onsdag 8. mai 2019

Brytekamp uten dommer


Bursdagen nærmer seg raskt for dronninga i hurven. Hun er den eldste av kattene, men den minste i størrelse. Kanskje ikke så rart når de to andre er barske menn.


Det er ikke ofte de har skikkelig brytekamp, som regel løper de etter hverandre i full fart. Daisey lar seg ikke vippe av pinnen når Oliver ypper opp. Det var helt lydløst, så det var nok bare leik. De har jo ingen grunn til å krangle, for det er ingenting å krangle om. 


På jobben er jeg ferdig med min del av månedsoppgjøret og jeg har litt roligere tider framover. Med en som har sluttet og to som er sykemeldte så er det nok å henge fingrene i for hvermansen. I morgen og fredag er det spådd regnvær, så da kan det bli så som så med langturer for hundene. Jeg må jo si at regnvær ikke er mitt sterkeste turvær. Men ut må man.  


Pusekattene liker ikke våt bakke noe særlig de heller. Da løper de raskt og rister på potene. Full rundvask når de kommer inn for å tørke. Nå som pappa har pløyd ferdig så blir det vil noen skikkelig sølelabber huset rundt etter hundene også tenker jeg. Da er det ikke noe vits i å dra fram vaskebøtta før lørdag denne uka.


Pollenet er ferdig for min del, så jeg tenkte å ta en skikkelig vask i helga. Greit å få bort det vesle som er før en skal vaske verandaen så jeg får ut hagemøblene. Tror det er første året i år som jeg ikke har tatt de på plass før pollenet er ferdig for våren. 


Ellers er det ikke mye som skjer akkurat nå, det går mot nok en helg uten planer. Men en finner alltids på noe å gjøre, om ikke annet en tur med hunder og fotoapparatet. Har fremdeles bilder fra siste gangen jeg var på Lambifabrikken for å sjekke ut de nyeste lammene. Nå er de vel ferdige med å lamme alle søyene. Bare det blir litt grønnere ute så blir det vel en tur til for å ta bilder av dem ute på beite sammen med søyene.


Har endel bilder fra Holleiaturen med hundene tidligere i uka også. Da dumpet jeg innom en gruve jeg ikke visste om og jeg fant en gammel gruve vei også som jeg ikke har vært på tidligere. Litt rart det der så mye som jeg har tuslet rundt i disse traktene opp gjennom årene. Jeg gikk nemlig utenom stier og da er det utrolig hva man får se.


Har startet på et uka som gikk innlegg, det er ikke så ofte jeg har. Må jo ha litt variasjon, for nå kommer det til å bli mange turinnlegg utover sommeren. Det er allerede avtalt endel fjellturer i mai, i juni skal jeg på telttur og ikke minst så skal jeg og Patran på ferietur ei uke. Tror denne sommeren og høsten blir utrolig flott, så nå er det bare å krysse fingrene for at jeg har værgudene med meg. Regngudene kan klare seg til dager jeg ikke er på tur eller om nettene i det minste. For så tørr sommer som var i fjor vil jeg ikke ha igjen.


I dag kunne en lese i lokalavisa at det skal bli en nettside for alle lokale turmål. "Tommy Støa (46) brenner for å få folk ut til turmålene i distriktet vårt. I april fikk han 80.000 kroner i støtte til å gjøre det gjennom nettsiden ringtur.no og de pengene er så å si brukt opp allerede. Men Tommy skal ikke tjene en krone på prosjektet." Den første turen skal visst være Lagmannskollen, så det er godt jeg har vært der allerede i år. 


Kan ikke folk bare gå selv da, en trenger da ikke vise fram alle flotte steder? Jeg har ikke lyst til at "alle andre" skal gå i kø til mine steder. Men det betyr jo bare at en må gå litt andre steder enn de som blir annonsert på denne siden. Hadde vel egentlig håpet att denne ut på tur trenden hadde mistet interessen litt på sikt jeg da. Men det ser heller ut til at det tar mer av enn noen sinne. Fordelen er at en slett ikke trenger å følge de opptråkkede stiene, man kan faktisk gå skauleis eller rett og slett bare nyte fjellet.


