En lørdag i januar

 Når det er januar, vinter, iskaldt med under 20 kuldegrader. Ja man må jo lufte seg litt av like vel. Alltid greit med litt frisk luft. Per Martin hadde lagt ut noen bilder av solnedgang på Røsholmstranda, og hundene kunne trenge en liten luftetur. 

Jeg fant ut at jeg var litt tidlig ute for solnedgangen, men ikke så tidlig ute at jeg rakk å handle først. Da ble det en spontan tur til sauene. Der møtte jeg Sylvia, det er alltid trivelig med en liten prat med henne. Det ble ikke så lange stoppen, for bare fingre er kaldt når en skal ta bilder.

Det ble litt kukosing i samme slengen. Det er lenge siden jeg har vært innom nå. Spørs om jeg må ta med Sofie en dag. Neste uke er det både månedsavslutning og årsavslutning på tapetet. Regnskapet skal stenges på torsdag, så det er ikke sikker det blir noe Sofie tid neste uke. Patran kommer i kveld og blir utover i neste uke, så da er det ikke noe synd på hundene her heller. Da har de selskap om jeg må jobbe lange dager.

Med det nye fjøset så har de fått god plass til både kuer og kviger.

Det har blitt mange slike kvelder når vi er ferdige med det vi skal. Når jeg setter meg i sofaen til kvelds kommer de smygende for å ligge i fanget. Eneste forstyrrelsene resten av kvelden er når jeg må ned for å legge mer ved i ovnen. 

Siden det ikke hadde blitt noe tur på hundene på torsdag så gikk vi rundt hengebrua i går, når jeg hadde spist middag. Det ble bare kaldere og kaldere når jeg gikk. Jeg var glad jeg hadde både ullgenser og boblejakke, enda jeg tenkte at det kanskje ble litt i meste laget med klær. Vottene var jeg veldig glad jeg hadde på meg. Det er egentlig kaldt før jeg har noe på fingrene når jeg er ute på tur.

Det var en iskald fornøyelse på Røsholmstranda i solnedgangen. Enda jeg hadde votter, men jeg hadde jakka som jeg fikk av Patran til jul, og den når ikke nedover rumpa. Ikke hadde jeg husket belte på buksa heller, for jeg hadde gått i joggebukse fra jeg sto. Så når jeg bøyde meg gled jakka opp og buksa ned. Da snor det bitte litt over nedre del av ryggen. Men jeg fikk mange flotte bilder.

Hushjelpen

 

Hushjelpen av Freida McFadden, er en psykologisk thriller som er nominert til årets beste krimbok på Goodreads 2022 Bak lukkede dører får hun med seg alt «Velkommen til oss,» sier Nina Winchester idet jeg tar henne i den elegante, perfekt manikyrerte hånden. Jeg smiler høflig mens jeg ser meg rundt i de flotte omgivelsene. Å jobbe her er min siste sjanse til å starte på nytt.

Akkurat noe krimbok er vel å overdrive, ville vel heller plassert den som en halvhjertet kjærlighetsroman. Ikke spennende og handlingen gikk i veldig langdrag.

Quadrantidene

 

Sporadiske meteorer, eller stjerneskudd om du vil, kan observeres hver eneste natt, men når det er meteorsverm, vil man i en relativt kort periode kunne se betydelig flere meteorer enn ellers. Quadrantidene, en av årets mest aktive meteorsvermer, når sitt høydepunkt mellom 3. og 4. januar med opptil 120 lysglimt i timen. Meteorregnet, som er synlig fra 26. desember til 12. januar, krever ingen spesialutstyr, bare tålmodighet og et mørkt sted. Meteorene stammer fra en død komet. Ved hvert eneste årsskifte lyser himmelen opp med stjerneskudd. Quadrantidene er en meteorsverm som inntreffer i januar hvert år.

Quadrantidenes radiasjonspunkt er α = 231°, δ = +50°. Punktet ligger i det området av himmelen som tidligere var definert som stjernebildet Murkvadranten (Quadrans Muralis), derav navnet. I dag ligger radiasjonspunktet i stjernebildet Bjørnevokteren (Bootes).

