Gårdskos

 

I går satte jeg meg for å redigere resten av bildene når jeg var litt sånn latesombondekone. Og som du ser av bildene, så er det kanskje ikke så rart at ting tar litt tid liksom...

Det er noen aktive uker i det siste, og de blir vel ikke mindre aktive utover er jeg redd. Men sitte i sofaen og tvinne tommeltotter kan en gjøre en annen gang i livet. Til vinteren kanskje?

Så vidt jeg veit har det ikke kommet noen lamunger ennå, men jeg tenkte jeg skulle stikke innom og se på kalvene igjen en dag. Spørs om det må bli neste uke, for i helga kommer Merethe og Marius en tur. Da har jeg og Marius planer om tur. For når jeg får beskjed om å planlegge en tur på en time eller to... ja da blir den nok brått på det dobbelte kanskje?

Stikker jeg innom her så går det fort en time eller to da også.

Sauene var nyklipte da jeg var der. De tror jeg spiser døgnet rundt om de ikke sover. Det er alltid en håndfull som gumler i seg høy. Disse setter også stor pris på kos.

Når jeg går mot gjerdet for å se på kuene som sto i solveggen, så fulgte de nøye med. Det kunne jo hende at jeg kom inn til dem også.

Den ene kalven hadde funnet ut at det var gøy å grave i søla, sånn som alle unger stortrives med. Ikke sikker på om det smaker like godt som det ser ut. Men han var grå av leire langt oppover nesa og i munnvikene. 

De er skjønne da...

Hey, hvor skal du?

Så når jeg krabbet over gjerdet for å se på kalven som koset seg i fjøsveggen, da kom hele saueflokken etter gjennom luka si.

Da måtte jeg klappe meg gjennom flokken så jeg kom bort til kuene. Denne gangen hadde sauene det helt fint på egenhånd, det var bare værene jeg skulle sjekke om hadde vann og mat.

Skal du gå alt nå?

Må en være hyggelig

Nei man må ikke være hyggelig. Det er faktisk ikke alle mennesker som fortjener at man er hyggelig med dem. Man trenger ikke være slem eller ekkel med slike mennesker, men man trenger ikke være hyggelig. Det finnes et tomrom i midten som gjør at man kan forholde seg helt nøytralt til enkelte mennesker. Innimellom kjenner jeg at jeg rett og slett ikke har lyst til å være hyggelig. Jeg har rett og slett bare lyst til å være meg og ikke ha noe forventninger om at jeg må være hyggelig når jeg møter folk. Man kan si "Hei" og bare gå videre. Man må ikke stoppe og tjatre med de man møter. Man trenger ikke komme med noe unnskyldning om at man må gå videre. Men alt for mange kjenner på "forklaringsproblemet" om man ikke vil ting. Man kan kan bare si "Nei" om man ikke føler for det akkurat da.

Man trenger ikke lure på om andre lurer om man ikke stopper, ikke gjør som andre forventer at du burde gjøre. Man har bare seg selv å forholde seg, man velger bare eventuelle konsekvenser man velger. Og stort sett så får det ingen konsekvenser om du ikke stopper eller stopper når du møter noen på gata.  

 

Gårdsbesøk

Det begynner jammen å bli en stund siden jeg leika bondekone, men det har liksom vært mye annet å formidle som jeg har holdt på med. Men bilder av kuer, kalver og gårdslivet er det da aldri for seint å komme med. Jeg setter i alle fall pris på bilder av dyr i solskinn året rundt. Kan jo ikke se om disse er knipset i går eller for to uker siden.

Jeg kommer stadig nærmere disse "småjentene" som er i egen innhegning. Denne gangen fikk jeg klappe tre av fire, så nå er det håp neste gang jeg skal assistere litt.

Men det var om det hadde kommet kalv jeg egentlig skulle sjekke der. Og et par av kuene som har sett meg mange ganger, de dytter hverandre bort for å få all kosen selv. Det beste som finnes er å bli klødd i panna og bak ørene. Hadde de vært katter så hadde de malt så det dura langt ned i magen på dem.

Det var ikke mange som sto inne når morgensola varmet godt i fjøsveggen.

De kalvene som allerede var født var også ute for å sjekke verden. De var litt mer skeptiske til meg, så selv om mammaene kom for å klappes, så holdt de seg litt i bakgrunnen.

Etter hvert fortsatte de med sitt og fluene som surret i varmen var veldig spennende.

Det er ikke alle som vil komme for å få litt kos. Men å studere meg fra topp til tå når jeg snakket med dem var helt greit.

Hereford er en ekstensiv storferase. Det vil si at den fôres best opp på gras, og at den ikke legger på seg fort slik som intensive storferaser gjør. Dersom hereford blir fôret opp med mye kraftfôr så vil kua bli fet og kjøttkvaliteten vil dermed bli redusert.

I helga gikk siste rest av herefordkjøttet jeg hadde i fryseren, så nå er det bare å jobbe på utover året, så jeg får litt kjøtt til høsten også. Tipper de trenger litt tilsyn utover...

 Jeg måtte sette vekk fotoapparatet, for det var de litt skeptiske til. Da var det to steg bakover med en gang. Rart det der, det er vel som et stort blankt øye som kikker på dem...

Koser seg og det ser ut som de setter pris på litt selskap.

Når de først ble litt modige så skulle de smake også. Kutunga er mye lik tunga til katten. Du kjenner at de rasper. Man må bare være litt forsiktig så de ikke får hånda inn i munnen, selv om de ikke har tenner i overkjeven kan de bite forholdsvis hardt.

