Følg meg i dag

En litt ny variant i dag, da datoen det egentlig var ikke passet meg, eller rettere sagt jeg kom på det alt for seint på dagen, så da laget jeg min egen dag. Et foto i timen har eksistert siden 2004 og HER kan du lese om alle de andre som har deltatt ved tidligere dager.

Jeg har ikke hjemmekontor, da hadde jeg ikke fått gjort mye. Hadde vel alltids funnet på en hel haug med andre ting å gjort, ikke hadde jeg stått opp så jeg var klar til å jobbe klokka sju om morgenen heller. De fleste er hjemme, så da er det ganske glissent på jobb. Jeg er ikke bekymret og synes det har tatt litt av dette her. I dag blir det en liten sammenslåing av to utfordringer.

Fem en fredag er det Elisa Matilda som legger ut hver fredag morgen. Temaet i dag var vel heller ingen overraskelse. Jeg er blant dem som synes dette er i overkant opphauset og drastiske tiltak som er satt i verk. Folk går helt amokk i butikker og hamstrer det de klarer, jeg tror heller at ett eller annet spiselig er det å få tak i utover våren. Jeg håper verden snart er i sitt vante gjenge igjen og alt går som normalt.

Vad är något du alltid ser till att ha hemma?

Såpe, toalettpapir, ellers får en alltids tak i ett eller annet å spise og drikke.

Vad behöver du fylla på med i skafferiet?

Akkurat nå er det litt lite med brød og ost.

Har du gjort några extra inköp med anledning av Coronaviruset?

Nei, det hysteriet gidder jeg ikke være med på. Norge stopper ikke opp til 2025 liksom.

Hur handlar du vanligtvis din mat?

Jeg handler hver mandag etter jobb, så spises det stort sett opp utover uka og helga. Da er det på tide med handling på mandag igjen.

Vilken vara är oersättlig om den skulle vara slut?

Ingenting er uerstattelig, man må bare endre vaner og finne produkter som kan egne seg.

Ei god venninne skulle til første cellegiftbehandling i dag. Da var det ikke fritt for at tankene gikk litt i den retningen på formiddagen før jeg fikk høre hvordan det hadde gått. 

Siden lunsjen er avlyst på jobben så var det ingen handling eller framsetting av mat i kantina. Men vi satte oss der for å spise nista vår. Synes det var kjekt jeg at det var flere som hadde med seg matpakke, enn de 4-5 stykkene som har det til daglig.

Vannkokeren gjør jobben sin så litt te er det mulig å få seg til nistepakka.

Lufteturen etter maten var ikke særlig behagelig i dag. Det blås skikkelig nordavind fra alle kanter og med våren i emning så var det endel grus som forflyttet seg kan du si. Men jeg og Siv gikk rundt kvartalet og fikk forhåpentligvis litt frisk luft.

Patran ringte meg på jobb for å bli kjørt til skolen for å plukke opp resten av bøkene sine, slik at hun får hatt hjemmeskole de kommende ukene. Så det ble en runde på Røyse etter at vi hadde fylt bensin og plukket opp skiene mine hos Sandberg sport.

Avlevert Patran hos faren og jeg kunne sette nesa hjem.

Hailey, Ronja og Bella fikk tur i dag rundt om hengebrua. Trodde kanskje jeg kunne fått et glimt av hestehov, men ikke her gitt. Vi kjørte forbi mange i dag på veien hjemover. 

Over hengebru er bra trening for alle firbeinte. Plutselig så trenger du det.

Siste glimt av sol før vi er hjemme igjen. I enden av sletta er det en bratt nedoverbakke og litt opp igjen. Der er det snø omtrent til sankthans.

Matutdeling til hundene mens jeg laget meg kyllingfile på brødskiver, spinat og tomater.

Men metrologen meldte om flott innevær på søndag, så de hintet litt.

Etter en liten tur i badearet så var det en gjeng med trøtte hunder som hadde flatet ut i sofaen så lenge.

Så sånn går resten av kvelden, i morgen er det en ny dag med nye planer. Ja jeg har planer, for morgendagen for jeg sitter ikke i noe karantene og jeg har hunder som trenger aktivitet. Siden alle andre burer seg inne, så er jeg ute. Hadde jeg bodd i blokk og måtte være inne i to uker da hadde jeg gått på veggen og rett og slett klikket. Godt en bor litt romslig til så en kan ta en runde i det fri uten å møte noen.

65-70 av 366 fotoutfordring

89. Fårhage

20. Björken

239. Påskkänsla

325. Tryggare kan ingen vara

33. Brunnslock

283. Snövit

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

60083... 50096... 90176

Velkommen til gards. Her er det ikke 1001, 1002, 1003, men...

