Nej jag tappade…

Det er som regel min måte eller ingens måte om jeg skal gjøre noe. Noen vil vel kanskje si jeg er litt vrang, men jeg vil vel heller hevde at jeg er litt prinsippfast. Jeg har aldri vært noen person som har tenkt over ting i det vide og det brede, jeg går for magefølelsen. Jeg tenker at om en er usikker på noe, nei da er det ikke riktig. 

Noen ganger litt i overkant impulsiv kanskje, men der er vel det nærmete jeg kan strekke meg. Det er veldig sjelden jeg angrer på noe jeg har gjort eller sagt, for som en klok sjel en gang sa. Akkurat da var det akkurat det du ville. Så da må man gjøre det beste ut av det man har havnet opp i.

Jeg merker at jeg har blitt ekstremt sensitiv på mas etter hvert.  Jeg kan rett og slett ikke fordra noen som maser. Om jeg har vært litt på gli på å gi etter på noe, så er det helt uaktuelt når noen maser om at jeg skal eller ikke skal noe. 

Jeg har rett og slett mistet tålmodigheten med folk. Ja ikke at jeg var så fantastisk tålmodig tidligere heller, men nå er det dårlig med flere sjanser enn en, kanskje to om det er en bra dag. Det er mye jeg har mistet i forhold til tidligere. Jeg har kalt det å "rydde litt" i energi sluk og prioritere det som gir meg energi. Rett og slett laget meg noen gode dager og vært ganske hard mot det som suger energi. 

Jeg har mistet litt av respekten for folk, jeg har blitt en slik som jeg er fly forbannet på selv. De som ikke svarer på meldinger, snapper eller om man ringer. Jeg har begynt å behandle folk som noen behandler meg. For om responsen uteblir, så glir ting litt ut i sanda. Hvorfor skal jeg være så snill, flink og pliktoppfyllende når andre ikke har respekt tilbake? 

Jeg har mistet lysten til å engasjere meg i ting, det å gå all inn for noe. Det er sjelden vits i å bruke en hel haug med energi på noe som ikke har mening. Om vi ikke skulle utviklet oss fra vi er unge og ikke ta noe lærdom at det vi har gått gjennom, opp gjennom årene. Vi lærer vel litt etter hvert opp gjennom livet at det lønner seg å disponere og fordele energien vår, akkurat som vi må lære å disponere kreftene våre. Og som alt annet, så gjør øvelse mester.

Det er utrolig hva man klarer aleine når man lærer seg til hva man ønsker, trenger, klarer og har håp om. Det er forskjell på å være ensom og enslig, være desperat og ønske seg. Men man må passe seg litt for å miste og ødsle bort noe man trenger og noe man virkelig ønsker seg. Man skal vite at man i det minste prøvde...

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Sangsvaner på Røholmstranda

Når man tar en tur for å se om man kan finne noe fint å ta bilde av, da er det bare å knipse løs. Du har sikkert hørt uttrykket skrevet i stein, da er ting ganske bankers. Men noen ganger føles det som livets mening er skrevet i sand og lettere diffus. Når stranda byr på våt sand som er skapt til å skrives i, ja da må man vel bare skrive da?

Vi gikk helt rundt Karlsrudtangen og oppover langs Sogna et stykke, før vi snudde og håpet på både sol og litt nærkontakt med noen svaner.

Jeg har aldri sett så mange sangsvaner tidligere, som regel er det knoppsvanene som samler seg på disse trakter. 

En stund lå de å sov inne på grunna når vi gikk utover, men under ei buske ute på tangen satt det ei dame med tre små gneldrebikkjer. Da våknet de, men de forsvant ikke i det minste.

Siste dubben før mørket senker seg.

Hva gjør man da når man våkner? Jo da steller man fjærhamsen sin litt.

Det var dårlig med sang på disse sangsvanene, men en liten konsert ga de da det kom en enslig sjel seilende fra andre siden av tangen. 

Jeg var heldig med solglimtene som kom etterhvert som vi gikk. Vi brukte vel en times tid omtrent på turen fram og tilbake på stranda.

Jeg koser meg på tur, jeg koser meg egentlig veldig mye for tiden. Hele siste året nesten, man må lage seg noen gode dager og blåse i de andre dagene.

Det finnes knapt noen finere fugleunger som svaneunger, den gråsjaterte fjærdrakta som holder seg lenge. Svaneungene holder seg unge lenge.