Da er det bare å takke for tillitten og lade opp til neste besøk. Det kommer flere bilder, for jeg har jo tatt litt av sauene også. Der er det ikke lenge før det blir noen lamunger og titte på. Da er det skikkelig vår da!

Paulsevillaen

 

Skautur må det bli når det er søndag og knallvær. Mange varmegrader og snøen er nesten fraværende i veien. I allefall der det har vært sol. Litt is der det er skygge, så der var det ikke fult så klinete. Men nå går vi en fryktelig klinete tid i møte. Særlig med hunder i hus.

På vei til Bjørneplassen har de hogget masse de siste ukene, så nå har Paulsevillaen kommet fram fra "jungelen" Jeg kan ikke huske at det har bodd noen der, men jeg husker noen brukte den som landsted for 30 år siden eller så. Ikke vet jeg om noen som har brukt den som hytte senere heller. 

Tilstanden var rett og slett mindre innbydende. Her var det nok å kikke inn døra, godt verandaen var råtten så døra var langt oppå veggen.

Du har tak over hodet, men det er ikke veldig mye mer du har heller. Etter litt sjekking med noen som bor i nærheten så fikk jeg litt opplysninger. Ole Arve visste ikke så mye, men mer enn meg. Det bodde noen karer (brødre?) som het Krokvik da han var ungdom og de hadde vel litt brennevin. 

Etter å tittet inn gikk vi ned igjen til veien og fortsatte runden om Bjørneplassen og hjemover om Gardhamarsaga.

Det er synd verandaen var råtnet ned, for nå var det virkelig blitt flott utsikt der. Ser jo praktisk talt helt hjem.

Var dette det gamle tuntreet kanskje?

Ikke lite tømmer etter et par dager med hogst.

På andre siden av Væla lå det bra med snø ennå, men det var ikke nok til å få vasket av hundene særlig.

En herlig tid framover nå for hundehold på bygda...

 Jeg og Ronja koset oss noen timer i sola før det var på tide å tenne i ovnen og lage litt middag. Hailey og Bella endte i snøen i hundegården så lenge.

Denne helga har vært god opplading for ennå en uke på jobb. Neste helg skal klokka stilles en time fram, Marius og Merethe kommer på besøk og kanskje Putin er død...

Lite annonsert bruåpning

 

Det har blitt noen turer i det siste når blåtimen setter inn. Stemningen blir satt når fullmånen siger opp over åskammen. På tur tidligere i uka hadde Ingun fått nyss om at det skulle være offisiell åpning av hengebrua. Det hadde vi ikke sett annonsert noen steder og vi skjønte vel ikke helt greia, skal jeg være ærlig. Hadde det ikke vært hyggelig med et stort oppmøte?

Det gikk rykter om at det kanskje skulle stå noe i avisa fredag, men det er vel litt seineste laget når ting skal skje lørdag? Det minste hadde vært å satt opp en lapp på bruvangen om dato og klokkeslett det skulle være snorklipping og baluba. Det må jo ha vært avtalt en stund når både ordfører og hornmuikken skulle komme?

Jeg så ingenting i avisa på nettet, men via kalenderen de har på aktiviteter fant jeg en liten notis. Spørs om det var på trykk i papirutgaven? Ringblad hadde hatt fryktelig godt av et motstykke her i traktene! Jeg snakket med både medlem i turistforeningen og et medlem i menighetsrådet som var like informert som de jeg var. Rett og slett veldig merkelig var dette opplegget syntes vi.

Jeg og Ingun fant ut at vi kunne gå runden om hengebrua på lørdag ved tretiden da, så fikk vi sett oppmøtet og tilstelningen. Jeg regnet med at det var mange med hunder der, så jeg tok bare med meg Bella på tur tenkte jeg.

Lørdags formiddagen ble jeg sittende i solveggen og lese før det var på tide med en tur utover for å møte Ingun på vei til hengebrua.

Vi ventet på at Ingun og Sverre skulle komme ned bakken så vi kunne fortsette sammen utover.

Sola varmet utrolig godt, men noe joggeskoføre var det ikke. Jeg var glad jeg hadde tjukkere sko i den søla som var langs veien.

I anledningen var brua pyntet med flagg. Så er det en ting til jeg ikke helt skjønner. Hvorfor har de laget denne brua inn på hengebrua så utrolig smal når brua er dobbelt så brei?

Vi ankom begivenheten fra feil side, men de hadde ikke satt opp snora som skulle klippes ennå. 

Det var ordnet med både bål og grill til pølser. At rista på gillen vippet når pølsene ble stablet ferdig grillet, slik at de rillet bortover bakken. Det var det vel ikke så mange som fikk med seg. 

Ringerike Janitsjar spilte et par sanger før de sa takk for seg.

 Bella var nesten eneste hunden der, så det vanket kos fra både store og små. Ja de små var slett ikke sikre på at hun var hunn, men helte mer mot ulveteorien.

Det var blomsteroverrekkelse fra Menighetsrådet til initiativtakeren og han som har jobbet mest med å få ny bru Ivar Kristiansen. Hvorfor menighetsrådet skulle gå i bresjen for dette her skjønte jeg ikke, til tross for at lederen forklarte det med at Menighetsrådet engasjerte seg i alt som skjedde i bygda. Da har de bommet litt på området sitt, spør du meg. 

På kvelden ble det moussaka med Kenneth og Ingrid. Med en litt høynet versjon av Toropakka. Litt paprika, chilli og gulrot, samt hjemmelaget kjøttdeig.