Så går det i ett

Noen dager er bare sånn at det går i ett fra en slår av vekkeklokka til en dumper ned i sofaen en svipptur før det er på tide å finne senga til kvelds. Innimellom så er jeg skikkelig gammel kjerring, for jeg har merket at jeg er ganske rutinepreget når det kommer til det som skjer i dagliglivet. Jeg blir ikke akkurat helt satt ut om det skulle slumpe til noe uforutsett, men om det er glede eller slit ... nja.

Patran har åpenskolekveld i dag, så jeg passet på å handle etter jobb. Da er helgehandelen unnagjort for denne uka. Litt lørdagssnop ble det med hjem også, til tross for at jeg hadde fått påskemarsipanegg på jobben i dag. Rune var litt slukøret for å ha vekket meg i går morres, så for at jeg ikke skulle hevne meg så fikk jeg påskegodt. Det var så knallgodt at jeg rakk ikke å ta bilde av det engang, jeg hadde nemlig intensjoner om det. Tomt papir er vel heller ikke det helt store å ta bilde av, kan fort forbindes med søppel. 

Den store vårfølelsen var ikke framme i dag, for nå kom det jammen meg noen snøfiller igjen. Men i morgen er det lovet solskinn. Tok opp slaktebein fra fryseren i ettermiddag, så har dem noe å kose seg med i sola i morgen når de venter på at jeg skal komme hjem. Lenge siden sist de fikk noe bein nå, tror jammen det var før snøen kom jeg. Tipper det blir stas for dem.

På jobben har jeg startet med å få mye som bare finnes på papir inscannet og lagret i mapper på serveren istedet. Jeg har to rolige uker når månedavslutningen er over, så da må jeg få unna alt annet som ikke har noe frist å bli ferdig med. I morgen skal jeg omettikere grønskekverk, og forhåpentligvis scannet en god bunke med salgsordre i tillegg til mine faste gjøremål. Utrolig hva man får unna om man går inn for å være litt i overkant effektiv serru.

Neste uke er det spådd mange varmegrader, så nå forsvinner nok skiføret ganske raskt. Det er litt synd, for vi har jo hatt en helt utrolig vinter i år. Tror nok det meste av vinteren er over når påsken er over jeg. Da er det april og den andre vårmåneden har startet. Herlig tid vi har i møte, bortsett fra søle og pollen.

I kveld er det gift ved første blikk igjen på tvNorge, det følger jeg med på. Undrer meg bitte litt over matchene de gjør, for de er ganske ulike disse parene. Men det som overrasker mest er hvor lite innstilt enkelte av deltakerene er på at de skal få ting til å fungere. Noen er jo så fikserte på alt som ikke stemmer. Nå har de kommet så langt at de skal flytte sammen og dagliglivet virkelig skal starte. Men noen kjente gnisninger allerede på bryllupsreisen. 

Jeg er nok litt tvslave blitt, for det blir veldig mye data på jobb, da er det greit å gjøre noe annet på kveldene. Noe bilderedigering blir det, litt ytring av hverdagslige sysler her. Noen andre små prosjekter har jeg også på gang, så en får se om det bringer resultater på sikt. Jeg håper jo det. 

Da er det bare å nyte kvelden og våren videre...

På leit etter overskrift

Dagen startet litt tidligere enn jeg hadde tenkt i dag, men sånn går det når en har kolleger som sørger for at en ikke trenger vekkeklokke på fridagen sin. Jeg gikk å la meg igjen, men en halvtime er ikke mye å sovne på igjen. 

Vel avlevert Patran på skolen i forholdsvis mange kuldegrader, så var det bare å vente på at sola skulle finne fram og varme opp temperaturen litt. Pappa skulle ut og kikke til kalven, så da ble jeg like godt med. Glemte helt fotoapparatet da det ble bråbestemt, så jeg får slå følge til helga og ta noen bilder tenker jeg. For gjett om den hadde vokst!

