Tungehøgda

Det er ikke alle turmålene som er like godt merket som de her i Strømsoddbygda med utgangspunkt ved Frisvannet. Men jeg klarte å miste stien avlikevel jeg. Langt opp i skauen så var det endel hogstfelt og da er det ikke så greit å skulle finne fram når en aldri har vært der tidligere. Men man skal ikke klage så sant man finner tilbake til bilen før det er mørkt.

Jeg suset litt fram og tilbake, men noe som lignet på sti fant jeg ikke igjen. Så da svingte jeg rett til venstre for å komme ned til Frisvannet. Det er fort gjort å svinge litt mye til høyre og da blir det brått veldig langt til bilen igjen. 

Jeg parkerte ved søppeldunkene ved bomveien rett ved Frisvannet. Fulgte veien noen hundre meter før det går av en sti til høyre, rett oppover lia til Hølkollen. Hølkollen har jeg vært før, men siden det bare er en kilometer opp omtrent, så tenkte jeg å gå litt lenger innover i helga. Tungahøgda sto det på skiltet og Tungahøgda tenkte jeg var et passelig turmål. 

Det tok ikke lange tiden før det var bare å kaste jakka. Til tross for at det blås litt kald nordavind så er det ikke noe problem å holde varmen oppover her. Lettere høyt tempo i starten, så er en på glid. Det var ikke en snøflekk å se på turen, så det tyder bra på planen om to uker for å komme oss til Lauskardfjell  med Hilde. Vi skulle så kjønt dit i høst, men måtte gi opp da det var litt i overkant mye snø på toppen for Ronja. Jo jeg skal innrømme at jeg var litt småsliten selv også etter å vabbe oss oppover. 

Stakk opp to orrhaner så da regnet jeg med at de hadde noen fruer i nærheten som kanskje lå på reir. 

Hjelper på motivasjonen når en får litt utsikt når en snur seg litt. Angret litt for at jeg ikke hadde tatt med meg noe drikke, for det var ganske varmt der vinden ikke fikk tak og sola steika.

Det kom en elg tuslende og krysset stien rett foran oss. Ser du elgen midt i bildet? Det er så synd jeg hadde med meg det nye kamera, ellers hadde det blitt mange bilder der elgen. Bilder hvor den faktisk hadde syntes. Men det nye kamera er så trekt.

Første belønning er utsikten over Frisvatnet, der er det krakk å hvile seg på. Postkasse med loggbok så en kan dokumentere at en har vært der. Alltid gøy med bøker en kan skrive seg inn i og lese litt i for å se hvem som har vært der tidligere.

Tessy, Hailey og Mounty nyter utsikten til en forandring. Det var litt godt når en satte seg og bare kan nyte utsikten. Egentlig burde en gått opp der oftere, for det er en av de flotteste plassene og bare sitte å titte. 

Synd det viste seg at det ikke var noe eldorado videre innover så en kunne gått denne runden flere ganger. Men man kan jo gå fram og tilbake da, men det er jo ikke så morsomt heller. 

Det er ikke så ofte jeg har vært på tur med så mange hvite topper rundt der jeg er. Men klart når det snør i lavlandet langt inn i mai, da snør det jo mer på fjellet. Ikke sikkert det blir bart innover i fjellheimen før langt inn i juli kanskje...

Fordelen med værsituasjonen er at det ikke er noe problemer med tørste hunder, eller varme hunder. Her er det plenty med avkjølingsmuligheter og tørsteslukkere.

Stien var godt merket hele tiden med både bånd og varder en kan følge etter. Et veiskilt i ny og ne som fortalte hvor de forskjellige stiene ender opp. 

Men så startet problemene. Store hogstflater åpenbarte seg og jeg antok at jeg skulle til høyeste punktet som jeg så herfra. For Tungehøgda er et høydedrag innover mot Bukollen, så det er vel å gå litt på magefølelsen. 

Nytt stiskilt og det var bare å fortsette mot Tungehøgda. Det gikk også ned en sti mot Frisvannet, som jeg tenkte jeg kunne gå når jeg skulle tilbake for å få en runde ut av det. Men etter som jeg gikk innover så fant jeg ut at jeg skulle bushe litt isteden så det ble en runde uten noe fram og tilbake.

