måtte tenke litt på det, men slo til på tilbudet om barnefri fra torsdag til lørdag. 

Bestemor og Sofie lå ikke akkurat på latsiden i timene vi fikk til rådighet. Hun sover jo to ganger om dagen og legger seg tidlig, så da må det litt planlegging til for å få til litt. Det hjelper jo ikke akkurat på at hun sover 12-13 timer om natta. Du skjønner at du har sovet lenge når du våkner opp og sjekker telefonen. Da er det melding fra mamman: Sover dere ennå??? Ja vi gjorde visst det gitt.

Når vi skulle ut for å strekke litt på beina så er jo hundene med. Da er de ikke så interessert i å ligge rolig, hjemme vil de heller aiere litt.

Hailey er ikke så ivrig på full fart hele tiden, hun kan ta det litt mer med ro. Og kos sier man ikke nei takk til.

Det er jo kos når noen trenger litt mer enn moralsk støtte for å komme seg opp på beina.

Hailey sitter som stødigheten selv og Sofie er storfornøyd med å kommet seg opp.

Men som alt annet så er det alltid noe annet som trekker her i livet.

Da er det bare for bestemor å følge etter Dua mi for å se hvor vi havner til slutt.

Det ble noen planlagte bilder når hun nærmet seg blomsterbedet. Der blås det ikke, så da kunne jeg ta av lua. 

Når man skal ta bilder av noe på bakken, så må du komme deg ned på bakken.

Harry Potter wanna be.... eller ekte trollmann?

Rører du bestemor, så tryller jeg deg om til en liten hvit mus!

Må nok fundere litt på det...

Dagen etter ble det en skautur på oss. Man må jo finne på litt ute, selv om det ikke er det helt store været.

Blåbær er alltid en vinner for små jenter.

Det beste med blåbærtur er å spise så mye en orker og ikke putte i bøtta.

Nødt til å være glad i slikt turselskap.

Så begynte trøtten å komme, så da måtte vi tenke på veien ned igjen.

Men smilet sitter fremdeles løst