Nej jag tappade…

Det er som regel min måte eller ingens måte om jeg skal gjøre noe. Noen vil vel kanskje si jeg er litt vrang, men jeg vil vel heller hevde at jeg er litt prinsippfast. Jeg har aldri vært noen person som har tenkt over ting i det vide og det brede, jeg går for magefølelsen. Jeg tenker at om en er usikker på noe, nei da er det ikke riktig. 

Noen ganger litt i overkant impulsiv kanskje, men der er vel det nærmete jeg kan strekke meg. Det er veldig sjelden jeg angrer på noe jeg har gjort eller sagt, for som en klok sjel en gang sa. Akkurat da var det akkurat det du ville. Så da må man gjøre det beste ut av det man har havnet opp i.

Jeg merker at jeg har blitt ekstremt sensitiv på mas etter hvert.  Jeg kan rett og slett ikke fordra noen som maser. Om jeg har vært litt på gli på å gi etter på noe, så er det helt uaktuelt når noen maser om at jeg skal eller ikke skal noe. 

Jeg har rett og slett mistet tålmodigheten med folk. Ja ikke at jeg var så fantastisk tålmodig tidligere heller, men nå er det dårlig med flere sjanser enn en, kanskje to om det er en bra dag. Det er mye jeg har mistet i forhold til tidligere. Jeg har kalt det å "rydde litt" i energi sluk og prioritere det som gir meg energi. Rett og slett laget meg noen gode dager og vært ganske hard mot det som suger energi. 

Jeg har mistet litt av respekten for folk, jeg har blitt en slik som jeg er fly forbannet på selv. De som ikke svarer på meldinger, snapper eller om man ringer. Jeg har begynt å behandle folk som noen behandler meg. For om responsen uteblir, så glir ting litt ut i sanda. Hvorfor skal jeg være så snill, flink og pliktoppfyllende når andre ikke har respekt tilbake? 

Jeg har mistet lysten til å engasjere meg i ting, det å gå all inn for noe. Det er sjelden vits i å bruke en hel haug med energi på noe som ikke har mening. Om vi ikke skulle utviklet oss fra vi er unge og ikke ta noe lærdom at det vi har gått gjennom, opp gjennom årene. Vi lærer vel litt etter hvert opp gjennom livet at det lønner seg å disponere og fordele energien vår, akkurat som vi må lære å disponere kreftene våre. Og som alt annet, så gjør øvelse mester.

Det er utrolig hva man klarer aleine når man lærer seg til hva man ønsker, trenger, klarer og har håp om. Det er forskjell på å være ensom og enslig, være desperat og ønske seg. Men man må passe seg litt for å miste og ødsle bort noe man trenger og noe man virkelig ønsker seg. Man skal vite at man i det minste prøvde...

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."