På siden til Norsk Meteornettverk kan du se en oversikt over meteorsvermer som ventes. Jeg ble overrasket over hvor mange det er. Mye magisk som skjer over hodene våre, dag og natt. Men det er om natten vi har best forutsetninger for å få øye på dem.

Av og til kan flere meteorer (stjerneskudd) observeres enn vanlig og disse beveger seg fra samme punkt på himmelen. Dette kalles meteorsvermer. Dersom svermen gir mer enn 1000 meteorer i timen, kalles den en meteorstorm. Opphavet til slike meteorsvermer eller meteorstormer er at jorda i sin bane rundt sola av og til krysser banen til små partikler etter kometer. Ulike svermer opptrer således på bestemte tider av året. De fleste partiklene er på størrelse med sandkorn og brenner raskt opp i jordas atmosfære. Fordi partiklene beveger seg parallelt i sin bane, vil meteorene synes å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Svermene har sine navn ut fra hvilket stjernetegn de synes å stråle ut fra.

"Steinar Midtskogen"

Snø på årets første dag

 

Jeg plukket opp Sofie ved middagstid på nyttårsaften, så ble det mye kos før det var på tide å bade og finne senga. Hun og Varga er som erteris. De oppsøker hverandre begge to, og når det er på tide med litt barnetv før det er leggetid, så sitter de i sofaen begge to.

Like før midnatt hørte jeg at hun ropte fra soverommet. Jeg gikk inn til henne og hørte smellene fra Hønefoss. Men siden hun bare maset om jeg hørte smellene også, så spurte jeg om hun ville se rakettene. Ja. Så da slukket vi alt lyset inne og benket oss foran stuevinduet. Etter 5-6 minutter kom den første raketten til værs, 

Etter frokost i dag tidlig så var det fort spørsmål om vi kunne gå ut. Jeg fikk drøyd en times tid, Men da var det bare å kle på for å bevege seg ut i snøhaugen. Jeg begynte å bære litt ved fra skjulet så vi skulle ha det litt varmt resten av dagen og kvelden også. Sofie spadde snø på harde livet.

Oldefar måket også litt snø etter at han har brøytet noe med traktoren, klart vi måtte hjelpe til litt da. Sofie er veldig fornøyd om hun får hjelpe til uansett hva det er egentlig.

Vi begynte å kaste snø opp i lufta, da tok Varga helt av.

Det er ikke innsatsen det skal stå på for å si det sånn,

Kroppsbeherskelse har hun i det minste.

Vatga venter ivrig på at Sofie skal kaste den neste spaden med snø opp i været.

Om Sofie er litt treg med å få snøen opp i lufta så er Varga på for å sjekke.

Skikkelig Pompel og Pilt de der.

Så endelig kaster hun litt snø

Det er flere enn meg som koser meg med mer snø.

Aldri nok for Varga

Kom igjen, kast mer snø...

Litt kipt at hun ikke vil ake, hverken på kjelke eller spark. Jeg synes det er kjempegøy, men hun protesterer. I dag fikk jeg lurt henne opp på sparken, men nei det ble ikke noe aking på den heller. Også så gøy som det er.

Vi var en tur hos oldemor og oldefar på nyttårsaften før vi spiste middag. Så vi stakk innom på verandaen der når vi holdt på ute på formiddagen. Måtte jo ønske dem godt nytt år.

Man trenger ikke være liten for å flate ut i snøhaugen, rulle rundt og få snø nedover nakken.

Oldefar skulle brøyte resten, for plogen hadde gått nede på veien, Da måtte jo traktoren prøvekjøres,

Etter en stund var det på tide å gå inn igjen for å få oss litt mat.

Varga har fast plsss i sofaen på kveldene, men Sofie liker også godt å sitte der når hun skal se litt på tv. 

Ingen vil gi avkall på plassen sin til den andre.

Nå har det nye året startet, så da er det bare å gjøre det beste ut av det! Godt nytt år!