Det gjør ikke akkurat noe med slikt vær når en har fri fra jobb. Jeg puslet litt ute og tømte Vectran for det jeg skulle ha i den, flyttet inn i Astran for det er så kipt å plutselig skulle ha noe som er i den andre bilen. Vectran skal vrakes, så er det noen deler du har lyst på er det bare å si ifra.

Kan jo ikke annet enn å knipse litt bilder i dag når det er så flott vær, da er det greit å lage et lite lager for mindre fotogene  dager. Men først må jeg bruke opp noen av bildene jeg tok i helga, for Merethe klippet hundene. Så da kan en ikke blande klippede og uklippede hundebilder. For at ikke Ronja skulle være den eneste som var uklippet så fikk hun en runde med maskinen i dag. Så nå er de bra alle sammen.

Egentlig skulle jeg på Vikefjelløpet på lørdag, men så sov jeg helt til halv ti! Det har ikke skjedd på flere år at jeg ikke er våken i åttetiden, så det var sikkert en mening med det. Om jeg skulle dratt dit da, så hadde vel de fleste kommet i mål før jeg var der i og med at mange av løperne hadde startet allerede kvelden før. Bedre lykke neste år.

Om planene ikke står i kø framover, så skjer det da bitte litt innimellom, men det får jeg ta når de dukker opp. Blir ikke så spennende om jeg har lagt ut hele kalenderen i forkant. Noen ganger er jeg litt på etterskudd med bilder, så da kommer det ikke den dagen det skjer heller, men noen dager etter.

Litt utpå dagen ble det nesten varmegrader og skiene kunne finnes fram. Mars er en herlig tid, før det blir klinete og før pollenet kommer rekende med vinden. Skiføret holder seg og det er egentlig bare å nyte solveggen når en kan. Det er store snøskavler på gårdsplassen, men med bare en ukes tid til påske så minker det nok på dem tenker jeg. 

Etter påske kan jeg reise innom og plukke ned bildet mitt fra utstillingen i Veienkulturminnespark, så får jeg se hva jeg gjør med det. Om det ender her eller i Hønefoss kirke som det er bilde av. Må si jeg er litt fornøyd med å bli plukket ut til å delta der.

Lady er blitt skikkelig gammel og grå nå i vinter. Synes hun har blitt tynnere også, så det er nok ikke veldig lenge til jeg får ha henne tror jeg. Men når jeg finner fram skiene så er det full fart fortsatt, men ikke "til evig tid" som det var tidligere, men hun holder bra følge på rundene på jordet. 

Mounty har fått sin dose med grå hår rundt snuta han også, bikker snart mot veteran han også. Kanskje jeg skal tørke litt støv av han og stille han til høsten når jeg avlikevel skal avgårde med Hailey? 

Nå som Leif er på guttetur igjen så har jeg Hailey i senga, det er noe hun stortrives med. Ronja synes jeg har det for kaldt på rommet, da jeg sover med vinduet åpent. Hun ligger under dyna med hele seg, til og med snuta. Noen kvelder nekter hun å være med inn på soverommet til og med. Hailey starter under dyna, men trekker seg litt og litt utenfor iløpet av natta. 

To som virkelig har funnet hverandre er Tessy og Hailey. Der er det mye leiking iløpet av dagen. I alle fall når jeg er hjemme. Tror nok de leiker endel i hundegården også, iallefall nå som det stadig blir varmere om dagene. Resten av dagen nå tror jeg at jeg bruker på tv'n, så får en gjøre en innsats på jobb i morgen. 

Om en ukes tid er det både klokkestilling og påskeferie, så da er det bare å nyte late dager og skiturer før snøen forsvinner.

Hvordan en verner ble hater

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve "berikelsen"

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkre og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm. Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress. Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting. Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.

5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.

10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse! Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!

18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!

22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken. Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold. Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!

2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem? Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.

For noen idioter!

5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?

Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.

11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.

12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt! Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.

15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.

20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen. Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.

25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.

Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt. Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp! Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.

28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.

4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.

5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag. De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene. Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser. 

Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.

11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.

16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!

17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!

18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.

2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.

11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.

12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.

13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.

