Marit i fint driv over myene langt inne i Jeppedalen.
Halv åtte i dag tidlig plukket jeg opp Trine Lise i Hønefoss, så satte vi kursen for Hurdalen og til
Jeppedalensledehundkennel. Robert Sørlie var ikke hjemme i dag, men vi fikk låne unghundene hans til en treningsrunde. Team Sørlie kan du følge på
hjemmesiden.
Her klargjøres sleden som jeg og Trine Lise skal kjøre en runde på 36 kilometer. Det var den korte treningsrunden. Med rundt 10 kalde grader så var det greit å ha på seg brukbart med klær når vi satte igang.
De to hundespannene begynner å bli ferdig påselet og hundene viser litt utålmodighet. Totalt så hadde dem 52 hunder og Robert hadde tatt med 12 til løpet i dag, så det var nå igjen endel avlikevel. Men dem var helt stille. Ikke noe uling og hyling på dem nei. Kjempesosiale og kjælene både tisper som hanner.
Unghundene sto tålmodige og ventet på å få på seg sokker.
Så kommer konsentrasjonen sigende og forventningene til dagens tur.
Snøen var ganske skarp i sporet i dag så alle fikk sokker på alle potene sine.
Til tross for kommende "kjendishunder" så var det ikke alle som var like fotogene...
Sokkehaugen som trengs når en skal ut på tur.
Jeg er nå litt sjarmert av de som har blå øyne jeg da...
Så bar det innover i øde skogsmarker med bare lyden av hundene som løp og sleden mot nysnøen.
9 hunder hadde ikke noe problem å få opp bra marsj fart med Trine Lise bak på sleden og meg oppi.
Når løypa flatet ut litt og skauen kom litt på avstand så fikk jeg stå bak og kjøre litt jeg også. Det var kjempegøy og ga mer smak. Kanskje jeg skulle få meg en gammel lederhund og en slede, for resten av spannet har jeg jo allerede...
Vi hadde så tidlig start, så vi fikk med oss soloppgangen på tur innover. Og som alltid når jeg skal på tur så har jeg knall fint vær. Det er yderst sjelden jeg har dårlig vær når jeg skal på uteaktiviteter, selv om de er bestemt i lang tid i forkant.
Imponerende stil på Marine, siste hund til høyre. Her er det ikke snakk om å slakke av på farta når det fornødene skal gjøres. Nei da bruker hun bare framlabbene og heiser seg opp. Bakbeina er ikke nede i bakken i det heletatt.
Farten var også like stor om det kom krappe svinger, så det var bare å holde seg fast og lene seg over til siden.
Med snø på trærne var det bare å dukke unna så en ikke fikk alt i fjeset. Hetta var oppe på dressen, ellers så hadde det vel blitt endel ned over nakken iløpet av turen.
Kan vel ikke helt skjønne dem som foretrekker motorsport...
Hundene merket at det ikke var Gunnar som kjørte, men når Trine Lise smattet litt på dem så "giret dem ned" og full fart til vi tok igjen Marit.
Tusen takk for turen jenter, og om ikke så mange ukene så går turen til Trine Lise for å hilse på de nye avkommene som Robert har fått for en ukes tid siden. 10 stykker ble det denne gangen.
Resten av kvelden skal nytes i sofaen med fyr i ovnen og forhåpentligvis en god film på tv'n.
Kos dere i resten av romjula...
