Jeg liker mørket

 

Det blir vel til at man liker mørket når man er oppvokst på bygd. Gatelys fantes ikke og skulle man noe etter at det var mørkt, ja å måtte man gå i mørket. Om man skulle hjem eller bort. Etter det så har jeg alltid gått tur i mørket. Jeg har aldri aldri med meg hodelykt, for det er utrolig hva øynene vender seg til når man har gått et lite stykke.

Man får en helt annen stemning og fred i sjela når det er mørkt og stille rundt seg. Jeg skal vedgå at det ikke er fult så enkelt å gå i skauen når det er mørkt, men er det en vei å følge så går det forholdsvis greit. Stier er litt verre, da er man litt avhengig av at månen glimter til innimellom i det minste.

På gårdsplassen har det blitt forholdsvis mye lys siden jeg var liten. Ja for jeg har bodd her siden jeg var 3 år. Et par år på Sokna tidlig 90 tallet, så flyttet jeg tilbake til nabohuset. Det ble laget generasjonshus med min bestemor, men hun flyttet på trygdebolig tidlig 2000. Så jeg har snart 30 år i dette huset her.

Når jeg ikke har avtalt med noen å gå tur så blir det gjerne en runde i skauen for å avslutte på jordet med litt aiering på hundene.  Tessy er så si ferdig med løpetiden, så nå blir det flere turer bygdelangs igjen. Trenger liksom ikke annonsere så veldig bygda rundt, da får man fort besøk av beilere.

I går kveld var det blitt mildere og snøen lavet ned en stund. Det var ikke spådd så veldig mye snø, men alt er bedre enn ikke noe. Bare kuldegradene ikke vender tilbake i fult monn utover uka. Jeg koser meg når det er vinter jeg. Nå som det har holdt seg kaldt så kan en gå litt på skøyter før det blir skiføre.

Jeg hadde med mobilen og den er ganske grei å ta bilder med i stummende mørke. Da får de med snøfnuggenes ferd fra himmelen og ned på bakken. Men det var vel mørket jeg skulle skrive om, men det blir som ofte litt utenfor tenkt tema. Jeg har litt vondt for å skjønne at folk er mørkredde og rett og slett ikke tør å gå utenfor huset, eller for den saks skyld slukke alle lampene når de legger seg.

I steinalderen hadde forfedrene våre en veldig god grunn til å bli nervøse og spesielt bevisste da mørket falt, for da dukket de store rovdyrene opp. Menneskenes steinalderhjerne hadde derimot mye å være redd for. Forfedrene våre har i millioner av år vært i miljøer som var mye farligere enn miljøene vi lever i i dag. I steinalderen hadde forfedrene våre en veldig god grunn til å bli nervøse og spesielt bevisste da mørket falt, for da dukket de store rovdyrene opp og de kunne gjerne finne på å spise forfedrene våre. 

Fordi synet vårt er konstruert på en måte som gjør at vi ikke ser så bra i mørket, er vi spesielt sårbare for angrep når mørket faller. Derfor er mange av oss redde for mørke. Det er spesielt ille i barndommen, men vi vet fra forskning at selv voksne mennesker blir litt ekstra nervøse i mørket. Det handler ikke så mye om at vi er redde for selve mørket, men at hjernen vår forteller oss at vi må være redde for det som skjuler seg i mørket.

Nyt helga, jeg har planer i dag!

Daisy holder stand

Daisy er ikke like begeistret for å posere med nisselue, men om man passer på når de aller helst vil sove går det stort sett helt greit. Siden det snart er jul så må jo også kattene bidra litt for å holde på julestemninga. Vil du ikke så skal du...

Egentlig lå hun overraskende rolig til henne å være. Hun er raskt inne i fluktmodus om hun ikke vil noe, men det er utrolig hva man får lurt henne til når hun er trøtt. Nå som det er så kald ute, det har ligget på -14 til -16 hele uka. Da er hun ikke ute mer enn 5 minutter i døgnet. Da går hun ikke av verandaen engang. 

I helga skal jeg få vasket litt og hengt opp litt julepynt var planen. Men det blir først tur i kveld med Ingun igjen. Formen ble markant bedre med en tur i -16 på onsdag, så da blir jeg helt bra etter kveldens runde regner jeg med.