På rekke og rad sto søyene og gumlet i seg maten sin i vårsola. De hadde fått en liten utstikker på bingen sin så de kunne nyte sola mens de spiste høyet sitt. Om vel en måned så starter lamminga og den ene søya skal ha hele seks lamunger.

De ville gjerne ha kos, men maten var også veldig fristende.

Snart blir det varmere i været og klippingen står for tur. Men enn så lenge så er ulla god og ha. Det er forholdsvis kaldt enkelte morgner. Ikke mange dagene siden det var sju kalde når jeg sto opp. Men så snart sola står opp så blir det varmegrader omtrent.

Et lite øyeblikk for å sjekke om jeg kom med noe som var bedre før de fortsatte med høyet sitt.

Kos meg kos meg kos meg, trenger ikke ta bilder veit du...

Jeg tenker nå litt på Lambi jeg når jeg ser sauer som ligger og koser seg.

Litten cowboy med strå i munnvika, bare hatten som mangler.

Hør her, det er bare å fortsette å klappe altså. Er ikke ferdig ennå jeg altså!

Skeptisk til besøk når det er matservering.

Takk for besøket vi sees igjen...

Vårfølelse i fjøset

Jeg har fått noen snapper siste uka av nykomlingene hos Anne og Lars, så etter jobben på fredag stakk jeg innom for å ta noen bilder av dem. De var litt skeptiske til å begynne med i og med at de ikke har sett meg tidligere. Men med litt tålmodighet så er det utrolig hva man får til av litt kontakt. Kvigekalven sto og koset seg i sola som skinte inn gjennom porten.

Han leet ikke på et øre engang, bare koset seg i halmen sammen med mamman sin. Stor forskjell på dem ennå det ikke er mer enn en dag eller to mellom dem. Hanner er jo klart mer maskuline enn slike feminine småjenter.

Men det er jo noen kilo unna mamman sin ennå da. Den ene kviga som skal ha kalv hadde en skikkelig kickbokser i magen. Der var det stor aktivitet som syntes godt utenpå. 

Det synes jo godt da hun flatet ut i halmen og magen strutter til værs.

Med litt småprating og litt tålmodighet så fikk jeg jammen klappet den ene av dem. Hun lå helt rolig og drøvtygde. Til å begynne med så snudde hun hodet så jeg ikke nådde fram til henne når jeg prøvde, men etterhvert så strakk hun mulen mot meg, så da strakk jeg fram hånda igjen.

Denne hadde lyst, men var litt skeptisk og holdt akkurat avstand så jeg ikke rakk bort til henne. Kanskje neste gang jeg kommer at det er mulighet for litt kos.

De som hadde skaffet seg en plass i sola reiste seg ikke opp. 

De som ikke lå å drøvtygde holdt fremdeles på å fylle opp første magen.

Man må bare ikke glemme når man tar bilder, at de har en skikkelig lang tunge. Og kusikkel er ikke det enkleste å få av linsa etterpå. Nesten umulig uten såpe og vann.

Etter hvert kom det en til også for å fylle opp litt til i den ene magen. Siden sauene sto og tittet lengselsfult etter meg, så ble det en runde bort til dem også. De er mer kjælene og maser etter kos. Særlig den ene svarte fulgte etter for å dytte vekk de andre. 

Skitur i vårsola

Var det noen som nevnte skitur? Det har ikke blitt mange skiturene på Bella i hennes liv, men snø er en ting hun setter utrolig stor pris på. Når jeg finner fram skiskoene så er hun helt i ekstase.

Bella er forøvrig ikke vond å be om noen verdens ting. Bare det skjer noe er Bella overlykkelig og kommer løpende så fort hun orker.

Mounty er med på første runden, så lusker han stort sett opp til huset igjen. Han er jo tross alt en veldig gammel mann synes han selv. Forøvrig så har han alltid vært litt smålat og tatt ting i eget tempo. 

Det er ikke det enkleste å ta bilder og gå på ski samtidig, og det ser ikke ut til at øvelse gjør mester heller. Kan vel skylde på at det har vært ekstremt dårlig med skiføre på jordet i vinter. Mange fine løyper rundt om kring, men det er ikke mange som er begeistret over fire hunder i løypa. Så da må jeg holde meg på jordet med mine.

Bella tilbringer mye av tiden med hodet nede i snøen.

Eller i full fart etter en av de andre

Det er helt sikkert at det ikke bare er meg som setter stor pris på snøen som kom

Når Mounty er sliten går han opp til huset til mamma og pappa for å holde oversikt med oss til vi beveger oss opp fra jordet og har retning døra. Da stiller han opp for å bli med inn og ligge ved vedovnen for å få varme i kroppen.

Noen som ikke setter pris på snø er Daisy, hun har knapt vert av verandaen siden snøen kom.

Lurven er noe ute, men han holder seg til stiene som hundene har tråkket til. Det er bare Oliver som vabber nedover jordet når han ser oss på ski.