14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste hælvete og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret. Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må «berikelsen» bare komme!

Tekst : John Kyrre Fjeldvik

Hønefoss jernbanestasjon

Nesten som Sesam stasjon...? Hønefoss stasjon ligger 96,8 meter over havet. Avstanden fra Oslo S er 89,57 kilometer regnet over Roa og 112,8 kilometer over Drammen. Stasjonen ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen sto ferdig. Nåværende stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1909 ved Bergensbanens åpning. De fleste av Bergensbanens tog har blitt kjørt over Drammen i stedet for over Roa siden slutten av 1980-tallet. Selv om avstanden er ca 23 kilometer lenger til Oslo over Drammen er kjøretiden omtrent den samme for begge strekningene. Billetter må kjøpes på togene, bestilles via NSBs kundetelefon.

Alle har vel hør om den berømmelige Ringeriksbanen? Stasjonen planlegges for bruk i 50 til 100 år. Utformingen må derfor være langsiktig og fleksibel. Når Ringeriksbanen er ferdig møtes fem jernbanelinjer på Hønefoss stasjon. Med persontog på flere av banene i fremtiden blir Hønefoss et naturlig byttepunkt. Det er i dag bred enighet om at en bærekraftig by- og tettstedsutvikling ikke kan basere seg på privatbilisme. Det gjelder både utslipp og arealbeslag. Det er ikke mangel på arealer, men en bærekraftig bystruktur er avhengig av korte avstander. Vi står derfor på solid faglig grunn når vi anbefaler å utvikle stasjonen i Hønefoss sentrum, hevder Börje Karlsson planleggingsleder Hønefoss Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Jeg har ikke stor tro på at noe Ringeriksbane kommer egentlig, men bare vi får en ny vei som er funksjonell over Sollihøgda skal jeg være fornøyd. De har vel snart skjønt at landsbygda ikke egner seg til kollektivtransport, og retning Sokna er ikke noe unntak. Jeg er avhengig av bilen min, uansett hva jeg skal.

Med 8 avganger fra Sokna på ukedagene klokka 0550 som første og klokka 1630 som siste. Om jeg skal hjem så har jeg 8 andre avganger og velge mellom. Den første klokka 0800 og den siste klokka 1715. Det sier seg selv at de eneste disse bussene passer for er skoleunger og pensjonister.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Største stigning/fall: 55 o/oo på Flåmsbana

Høyeste punkt i dag: 1237 m.o.h. inne i Finsetunnelen på Bergensbanen

Lengste tunnel: Romeriksporten på Gardermobanen, 14580 meter

Lengste rette strekning: I Kvineshei tunnel på Sørlandsbanen, 9020 meter rett spor

Lengste jernbanebru i dag: Bru over Strømsøløpet i Drammen, 454 meter lang

Laveste punkt: 14,9 meter under havoverflaten i Bærumstunnelen

Nordligste punkt: Ved Ofotbanens kilometer 6,80 mellom Narvik og Straumsnes stasjoner, 68 gr. 27,6" nord

Tettest trafikkerte enkeltspor: Bergen - Arna

Tettest trafikkerte dobbeltspor: Oslo S - Skøyen

Norsk Jernbanemuseum ble etablert i Hamar i 1896 - 42 år etter at den første, norske jernbanestrekningen ble åpnet. Museet har en unik samling fra norsk jernbanehistorie.

Det var et diesellokomotiv som kjørte fram og tilbake når vi var der. Flott bråk for Hailey som fulgte fascinert med når det leet seg uten at hun oppdaget lokføreren. Ble to små bjeff for å forsikre seg om at det ikke bjeffet tilbake.

Jeg hadde et håp om at det hadde kommet et ordentlig tog, men så flaks hadde jeg ikke. Til tross for at jeg har bodd side om side med Bergensbanen hele livet så har jeg ingen anelse om når det kommer et tog den ene eller den andre retningen. Neste gang skal jeg sjekke rutetabellen før vi drar hjemmefra.

Fra stasjonsområdet har du en utrolig utsikt ut over byen.