Jeg har litt planer i helga om å snoke litt på julestemningen på Hadeland Glassverk, eller kanskje bare stoppe på et vinterstengt Kistefossmuseum? Eller rett og slett ta begge deler samtidig i og med at det ikke er lange biten mellom dem. Til en annen kommune må jeg hokke som. Nyt helga og hold fokus på jula, nå er det snart bare tre uker igjen.

 Feline Friday er enkelt å bli med. "Alt du trenger å gjøre er: Legg ut et bilde, tegning, tegneserie eller video av en katt (de kan være dumme eller søte). Sørg for at du legger igjen en lenke til innlegget ditt, så besøker jeg ditt Feline Friday-innlegg. Hvilken bedre måte å starte helgen på enn med en katt!"

Julekort

 

Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet. Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley (1817–1903). Det fremstiller en familie som samlet om julebordet hever sine fylte glass og ønsker kortets mottager en gledelig jul. Kortet ble kritisert i tidens presse av mange som mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap, men den nye form for julehilsen ble snart meget utbredt. Omkring 1900 var skikken å sende julekort blitt alminnelig også i Norge. 

Et av de første norske julekort gjengav Adolph Tidemands Stabbur med kornnek. Meget populære var også Nils Bergsliens tysk-inspirerte nissebilder, hvor nisser med tynne ben og store mager spiste julegrøt av svære gryter eller rosemalte fat. Den mest produktive norske julekorttegneren var trolig Paul Lillo-Stenberg, som i mellomkrigstiden tegnet hundre originale julekort. Okkupasjonsårene frembrakte en egen type av julekort som ikke bare var knyttet til julen, men også henspilte på den aktuelle politiske situasjon, hvis man «leste mellom linjene».

Bonderomantiske motiver har vært dominerende i norsk julekortproduksjon, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land. USA er den største produsenten av julekort, med eksport til alle verdens kanter og lisensproduksjon i mange land. I Norge har man konsentrert seg om noen få spesielle motiver, blant annet reproduksjoner av kjente norske kunstneres arbeider – Theodor Kittelsens vinterstemninger, Trygve M. Davidsens humoristiske nissekort og så videre.

Det har blitt dårlig med julekort siden ungene var små, men jeg har fått noen. Når jeg hadde valpekull så fikk jeg mange julekort etter hvert som valpene vokste til. Nå er det noen år siden sist og de to tre siste årene har jeg fått et par julekort hvert år. Så får en se hvor mange jeg får i år. Neste år blir det flere tenker jeg, om det blir valpekull til våren.

Adventskalender

Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, og har røtter til det vi i dag kaller adventslys. Blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Den første trykte adventskalenderen man kjenner til ble laget i Hamburg i 1902. Kalenderen hadde form som et ur med visere som ble skrudd frem 24 ganger. I 1903 laget den tyske bokhandleren Gerhart Lang den første moderne kalenderen med luker som kunne åpnes.

Skikken spredte seg, og industrien fant etter hvert ideen så god at kalenderne ble produsert i masseopplag. De gamle adventskalenderne kunne for eksempel bestå av et bilde med julemotiv som ble gradvis avdekket etter hvert som man åpnet lukene, eller lukene kunne inneholde små figurer som ble satt sammen til en julekrybbe. I Norge ble den første julekalenderen trykket i 1947.

Patran hadde med adventskalender til meg på søndag da hun kom til middag. Jeg har ikke hatt pakkekalender siden jeg var liten. Da hadde jeg det vel kanskje ett år eller to. Jeg kan ikke huske at det var særlig forseggjort heller. Det var en bærepose med noen smågaver i første året. Andre året var det noen tvist eller annet godteri som ikke var pakket inn engang. Ellers har det vært sjokoladekalendere.

Jeg har kjøpt Tekalender til jentene og en oppgavekalender til Kenneth, samt at jeg kjøpte en Flax kalender til oss alle sammen. Så vi har fire sjanser til å vinne en million. Jeg kjøpte en flax kalender til han på jobben jeg lånte bilen til for å hente oppvaskmaskinen tidligere i høst. Så gjenstår det å se om jeg har gitt bort vinnerlykka mi, eller jeg har beholdt den på kjøkkenveggen selv.

Sist november, hur känns det?

For å være ærlig så kjennes det helt greit ut at november også er ferdig. Nå er vi faktisk ferdig med elleve tolvtedeler av dette året. Når det nye året starter så har sola snudd og vi har fått masse snø forhåpentligvis og verden er bitt rosenrød igjen. Eller ikke, vi får ta desember først og se hva den har å by på. Den kan by på mange små lys både ute og inne, forhåpentlig vis litt snø og mange snille unger. 