Det var ikke mange ungene der til å være så mange voksne. Svanene får jo stort sett ganske store kull.

Kveldssola gir en egen glød i bildene. Men når en snakker om veldssola ved halv fire tiden på ettermiddagen, da skjønner en at det nærmer seg jul.

Har du köpt några julklappar ännu?

Ja det har jeg, jeg har kjøpt flere faktisk, men jeg er ikke ferdig. 

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Det er veldig spennende å ta bilde av fugler, for du vet aldri når de flyr. For å ta vingene fatt, det gjør fugler ofte, men svaner er forholdsvis anvendelige å ta bilder av. Det er forøvrig  forholdsvis enkelt å ta bilde av ender i flokk. Men er det få av dem er de litt mer engstelige så da hender det at de tar vingene fatt.

Tåka kom sigende og det var forholdsvis mye skyer i horisonten, så det ble ikke skikkelig solnedgang egentlig.

Familieidyll

Nå er det bare å nyte og vente på vinteren, jeg regner med at de ikke forsvinner med det første.

Uka som gikk #45

Helgas sysler

I helga hadde jeg tenkt meg på Norefjell, men der var det hvitt på toppene. Da ble det en runde på Holleia isteden. På søndag lurte Ingun på om vi skulle gå en tur rundt Bjørneplassen. Nå har dem nemlig startet opp med hengebrua, så da er det litt uvisst om det gikk ann å gå over der.

Det er lov å tenke selv før en følger flokken...

Siden starten så har man reklamert med at vaksinen skulle gi folk beskyttelse mot smitte. Hvis den ikke gjør det, hvorfor skal man da ta risikoen med å bli vaksinert med en eksperimentell vaksine? Hos de fullvaksinerte eldre øker antall innleggelser og dødsfall, skriver Aftenposten. Og igjen: hvis vaksinene heller ikke kan hindre at folk dør, hva skal man med dem da? Om du vil lese hele dette innlegget som er godt dokumentert kan du lese det her.

Mandag 

Du veit at sjefen har høye forventninger til deg når uka starter med pakke...

Danskebesøk på jobben, så mandag kveld spiste vi biff på Eger & Co. Økonomisjefen i konsernet med en medarbeider og Vibecke som har blitt min sjef nå. For øvrig første gangen jeg har bestilt biff på restaurant og de ikke spurte hvordan vi ville ha biffen stekt.

Tirsdag 

På mandag spurte jeg om å byttelåne bil med en i produksjonen så jeg kunne innom Elkjøp å plukke med meg ny oppvaskmaskin på veien hjem. Det var ikke noe problem. Kenneth hjalp meg med å bære den inn og montere den nye og lempe den gamle inn i bilen. Så nå kunne jeg vel glatt ha fått jobb på Elkjøp. Jeg har handlet inn mickroovn, steikovn og oppvaskmaskin til jobben i løpet av få uker. Det kan vel karakteriseres som bred erfaring innen hvitevarer?

Onsdag 

Etter en hektisk dag på jobb er det godt å kunne ta på seg tursko etter middagen og gå en tur under stjerneklar kveldshimmel. På vei bort til Ingun så jeg ikke mindre enn tre lange stjerneskudd. Ingun hadde utstyrt seg med skikkelig oppladbar hodelykt, så resten av runden om Bjørneplassen gikk nesten i "dagslys".

Torsdag

I dag gikk det rimelig i ett på jobben, for månedsavslutningen nærmer seg slutten og jeg er ikke ferdig med alt jeg egentlig skulle. Men jeg har fått gjort mye annet da, så da må jeg vel egentlig være fornøyd. Hjemme ble jeg ikke fult så fornøyd, det blås skikkelig surt og kalt så noen lang tur med hundene ble det ikke. Det ble gjort en skikkelig innsats inne i det minste. Reint på senga og vasking av klær, vaske golv og dusje kroppen. Prosjekt julebordkroppen går ekstremt dårlig, etter noen uker uten sjokolade og potetgull. En liten stopp på vekta ute i produksjonen viste ikke ett eneste gram i manko. Så til helga skal jeg har marsipangris med sjokoladetrekk, potetgull med paprika. Til helga skal jeg kose meg. Det skal jeg gjøre om jeg fortjener det eller ei.

Fredag

Jeg er sjelden med på møter på jobben, men i dag ble det hele to stykker, da blir det dårlig flyt på det som skjer imellom. Det ble ingen handling etter jobb i dag, jeg fant ut at jeg greide meg til i morgen. På kvelden ble det tur i mørket ut til Veme. Litt småglatt, for tåka hadde frosset på veien noen steder.