Hailey leder ann, men om hun følger sti er ikke helt sikkert. Hun leder bare ann fordi hun tilfeldigvis går foran. Andre hunder har en viss formening for det har stort sett gått andre der før oss. Men etter boka å dømme så hadde det ikke vært noen her etter at det var bart så det ut til. Men elgen hadde vært veldig iherdig her, så jeg mistenkte at hun fulgte elgspor mesteparten av tiden.

Når en så bakover der vi kom fra så var det vel ikke antydning til noen veldig godt opptråkket sti i alle fall. Men vi holdt oss nå på toppen av åskammen i det minste. Det verste når man går slik er om en slipper seg for langt ned i dalsiden så en må krabbe opp igjen for å komme fram. Det er ikke til å komme fra at det plutselig er stup bratt og glatt så en ikke har noen sjanse til å komme seg videre nedover.

Sjekket kartet på mobilen og fant ut at det var lurt om jeg begynte å svinge nedover mot Frisvannet og ikke fortsette rett fram mot Buvannet. Skulle jeg gått den lange runden og veien tilbake så burde jeg i det minste hatt med meg drikke og litt mat kanskje. Så da ble det bushing for å komme seg ned til en sti eller en vei som går langs Frisvannet.

Der er Buvannet og Bukollen. Og da var det litt fristende å dokumenter zoomen på det nye kamera...

Bare se selv! Jepp det er fjelltoppen som var langt unna på forrige bilde.

Hadde det vært folk der så hadde jeg sett dem.

Så var vi i kjent busheterreng, det er slik det stort sett ser ut når en synes en er lur og skal ta en liten snarvei.

Buvannet med ei flomstor elv buldrende nedover. Det var vel nå en skulle vært oppover Fjellelva for å sett på vårflommen. Men det kan være litt snø oppover stien der så det kan være glatt eller tilnærmet vabbing. For snøen er helt sikkert råtten om den er der.

Hundene var nok litt småslitne, så når jeg stoppet for å ta bilder eller sjekke litt kart så satte de seg ned de også. Sikkert varmt for dem med full vinterpels ennå. De har ikke røytet skikkelig, så det er nok ikke noen nytelse. Kan hende de setter igang med røyting nå, ja om det ikke kommer mer snø da?

Det lureste føltes å følge bekken nedover, da kom vi rett ned på en vei. Men klok av skade så bekker ta en rett ned valg og der er det ikke noe rett ned valg for en tobeint eller firbeinte for den saks skyld.

Så kom vi ned på veien som var merket, men her hadde de jammen hogget seg vinterved uten å kviste den, for å si det sånn. Slik kvistekøss er det enkelt å komme gjennom med tre hunder i bånd som sitter sammen. En hund som konsekvent jobber seg over og Tessy som konsekvent krabber under. Ikke er det bare å gå rundt heller.

Men den som gir seg har tapt, etterhvert så var det helt grei vei å følge ned til grusveien som gikk langs vannet.

Endelig nådde vi Langodden og for et idyllisk sted å ha hytte. Her kunne det faktisk fristet å ha hytte. Ei lita tømmerkoie helt i vannkanten til Frisvannet.

Vi gikk ned så hundene skulle få seg litt avkjøling og drikke litt.

Herlig

Så er det bare å følge veien til vi kom til stien som går langs vannet før dammen.

Blåveisen strakk seg standhaftig mot sola

Begynner å få litt dreisen på det nye kamera nå, så det er vel håp. Det er mye lettere å ha med seg på tur enn speilrefleksen i alle fall.

Noen som har lyst til å være med opp på Bukollen 17. mai? 

Frisvannsdammen

Flott tur med de firbeinte for opplading til nok ei arbeidsuke, og denne gangen kun med 4 arbeidsdager. Med slik klatretur så klarner en tankene og frustrasjonen slipper gradvis taket. Nå er det bare å glede seg til sommeren kommer og ikke minst alle fjellturene til høsten. 