Hittil har det ikke vært mye julestemning, men nå som desember kommer, da skal du se julestemningen kommer sigende like raskt som smør i ei varm steikepanne.

Jeg skal i allefall gjøre så du kan komme i julestemning om du vil, om du titter inn her gjennom desember. Den siste dagen i desember kommer det en årskavalkade med mange stemningsfylte øyeblikk gjennom året. Det har vært utrolig mange flotte turer og minner som dukker opp når man ser tilbake å bilder man har tatt gjennom de siste tolv månedene.

Hva er ditt beste mine fra november?

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Uventet hjemmedag

Min absolutt sterkeste side her i liver er å sitte på rumpa i sofaen og gjøre absolutt ingenting hele døgnet. Vandre mellom senga, kjøkkenet og sofaen... eller ikke. I da endte jeg opp med en dag hjemme fra jobb, tror nesten ikke jeg kan huske om det har skjedd siden jeg brakk ankelen i november 2011.

Forrige helg merket jeg at stemmen begynte å svikte og søndag kveld var den nesten borte. Den holdt seg fraværende hele uka. Merkelige saker, for jeg hadde ikke vondt i halsen, feber eller snørr. På lørdagskvelden returnerte stemmen, men da begynte jeg å hoste. Også noe så vanvittig til tørrhoste. I dag ringte vekkeklokka, men når jeg hadde vært oppe på do og skulle kle meg for jobb, ble det med tanken.

Jeg sendte melding til Vibecke og gikk for å legge meg igjen. Lettere å stå opp et par timer seinere kjente jeg. Men lufte hunder og fore ved i ovnen tok på. Hittil i dag så kan jeg bare konstatere at det blir en hostende affære så langt.

Jeg er ikke så iherdig på husarbeide, så når jeg er hjemme på dagtid når det er lyst, så ser jeg absolutt hva som burde gjøres. Men i dag orker jeg ikke annet enn å hente ved i skjulet og sette på en vaskemaskin. Det lar seg nemlig helt greit kombineres med hverandre. Jeg må ned for begge deler. Så når det trengs litt fyring så kan jeg sette på vaskemaskinen. Bunken med reine klær blir lagt sammen litt etter litt hver gang jeg er på do eller kjøkkenet, da blir det passert. I før jeg skal lege meg i kveld er kanskje de klærne i stabler, klare for skapet.

Om jeg er litt slaraffen og det er 13 kalde grader ute, så må de firbeinte få en liten runde. Da er det jammen godt å bo slik til at en kan kle på seg, gå 100 meter opp i skauen og så herjer de litt rundt på egenhånd. Godt en har noen bilder å gå på også, for på lørdag var det nisseluer med i lomma. Det hører jo førjulstiden med, firbeinte med nisseluer. Kattene er ikke like entusiastiske som hundene, men de kommer seg år for år.

I går kom Patran på besøk, hun hadde med seg pakkekalender til meg og ble langt utover kvelden. Ikke ofte hun har fri en hel kveld fra jobb nå i disse julebordstider. Vi hadde elgbiff og bakte poteter til middag og koset oss med litt filmer. Så nå gleder jeg meg til onsdag, da jeg kan pakke opp den første gava. Jeg er glad jeg laget så mye middag i går at jeg kan bare varme litt på det, så har jeg steik og bakt potet i kveld også. Matlysta er det ikke noe i veien med, heller ikke halsen, så da får en krysse fingrene for at hosten stilner. 

Det er bare å klare å holde seg i ro, da hoster man ikke. Og jeg sitter mye roligere på jobb enn jeg gjør hjemme her. Så intensjonen om å prøve seg på jobb er absolutt tilstede. Det er jo tross alt ny måned og to hektiske uker fram mot årsavslutningen som kommer i januar,

Om jeg nyter denne uventede fridagen er vel å ta i, men det er ikke så mye å gjøre med. Kurering pågår etter beste evne med isspising og bok i badekaret. Så i og for seg nyter jeg fridagen i så måte.

Noe husarbeide blir det heler ikke, eller noe julepynt. Det får jeg ta en dag seinere i uka. Burde vel ha vasket og tørket litt støv før julegardiner og nisser finner veien opp fra kjelleren. om de ti centimeterne med snø kommer i natt som Hr. Yr lover så blir det brått litt julestemning å ta tak i.