Lørdag

På formiddagen gikk jeg og pappa for å se på framdriften av restaureringen av hengebrua. Der var det tre iherdige polakker som hang i stroppen gitt. Jeg hadde ikke regnet med at de jobbet på lørdager også.

Siden jeg ikke handlet i går så måtte jeg nedover for å handle i dag, da ble Ronja og Bella med for en liten fototur på Røsholmstranda.

Ukens generelle tips 

Fars dag

Fars dag, blir det att fira någon pappa? Nei vi har aldri hatt noe tradisjon med å feire hverken mors eller farsdag. Vi laget kort når jeg gikk på barneskolen, og det var det liksom.

Farsdag er en årlig hedersdag for fedre. I Norge blir farsdagen i likhet med noen andre land feiret andre søndag i november. Feiringen av dagen har ingen lange tradisjoner i Norge, den har nærmest blitt innført som et motstykke til morsdagen etter andre verdenskrig. En forløper til den moderne farsdagen har vært feiret i katolske land på St. Josefs dag (19. mars) helt siden middelalderen. I land som Spania, Portugal og Italia feires fortsatt farsdag på denne datoen. Spanjoler og portugisere tok med seg feiringen til Latin-Amerika, men i USA var det først på 1900-tallet at folk som ikke var katolikker, begynte å feire dagen.

Den første kjente feiringen av farsdag i USA kan spores tilbake til 1907, men det er Sonora Smart Dodd i Spokane, Washington, som har fått hovedæren for å innføre feiringen til de bredere lag av befolkningen. Hun hadde vært til stede ved en feiring av morsdagen i en metodist-kirke, og foreslo for den lokale pastoren at også fedrene burde få sin festdag. Dodds far var en krigsveteran som hadde vært eneforsørger og oppdratt seks barn. Hun foreslo at farsdagen skulle legges til farens fødselsdag, men da tiden ble for knapp, ble feiringen i Spokane gjennomført 19. juni 1910, som var den tredje søndag i juni. I tiårene som fulgte gikk interessen for feiringen av dagen opp og ned i USA. Mange mente at feiringen ble drevet frem av kommersielle interesser. Andre hevdet at det ikke burde gjøres forskjell på kjønnene, morsdagen var for lengst etablert som en festdag. Enden på visa ble at president Richard Nixon lovfestet farsdagen som en nasjonal merkedag i 1972. Farsdagen er i USA lagt til tredje søndag i juni, slik det er i de aller fleste land der dagen feires.

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Fem en fredag #45Räknetal

I dag er det litt oppsamling av bilder som jeg ikke har fått med tidligere, så det er lite med rød tråd og de har ikke noe med spørsmålene å gjøre. Det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Nämn fem av dina käraste ägodelar?

Vad är fyra saker du har gjort den här veckan?

Jeg har gått tur med en nabo, jeg har skiftet på sengen, jeg har vasket klær og jeg har vasket huset. 

Vilka är dina tre senaste telefonsamtal?

Om man ser bort fra samtaler på jobben så er den siste samtalen fra sjefen min om jeg kunne fikse en ting på vei til jobb dagen etter. Det andre var med en som skulle levere oppvaskmaskin til kantina på jobben. Det tredje var til min kontotelefon. Nei der er ikke mye jeg sitter i telefonen, det skjer ytterst sjelden.

Vilka två val velar du mellan?

Om jeg skal gå tur hjemmefra i helga, eller om jeg skal dra et sted for å gå tur.

Vad är en sak du aldrig kommer glömma?

Nevrovitenskap de siste årene har gjort funn som rokker ved vår kunnskap om hva hukommelse er: «Det har blitt funnet at mange forskjellige deler av hjernen aktiveres når vi har hukommelse om noe. For eksempel, hvis du leser ordet "kanel", så husker vi bevisst eller ubevisst mange av de forskjellige opplevelsene vi har med kanel. Så: Når du lukter kanel, er det aktivitet et sted i hjernen din. Det viser seg da at det også er aktivitet på det stedet når man leser ordet kanel. Akkurat som det sannsynligvis også vil være aktivitet i de områdene av hjernen som har med håndtering av en kanelstang eller kanelkrukke å gjøre, og i de områdene hvor du har lagret ideer om nisser, risengrynsgrøt eller bestemor, eller hva du nå har erfaring, hvor kanel er inkludert. Begrepet ‘kanel’ består altså av en mengde delkomponenter, som til sammen utgjør representasjonen kanel. Der man tidligere trodde at hukommelsen var lagret et bestemt sted i hjernen, for eksempel i hippocampus, vet vi nå at når vi husker noe, aktiveres nervenettverk, som er fordelt over store områder av hjernen – f.eks. eksempel også de som er knyttet til smaks- og luktopplevelser, ”