Kilometerne mine for mai måned ligger jeg godt igang med, til tross for litt haggelskurer og småsurt vær, pollenplager og litt annet. Ikke sikkert det blir så mange langturer i juli om det blir 30 varmegrader og steikende sol. Da er det til og med varmt på fjellet.


Snart er det helg og da er det bare å nyte to fridager uten vekkeklokke. Selv om man ikke sover så lenge, så er det greit å ikke bli vekket noen dager i uka.


søndag 5. mai 2019

Hageprosjekt


Lurven har skaffet seg sin egen utkikkspost. Ingen stor fare med at det skal bli noe særlig konkurranse på den her plassen.


Kan bli litt spennende å se hvordan det går når jeg skal plante blomster i kassene i år. Skal jeg så så bør jeg kjøpe frø snart, men plantene kan jeg trygt vente noen uker før jeg går til anskaffelse av.


Avokadosteinen jeg plantet har begynt å spire etter noen uker i vann. Kan jo hende det blir et tre av det innen jeg dør.


Tomatplantene blir det nok endel av i år også. Ser ut til at de klarer seg ennå i alle fall.


Frøene jeg skrapet ut av chilli og paprikaer har også en enorm spirevilje. Det er ikke så godt å se forskjell på hvem som er hva ennå. Håper de blir litt forskjell på dem etterhvert når de blir større.


Det er slitsomt å være sånn gartnerspire.


Litt møkkete blir man også.


Reinhold er viktig, særlig når man er katt. Mye tid som går med til vasking etter både hagearbeid og musejakt.


Liste #18


Ting jeg er fornøyd med og som jeg ikke vil forandre på. Legg inn en påminnelse på telefonen eller i kalenderen så jeg husker på å lese den her listen igjen om et år. Så jeg ikke glemmer hvor fantastisk jeg er og alt jeg kan være stolt over.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 4. mai 2019

Røsholmstranda


Før sesongen starter er det ikke særlig folksomt på Røsholmstranda og det går faktisk ann å ta med seg fotoapparatet og nyte solnedgangen i strandkanten.


Tessy koser seg når hun får være med på tur aleine.


Litt rart det der når en skal ta bilder av solnedgangen. Sola står høyt på himmelen, men når den først begynner å nærme seg horisonten så går det veldig raskt før den er borte og kvelden senker seg.


Solnedgang andre steder enn ved vannet er liksom ikke like stemningsfylt, men Sangthanshelga skal jeg prøve solnedgang på fjellet. Så herved er det bestilt nydelig vær og solskinn natt til 22. juni. Bare å glede seg. Sola skal gå ned 2250 den kvelden og står opp igjen 0353 lørdag morgen, så det blir en kort natt på meg. Men en kan jo sove litt når sola har stått opp.


Kanskje jeg får gardere meg å finne et fjell med vann på toppen så jeg kan få litt "sjø"idyll. På torsdag fikk jeg bekreftet at jeg får leonberger til sommeren, så da må jeg få unna overnattingsturen på fjellet før juli da jeg skal hente den.


Går en sol ned for deg, så stå ikke og se mot vest. Se mot øst.

fredag 3. mai 2019

Lagmannskollen 561 MOH


Det er herlig framover nå som det så si er bart alle steder og det er bare å legge ivei oppover lia. Årets første orm ble observert, rimelig sikker på at det var en stålorm. 


 Stålorm er en øgleart . Den kan bli drøyt 40 cm lang, er stålgrå eller kobberbrun med en skjør hale, som lett kastes av. Mangler lemmer og tas derfor ofte for være en slange. Lever av meitemark og snegler og er hovedsakelig et skumringsdyr. Stålormen er helt ufarlig. Ungene fødes i en hinne som de kort tid etter fødselen kryper ut av. I Norge mest kjent fra Sør- og Østlandet, men kan muligens finnes så langt nord som til Trøndelag.