Holder det seg kaldt framover så er det nok ikke lenge til skøytene kan finnes fram heller. 

Nei, jeg har ikke tenkt å gå på elva, selv om jeg hadde mange timer på elva når jeg var liten. Jeg og nabojenta gikk mye på skøyter like overfor fossen. Elva er ikke så dyp der og det er lite strøm som lager isen utrygg.

Uka som gikk #47

Så var det førte advent i dag og julestemningen skal i teorien komme strømmende. Bella er lettere i tvil om jula kommer, det har jo ikke akkurat lavet ned en halv meter med snø. 

Men i går fant jeg fram juletrelysene og satte i kontakta. Da ble det litt lysere på gårdsplassen, og litt julestemning.

Ukens tanke 

Denne uka har jeg tenkt mye egentlig, så kanskje det blir noen forandringer framover... Jeg har tatt første steget mot en ny hverdag om alt går som jeg har tenkt.

Ukens favorittmiddag 
Mandag steiket jeg ribbe mens jeg vasket huset og ikke minst shampoonert hundene. Det trengtes og siden det er spådd kaldt framover, så var det på tide å vaske dem.

Ukens tur
Fredag var Ingun ferdig med en runde med nattevakter, så da ble det tur med hundene på kvelden igjen.

Ukens arbeid 

Ja på torsdag hadde jeg EFIT og da fikk du et godt innblikk i min varierte arbeidshverdag. Så du får ta en titt der. Nå er det en rolig uke, for nå nærmer det seg en ny månedsavslutning.

Ukens opptur 

Denne uka har det vært mange oppturer egentlig. På søndag var jeg og Ingun i Oslo på Jul i Vinterland. 

Litt i overkant mer problematisk å finne et ledig bord på restaurant for å få spist før konserten i Oslo konserthus med Hellbillies.

På onsdag var jeg i Oslo igjen med ei på jobben, vi var på Nils Ingar Aadne show etter jobb, med middag på Egon i Sandvika etterpå.

Lørdagskvelden ble tilbragt på Nesbyen med Cach Commitment i Nesbyen kirke.

Ukens generelle tips 

Kattens søvnbehov

Den som virkelig veit å kose seg av disse kattene er Lurven. Om han ikke ligger på fanget for å få koset magen sin, så strekker han seg ut på saueskinn eller i sofaen.

Katter sover veldig mye iløpet av et døgn. Katter ser ut til å ha et umettelig behov for søvn og kan sovne under de merkeligste forhold. De sover i snitt 15 timer i døgnet, og noen kan sove så mye som 20 timer. Men hva kommer dette store søvnbehovet av, og er det mulig å påvirke kattens døgnrytme? Katter våkner ofte rundt skumring og holder seg mer eller mindre aktive hele natten. De holder seg ofte litt mer i ro når det er på det mørkeste og våkner til igjen rett før soloppgang. Etter frokost krøller de seg gjerne sammen og sover frem til skumring igjen, med noen mindre opphold for spising og dobesøk.

Katter er rovdyr. De er programmert til å jakte på mindre dyr, gjerne om natten. Det er rundt skumring og før soloppgang at kattens naturlige bytte, små pattedyr og fugler, legger minst merke til farene som lurer, noe som gir katten større sjanser for å få klørne i et lite måltid. Å jakte krever utrolig mye energi. Uansett om katten din er utendørs og jakter på levende mus eller om den er inne og jakter på lekemus, krever denne aktiviteten mye energi fra katten. Den må derfor sove for å fylle opp energilagrene, slik at den kan gå på jakt også neste natt.

Som mennesker sover også katter enten ganske lett eller veldig tungt. Når katten sover lett, er kroppen posisjonert slik at den når som helst kan ta sats og sprette av gårde. Da ligger de ofte rett ned på alle fire uten å legge hodet ned. Når de sover dypt, er de gjerne krøllet sammen som en ball eller de ligger på siden. Katter er ikke i dyp søvn over lange perioder av gangen. De kan sove dypt i omtrent fem minutter, før de igjen går over til lettere søvn. Denne vekslingen skjer gjennom hele søvnperioden.

What better way to start the weekend than with a feline!

Feline Friday is simple to join. All you have to do is:

Post a picture, drawing, cartoon or video of a cat (They may be silly or cute) Make sure you leave a link to your post and I’ll visit your Feline Friday post.