Man kommer ikke langt med frustrasjon, men det er rart hvordan den ubevisst trenger seg på til tider. Men det sitter mellom ørene, tankene styrer hvordan en har det, så det er bare å være litt bevisst på tankene en har for å få en flott ny dag. Og jeg har bestemt at denne sommeren her skal bli den beste jeg har hatt noen sinne! SÅ sånn er det med den saken! Snaue tre uker så blir livet vidunderlig på alle punkter har jeg bestemt! 1. juni starter nemlig sommeren.

Uka som gikk

Det er lenge siden jeg har hatt et "uka som gikk" innlegg. Eller "uka som har gått" heter det kanskje... På søndag viste almanakken at det var en helt åpen uke, ikke en eneste ting som var planlagt den kommende uka. Ingenting som skulle skje, bare en vanlig hverdag. 

Da burde det være enkelt med en oppsummering, for da kunne jeg vært ferdig her og nå. Men som de fleste som har et liv skjønner, så står faktisk ikke alt en gjør i noen almanakk. Det aller meste av hva man bedriver tiden med står ikke skrevet noen steder. Det er den såkalte hverdagen. Hverdagen som kan bestå av både oppturer og nedturer. Forhåpentligvis flest oppturer, ellers kommer man langt ned i kjelleren om uka er preget av nedturer.

Så er det bare å ta fatt på det som har skjedd i uka som har vært. Ikke særlig spennende uke, men en god hverdagslig uke uten de store opp eller nedturene. Er ikke det ukene stort sett er?

MANDAG

For en dag, det var spådd snø, men her regnet det bare når jeg sto opp. På vei til jobb så begynte det å snø og det snødde mer eller mindre hele dagen. I alle fall i lufta, men det la seg ikke på bakken. Godt er det i og med at jeg har sommerdekk. Det har vel de fleste så langt ut i mai måned. Månedsoppgjøret er snart ferdig for min del, men i og med at jeg har halv dag på mandager så er det ikke alt jeg hadde tenkt å få til som jeg rekker. Skikkelig surt blås det ute, så det var godt å komme hjem for å fyre i ovnen etter jobb. Til tross for dårlig vær så ble det en runde rundt hengebrua på hundene. Dagens middag ble Amerikansk gryterett i pitabrød. Resten av kvelden ble det både klesvask og Viaplay titting, så nå er jeg og Patran ferdig med sesong 11 av Criminal Minds. 

TIRSDAG

Varmen kom delvis tilbake, det ble nå i det minste knapt to sifferet rødt når jeg dro hjem fra jobb. Sola tittet fram og det ble riktig så trivelig etterhvert. Middagen ble kylling fra Stange med bacon og urtesmør med asparges og fløtegratinerte poteter. Siden det var spådd regn seinere i uka la jeg i vei oppover Holleia med hundene i kveldinga. Bommet litt på veien, det vil si jeg trodde jeg hadde kommet inn på en sti, men den dukket ikke opp før etter en god stund. Dermed ble det en skikkelig runde på oss. Litt tv titting før det var å finne senga og gjøre seg klar til en ny arbeidsdag.

ONSDAG

Solskinn fra jeg sto opp og det ble utelunsj på jobb igjen. Det er godt når været tillater å sitte ute den halvtimen. Fredelig og en får dagens dose med D-vitamin. Etter at kattene hadde hver sine utenetter er de blitt riktig så flinke til å stille opp for å inn igjen når jeg roper på dem. 5 minutter også sitter de som perler på en snor på verandaen. I dag ble det pepperbiff, salat og rester av de fløtegratinerte potetene til middag. Turen med hundene gikk ut til Veme og tilbake. 

TORSDAG

Den varmen ble jammen kortvarig, for det lå snø på bakken i dag tidlig. Det snødde litt når jeg sto opp også, men det gikk forholdsvis raskt over til regn utover dagen. Og det fortsatte å bøtte ned utover ettermiddagen og kvelden. Hundene var kliss våte når jeg tok de inn når jeg kom fra jobb, så det var ikke noe mas om tur etter middagen. Jeg synes egentlig det var helt greit med karbonadesmørbrød og fyr i ovnen isteden. Men litt energi må man forbrenne, så jeg gikk i kjelleren der treningsbenken står. Tror vel ikke jeg har brukt den på et halvt års tid. Det er ikke ofte jeg bruker den når det er skiføre, da får en nok trening på skiturer. Men når det er bart så blir det mest gåturer og det gagner armene lite. Men nå skulle jeg altså prøve meg litt igjen. Jeg gikk for de vektene som var på den, men det var ikke mange gangene det holdt nå nei. Så det er bare å starte opp igjen med det. Bikinikropp eller ei, det er helt greit å ikke ha grevinneheng eller englevinger i alle fall!

