Fjøsstell i uvær

 

Om du trodde dagen var over for latesombondekona og minibudeia etter at vi hadde vært på Nannestad tidligere på dagen. Neida, vi hadde ettermiddagsstellet for bonden og bondekona som koset seg på hyttetur.

Øystein hadde vært der på formiddagen og gjort en god jobb, så det var ikke mye vi trengte å gjøre på ettermiddagen. Han er så omtenksom og har fylt opp kanner så jeg bare kan fylle opp i trauet.

Det er første gangen minibudeia ser kuene siden vi var i skauen i sommer og hilste på dem flere ganger. Så nå var det kos som sto i hodet på henne. Hun hadde knapt fått koset med ei ku på mange måneder.

Kuene koset seg med maten.

Jeg hentet en høygaffel og ga de fire værene som sto inne i fjøset litt mat.

Jeg tok jo noen bilder før jeg begynte å gjøre noe inne.

Minibudeia fant favorittene som ville ha kos, den ene etter den andre.

Jeg hadde tid til litt kos jeg også.

Den helt svarte her kan jeg ikke si jeg har lagt merke til tidligere. 

2434 kommer alltid når hun hører stemmen til Sofie. Hun vil ha kos, og står der lenge for å få både stryk og kløing under haka.

Hun kunne vel blitt i fjøset et par timer til.

Jeg fikk overtalt henne til å starte runden med å si hade til kuene.

Men mellom kuene og bilen er det en stor søledam

Unger og vann er en innertier og siden minibudeia hadde fått mye kukos, så var det veldig fristende å løpe i vanndammen foran fjøset. Kan jeg løpe i vannet, spurte hun og da jeg sa ja så var hun ikke sein om å spurte av gårde.

Jeg ventet egentlig på at hun skulle snuble og havne på magen i søledammen, men hun klarte seg bra.

Hoppe opp og ned så det spruter til alle kanter.

Større glede enn å plaske i vann finnes vel ikke

Så var det full fart igjen

Sofie syntes vi kunne blitt der til det ble mørkt. Hun hadde "the time of her life"

Se på meg bestemor!

Godt innendørs

Tassen får stadig besøk og snart skal han komme på overnattingsbesøk også. 

 Når det stormer rundt veggene og regnet bøtter ned, ja da må man ta en tur til andre som også har litt energi å brenne av inne. Når vi kjørte til Tassen så så vi flere som var på gåtur i det guffene været. Jeg hadde ingen planer om å være ute på tur med hunder i slikt vær.

Merethe og Marius skulle låne Hailey et par uker for å lære Tassen noen hint om oppdragelse. Hailey er tydelig i språket og korrigerer rettferdig. Tassen tok litt av til å begynne med, men når første hilsingen er overstått så går det greit.

Varga finner seg i det meste, og tar igjen omtrent med samme mynt.

Sofie hadde overnattet hos meg fra kvelden før, og ville gjerne være med på besøk til tante Merethe og onkel Marius før hun skulle kjøres hjem på ettermiddagen.

Tassen er veldig flink til å dele.

Han tar seg en pust i bakken innimellom

Varga nyter også sofalivet hos Merethe og Marius. 

Fine Varga som snart er blitt to år allerede. Utrolig hvor fort tiden går. Hun lever ennå litt etter innfallsmetoden, men blir stadig flinkere. Hun har lært seg å krafse på verandadøra når hun skal inn igjen, for det er ikke alltid jeg ser at hun kommer og setter seg utenfor.

Det ble ganske fult i sofaen etter en stund.

Tassen leiker like gjerne med Sofie som med hundene. Han er så glad for besøk.

Tassen blei litt i overkant ivrig og da veltet hele toget og godset trillet til alle kanter.

Tassen prøvde å hjelpe til, men det var ikke Sofie veldig imponert over.

Da er det godt å ha onkel Marius som hjelper til å få alt på plass igjen uten Tassen som medhjelper.

Tassen syntes godt besøket sitt kunne vært litt mer utholdende, han hadde mye mer å gå på.

Solstråla og Lykkepilla

Høsten, den beste årstiden av dem alle

 

Solstråla og Lykkepilla er trivelig å ha på besøk. Da går det i ett fra jeg plukker opp i barnehagen til hun er ferdig badet og klar for senga hjemme hos seg selv. 

I helga ble det overnatting på henne. Det er kos å ha kvelden med henne. Lese litt og skravle litt om hva vi skal dagen etter. Så synger vi litt noen gamle barnesanger, for de nye de har i barnehagen kan ikke jeg. Så når jeg spør Sofie om andre synger sangene mine, nei bare du bestemor...

Nå er hun blitt så stor at du kan få henne til å posere for kamera.

Vi måtte gjøre noe fornuftig også, noe av løvet har begynt å falle av buskene, da trenger man å rake det opp og kjøre det vekk før det blir vått og klissete. Da er det umulig å rake sammen til hauger.

Sofies teori er at bladene treger litt hjelp, det er jo litt gøy å rake i treet isteden.

Så ville hun begraves i lauhaugen, det var ikke min ide.

Ta bilde nå Bestemor!

Det er ikke vanskelig å komme i rett stemning.

Blir snart skikkelig posering og selvutløser på denne her nå tenker jeg. Ikke mange årene til det.

Varga engasjerer seg alltid der det skjer noe.

Det er tydelig at de to storkoser seg i hverandres selskap.

De leiker godt sammen, men noen ganger blir Varga litt i overkant.

Når man skal ta bilder er det essensielt at alle er i godt humør. Ellers kan man bare gi opp med en gang. Det er sjelden det går seg til når det gjelder bilder. 

Kom igjen da, kast blader igjen!

Disse kunne holdt på i evigheter, men jeg begynte å bli sulten. Nevnte at det egentlig var på tide å ta seg en tur inn igjen.

En gang til!

Ja det ble med masse blader inn, fult i håret og de hadde funnet veien på innsiden av dressen. 

Når hun ville begraves, så måtte hun hjelpe til å lage haug med løv hun også.

Tittetei