Gårdsbesøk

Det begynner jammen å bli en stund siden jeg leika bondekone, men det har liksom vært mye annet å formidle som jeg har holdt på med. Men bilder av kuer, kalver og gårdslivet er det da aldri for seint å komme med. Jeg setter i alle fall pris på bilder av dyr i solskinn året rundt. Kan jo ikke se om disse er knipset i går eller for to uker siden.

Jeg kommer stadig nærmere disse "småjentene" som er i egen innhegning. Denne gangen fikk jeg klappe tre av fire, så nå er det håp neste gang jeg skal assistere litt.

Men det var om det hadde kommet kalv jeg egentlig skulle sjekke der. Og et par av kuene som har sett meg mange ganger, de dytter hverandre bort for å få all kosen selv. Det beste som finnes er å bli klødd i panna og bak ørene. Hadde de vært katter så hadde de malt så det dura langt ned i magen på dem.

Det var ikke mange som sto inne når morgensola varmet godt i fjøsveggen.

De kalvene som allerede var født var også ute for å sjekke verden. De var litt mer skeptiske til meg, så selv om mammaene kom for å klappes, så holdt de seg litt i bakgrunnen.

Etter hvert fortsatte de med sitt og fluene som surret i varmen var veldig spennende.

Det er ikke alle som vil komme for å få litt kos. Men å studere meg fra topp til tå når jeg snakket med dem var helt greit.

Hereford er en ekstensiv storferase. Det vil si at den fôres best opp på gras, og at den ikke legger på seg fort slik som intensive storferaser gjør. Dersom hereford blir fôret opp med mye kraftfôr så vil kua bli fet og kjøttkvaliteten vil dermed bli redusert.

I helga gikk siste rest av herefordkjøttet jeg hadde i fryseren, så nå er det bare å jobbe på utover året, så jeg får litt kjøtt til høsten også. Tipper de trenger litt tilsyn utover...

 Jeg måtte sette vekk fotoapparatet, for det var de litt skeptiske til. Da var det to steg bakover med en gang. Rart det der, det er vel som et stort blankt øye som kikker på dem...

Koser seg og det ser ut som de setter pris på litt selskap.

Når de først ble litt modige så skulle de smake også. Kutunga er mye lik tunga til katten. Du kjenner at de rasper. Man må bare være litt forsiktig så de ikke får hånda inn i munnen, selv om de ikke har tenner i overkjeven kan de bite forholdsvis hardt.

Da er det bare å takke for tillitten og lade opp til neste besøk. Det kommer flere bilder, for jeg har jo tatt litt av sauene også. Der er det ikke lenge før det blir noen lamunger og titte på. Da er det skikkelig vår da!