FREDAG

Denne uka her har føltes som den var minst to uker lang. Det ble liksom aldri fredag eller noe håp om ei helg innen rekkevidde. Godt det bare er fire arbeidsdager neste uke igjen. Det hjelper godt på med noen helligdager i mai. Middagen i dag ble biff og pomfrikuler.  Det var absolutt påkrevet med en vask her også, og etterpå var det så opphold i regnværet at jeg lurte meg rundt om hengebrua. Satte på noen pledd og filleryer til vask i maskinen. Hadde egentlig tenkt å vente til pollenet var ferdig så de kunne tørke ute. Men når det er så nustrint at en fyrer i oven, da kan en like godt tørke dem inne. Det gikk helt fint uten at det kom noe regn. Når vi var inne igjen så kom det både den ene og den andre skura, så jeg har tydeligvis fortsatt litt makt over regnet når det ikke skal komme. Det er veldig sjelden jeg har dårlig vær på tur når jeg har planlagt det. Etter turen hadde jeg sjukt lyst på pistisjis og peanøtter, så da ble det en tur på Kiwi på Sokna. Det er der de har den beste pistisjisen.

LØRDAG

Helg og jeg våknet til regnvær. ikke bare litt ruskevær, men at det skikkelig rant i takrenna. Sånt regnvær som en har mest lyst til å bare dra dyna over hodet og bli i senga til sola titter fram. Men det går ikke når en har dyr, de forventer å komme ut for å få tisset litt og gjerne få litt mat også. Jeg sto opp og tente i ovnen, spiste frokost og leste litt i ei ny bok jeg har startet på.  Regnet ga seg og jeg tok turen rundt om kirka med hundene. Blås litt småsurt til tider, men med godt tempo holdt vi varmen. Etterpå ble det badekaret med ei bok, før turen gikk til Borgergrenda for en liten valpetitt og lufting av Chilli og Kjersti. En runde i Gullerudmarka, før det er is og peanøtter i kveld foran tv. Må nyte helga.

SØNDAG

Våknet med sola i øya og en svak vind inn av soveromsvinduet. Men fristet ikke så veldig å stå opp, så jeg lå en stund før det var på tide å lufte hunder og få seg litt mat. Med så fint vær så var det vel bare å vurdere egnede turmål for dagen. Når jeg kom ut så var det en rimelig sur kald vind som møtte oss. Da måtte det bli en litt hard oppoverbakketur som sto på tapetet. Man må jo holde varmen skal man vite.

Hvis du elsker noen, sett dem fri. 

Kommer de tilbake, er de dine. 

Kommer de ikke, har de heller aldri vært der.

Liste # 19

Skriv hvordan jeg tror noen som elsker meg vil beskrive meg. Spør en som elsker meg om å beskrive hvorfor den elsker deg. Etterpå skal vi sammenligne listene. Ikke vær blyg for den jeg spør kommer til å være glad for å fortelle meg det.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Hawaii rose

De elsker sol, og vil stå så lyst som mulig! Du kan gjerne plassere dem i et solfylt vindu, og dette er en av de få plantene som vil trives i et sørvendt vindu hele året. Den kan stå i romtemperatur hele året, men overlever ned mot 10 grader også. Om sommeren er den flott å pynte med ute på verandaen.

For at knoppene på Hawaiirosen ikke skal falle av er det viktig at den får nok vann med en gang potta kjennes lett ut, og jorda er tørr. Du kan fint duppe hele potta i en bøtte med vann, slik at det begynner å boble i vannet. Så lar du vannet renne av i vasken etterpå. Hawaiirosen er nasjonalblomsten både i Malaysia, Haiti og på Hawaii. I tropiske strøk er den en busk, som er populær i hager og parker.