Det er ikke første gangen jeg er på Lagmannskollen, men jeg har vel aldri gått samme stien hele veien både opp og ned. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit heller, det ble litt bråbestemt når jeg kjørte forbi parkeringen. Det er ikke så langt i avstand, men bratt.


Jeg skulle teste de nye joggeskoene hvordan de egentlig er i terrenget. Det viste seg at de var rimelig glatte her som det var såpass bratt. Jeg gikk sporet til venstre på veien opp, og i etterkant så skulle jeg gått der ned igjen også. Det er rimelig ulent til tider på det bratteste. Men egentlig så har jeg ikke tenkt å gå til et sted to ganger i år, så jeg må vel bevege meg på noen ukjente steder i år også regner jeg med.


Når vi kom opp så ble de obligatoriske bildene tatt med mobilen for anledningen. Det blås ganske bra på toppen, så da var jeg glad for at jeg hadde tatt med meg jakke. Fra bilen hadde jeg den på meg, men den ble raskt knytt rundt livet når oppoverbakken startet ved parkeringen og varte helt til toppen. 2 kilometer oppover.


Når det er bok i postkasse på toppen så må en jo signere at en har vært der. Det viste seg at det hadde vært noen andre der også i går. Fra toppen er det god utsikt til flere forskjellige fjell og ikke minst rett ned på Sognevannet. Hundene satte pris på en hvil på toppen, for det gikk ganske jevnt oppover.


Jeg satte meg ned litt for å nyte utsikten, så om du ikke har vært der kan du jo ta en liten tur. Det er jo ikke lange biten fra veien, så det er greit etter jobben.


Sognevannet


Så er det bare å lade opp til sommeren kommer nå som årets første filoler er observert.

torsdag 2. mai 2019

Borgergrenda Lykkeland


Idyll i Borgergrenda, og jeg har en følelse av at det ikke blir siste gangen jeg tar en liten svipptur innom hos Kjersti og Lars Birger.


Du veit du har vært litt mye på besøk når husets "herre" lurer på når Lillian kommer igjen. Om Lillian kommer snart? Må jo si at det er bedre enn at jeg får høre... æsj kommer hun nå igjen!!! Ja for jeg skal jo ikke ha valp engang, til tross for at Kjersti stadig selger inn labrador både som rase og valp. 


Gant er en kjempeflink valpepike/onkel for valpene. Inviterte valpen til leik og den svarte og jammen ble det ikke en liten valpevals på plenen.


Det ble i overkant av hundre bilder, så da er det vel med hard hånd en må prioritere noen av dem. Men kan nok tenke meg at Kjersti aller helst ville se alle sammen.


Ganske freidige disse små.


Kjærlig mor Chilli, kanskje dette er den nye Frida som skal komme i hus?


Ser nesten ut som Gant har hatt litt kontakt med pusene, men alt synes jo på svarte ting...


En kommende utstillingsstjerne. Den stiller seg opp helt naturlig og uoppfordret.


Åpen melkebar må man benytte seg av.


Det er ikke mange månedene før de er like store! De vokser så fort!


To småpelser på oppdagelses tur nedover i hagen


Den ene tispa er skikkelig mørkebrun, så om den blir bra så håper jeg det blir Frida.


Innkalling sitter som et skudd allerede.


Kan jo ikke annet enn å bli valpesyk når en ser slike flotte valper på 4 uker. Det er nå det skjer framover, en rivende utvikling fram til leveringen.


Sitt og bli


Etterhvert som de ble litt slitne så sovnet de i fanget til Patran. 


Siste sup før trøtten kommer.


Bare å suge seg fast og håpe på at det ikke glipper.


Sånne er de koseligste valpebildene synes jeg. Tålmodig mor og salige valper.


Vel bekomme


Lite skjønne disse her da...