Fra et nevrobiologisk synspunkt er hukommelse erfaring som har skapt celleforandringer forskjellige steder i hjernen. Hjernen består av rundt 20-30 milliarder nerveceller – også kalt nevroner. Et vanlig nevron vanligvis sitter i et nettverk og derfor har kontaktpunkter (synapser) med mange forskjellige nevroner. Nevronene i et område endres fysisk, avhengig av hvor mye aktivitet det er. Hjernen er plastisk i så måte. Den endres som følge av påvirkningene den utsettes for. Jo kraftigere og hyppigere en påvirkning er, jo sterkere blir aktiviteten i det nervenettverket, og jo lengre blir hukommelsen. Skulle vi for eksempel huske et telefonnummer som vi må bruke én gang, og så glemme, så vil man kunne se cellulære endringer i nevronet, men endringene forsvinner og nevronet er tilbake til utgangspunktet etter kort tid . Dette er det vi kaller korttidshukommelse. Langtidshukommelsen gir på sin side opphav til permanente celleforandringer, som utgjør selve minnesporet i hjernen. Det kan også være områder i hjernen som aldri blir brukt, og her vil nervenettverkene gradvis forsvinne.

Alla krossade hjärtans dag

Alla krossade hjärtans dag, då gick mitt hjärta i tusen bitar.

Jeg visste ikke at denne dagen fantes, kanskje den bare finnes i Sverige? 

"Det kändes som att någon slitit hjärtat ur kroppen. I dag firar vi alla krossade hjärtans dag, en motreaktion till alla hjärtans dag. Men hur läker man ett hjärta som har gått i tusen bitar?"

Vi har vel alle fått hjertet vårt knust en eller flere ganger opp gjennom livet. Det gjør ikke noe mindre vondt neste gang det skjer heller, men det gjør litt mindre vondt etter hvert. Forskning viser at folk blir fortere seg selv igjen og kan glede seg over livet, finne seg en partner, rett og slett fortsette dagliglivet, raskere etter ett dødsfall enn etter å ha blitt dumpet av en partner. Ved dødsfall er alt endelig, men ved brudd kan de beholde håpet om at partneren kommer tilbake til dem, slik at livet kan fortsette som før.

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Chokladens dag

Blir det något gott med choklad för dig?

Sjokoladens historie begynte i Sør-Amerika. Her lagde tidlige kulturer som aztekerne og mayaene sjokoladedrikker fra kakaobønner for rundt 3 000–4 000 år siden. Disse drikkene var langt fra det vi i dag forbinder med varm sjokolade og kakao – dette var en bitter drikk laget på naturlige kakaobønner og vann. Opprinnelig antar man at kakaotreet vokste vilt, dypt inne i jungelen omkring elvene Orinoco og Amazonas i Sør-Amerika. Fruktene fra treet var populær mat for alle dyrene i området. Dyrene var ute etter det hvite fruktkjøttet som beskyttet frøene inne i frukten. Ved hjelp av dyrene spredte kakaotrærne seg over et stadig større område.

Deretter oppdaget menneskene kakaofrukten, og de syntes at denne frukten smakte godt og den ble en del av deres daglige kosthold. Etter hvert oppdaget de at også kakaofrøene kunne brukes hvis de først var tørket, røstet og malt. Når og hvordan dette skjedde vet vi ikke mye om så det lar vi være en del av kakaoens mysterium.

Det var i Mayaindianernes rike at man for første gang begynte å dyrke kakaotreet. Mayafolket bodde i et område i Mellom-Amerika som ligger nord for Ekvator og sør for det som i dag er Mexico. Det omfattet Yucaan-halvøya, Chiapas og Stillehavskysten til Guatemala. De eldste restene etter denne storslagne kulturen kan spores tilbake til før år 1500 f.Kr. Mayaene hadde et nettverk av veier mellom Atlanterhavet og Stillehavet. De anla store byer i jungelen med rikt dekorerte templer, pyramider, solobservatorier og palasser.

