Jeg melder meg ut

 

Ja nå har jeg fått nok egentlig, nå melder jeg meg rett og slett ut av hele samfunnet. Jeg vil tilbake til Edens Hage jeg. Der var det skikkelig bra har jeg hørt. Gud plantet en hage for menneskene i Eden og plasserte Adam og Eva der etter skapelsen. Da disse trosset Guds forbud og spiste av kunnskapens tre, ble de fordrevet fra hagen. Jeg vil tilbake til denne hagen jeg. Jeg vil spise av dette kunnskapens tre for godt og ondt,  for å bli litt smartere. Ja for det er jo litt selvmotsigende å lage noe som man blir smartere av og ikke har lov å forsyne seg av. 

Jeg synes det var i overkant mange engstelige folk de to siste årene, og de siste ukene har det blitt i overkant mange engstelige folk for en annen grunn. Bekymringer er alle angsters mor. Men når blir engstelsen til angstlidelse? Er det de samme folkene som var redde for å bli smittet av kårånnan som er engstelige for en liten mann i øst? Eller er det blitt dobbelt så mange engstelige folk nå?

Jeg for min del er litt rebell jeg, jeg tar ikke sorger på forskudd og jeg engster meg ikke. Det eneste en oppnår er et stort energisluk som tapper en for krefter, tar nattesøvnen bort, konsentrasjonen forsvinner og gleden blir borte. Så jeg har meldt meg ut av samfunnet. Jeg gjør ting jeg har lyst til og ting jeg gleder meg over, så kan alle de andre engste seg, grue seg og følge med minutt for minutt hvordan det går.

Jeg tok ingen vaksiner som er blitt kastet etter hvermasen i skremselspropaanda om at en kom til å dø om man ikke tok dem. Jeg har heller ingen planer om å løpe til nærmeste tilfluktsrom og knaske Jod tabletter til de store gullmedaljen. Nei jeg skal fremdeles gjøre som jeg vil og glede meg over livet. 

 Vi har det bedre enn noensinne. Samtidig er vi mer bekymret enn noen gang. Flere og flere unge rapporterer at de er både engstelige og deprimerte. Vi må ikke blande bekymring og angst. Bekymring er noe du gjør, men angst er noe du får. Samtidig kan vi kalle bekymring for alle angsters mor. Hvis du har et angstproblem, har du i utgangspunktet bekymret deg masse. Alle mennesker bekymrer seg. Alle som har angstlidelser bekymrer seg også. Men ikke alle som bekymrer seg har angst. Det er ikke noe skille mellom naturlig bekymring og sykelig bekymring. Det er spørsmål om mengde. Mye bekymring kan gå utover hverdagslige sosiale funksjoner og jobb.

Selv om innholdet i bekymringene er forskjellig på tvers av lidelser, så er bekymringsprosessen lik. Det er repeterende negativ tenkning om fremtidige hendelser. Jo mer du bekymrer deg, jo større fare er det for at du utvikler angstlidelser. Det kommer i tillegg an på hvordan du takler bekymringene dine. Studier av tvillinger antyder at bare mellom 30 og 40 prosent av risiko for angstlidelser er genetisk. Andre lidelser som bipolaritet og schizofreni har opptil 60 prosent genetiske risikofaktorer. Det vil si at ganske mye av årsaksbildet for angstlidelser skyldes miljøet vi vokser opp og lever i. Bekymring kommer først. Og det må man lære seg å takle. Vi trenger å lære oss at vi kan velge hvordan vi vil reagere på våre egne tanker og bekymringer.

Metakognitiv terapi egner seg godt for angst og depresjon.  Kort fortalt betyr det å lære seg å redusere overtenkning ved å gruble mindre og distansere seg fra bekymringene. Vi må lære oss å velge om vi vil gå inn å håndtere tanker eller å la de være. Det å lære seg å slippe tankestrømmen og bare observere de indre prosessene burde være en del av skolens fag. På skolen har man undervisning i biologi, anatomi og seksualundervisning, så hvorfor ikke dette?

Etter å ha tenkt nøye over situasjonen i Ukraina har jeg kommet frem til følgende løsning. Greta Thunberg drar til Moskva for å ta en prat med Putin om forurensing i forbindelse med krig. Verken fly eller tankser er elektriske eller har montert katalysator. Samtidig ta MDG med Marie Lan Berg i spissen kontrollen over Kiev og setter opp en bompengering samtidig som de forbyr dieselkjøretøy i bysonen. Da tenker jeg Putin drar hjem.