Av kakaobønnene laget indianerne en drikk som de kalte Chocolatl som betyr bittert vann. De røstet bønnene i leirkrukker, knuste dem mellom steiner og blandet det hele med vann og litt krydder. De trodde kakao hadde helbredende egenskaper og brukte den som medisin og i forbindelse med forskjellige seremonier.

Kakaobønnene var veldig ettertraktede, de var holdbare, lette å frakte med seg og ble i stor utstrekning brukt som betalingsmiddel. For ti kakaobønner kunne man kjøpe en kanin. En slave eller en kone måtte man betale 100 kakaobønner for. Når handelsmennene i Mayariket dro ut på sine reiser var kakaobønnene derfor en viktig del av lasten. Noen handelsmenn dro så langt som til Mexico og solgte kakao til Aztekerindianerne. På den måten ble kunnskapen om kakao spredt videre.

Omkring år 900 ble mayabyene plutselig og uforklarlig forlatt uten spor etter erobrere. De mektige byene ble liggende øde. På kort tid grodde jungelen over mange av de fine templene og gjemte dem helt til de ble oppdaget for cirka 150 år siden.

Mayaenes land ble senere overtatt av toltekerne som selv var blitt jaget fra sine områder i Tula i Mexico av nomadestammer. Toltekerne brakte med seg sin kunst, teknologi og sine guder. Den viktigste av gudene deres var Quetzalcoatl som var vindens, morgenstjernens og handelens gud. Opprinnelig hadde Quetzalcoatl vært en av toltekernes konger som var blitt opphøyet til gud. Legenden om ham skulle komme til å forandre historien for hele Sør- og Mellom-Amerika.

Quetzalcoatl var en fredelig mann. Folket elsket og respekterte ham for hans kunnskaper og klokhet. Han lærte sitt folk om medisin og jordbruk og fortalte dem om stjernenes hemmeligheter og jordens mange undre. Kjær konge har mange navn, og han var kjent som både "Den fjærkledte slangen" og "Kakaoens herre". På sine reiser hadde han plukket noen unge kakaoplanter i "Lysets eng" og han lærte toltekerne å dyrke og tilberede kakao. Denne guddommelige drikken ga styrke og helse. Kongen hadde også fiender som var misunnelig på hans status og ønsket å overta toltekerriket. Trollmannen Tezcatlipoca fikk lurt kongen til å svelge en giftig drikk som førte til at kongen ble gal og frasa seg kongeriket.

Legenden sier at Quetzalcoat reiste til østkysten hvor han fant en flåte laget av sammenflettede slanger som han seilte av gårde på. Da han forsvant ut på havet hadde Quetzalcoatl, tatt form som en fjærkledt slange. Han lovet at han skulle komme tilbake til samme sted som han reiste fra, blekhudet og med skjegg, og han skulle gjenvinne sitt kongedømme og bringe med seg alle paradisets skatter.

Aztekerne var et krigersk nomadefolk som hadde kommet til Mexico fra steppene i nord. På ferden hadde de underlagt seg andre stammer og bystater – og selv slått seg ned på en øy i Texcocosjøen hvor de i år 1200 e.Kr grunnla byen Tenochtitlan, der hvor Mexicos hovedstad nå ligger. Sumpområdet ble omdannet til fint jordbruksland og byen vokste til en av verdens største byer. Fra de store områdene som de hadde lagt under seg og kontrollerte, innkrevde de skatter i form av gull, edelstener, jaguarskinn, og kakaobønner. I 1519 reiste den spanske erobreren og oppdageren Hernán Cortés, med sine 521 menn, over til Mexico og Tenochtitlan. Det sies at spanjolene ble imponerte over byens gater, vannkanaler, templer og de ufattelige rikdommene som fantes i byen.

Da han ankom, trodde de innfødte at han var selveste Quetzalcoatl, som kom tilbake. Akkurat som han hadde lovet i legenden. Riktignok var han blekhudet og skjeggete, men noen gud var han ikke. Dessverre var det for sent da aztekerne endelig skjønte dette. Det oppstod en blodig krig, der nesten alle aztekerne ble utryddet. Mexico fortsatte å være en av Spanias viktigste kolonier i 300 år, frem til 1821.

Nettopp denne brutale historien ble starten på Europas sjokoladehistorie, for med seg i bagasjen over havet hadde spanjolene selvfølgelig: kakaobønner!

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."