Verden jakter på menn

 

Sånn sett så er det statistisk farlig å være en mann som gjerne vil litt mer enn andre her på jorda. Det er vel nesten så jeg kan nevne i fleng disse mennene. Disse mennene som det er jaktet på tidligere Osama bin Laden, Saddam Hussein, Adolf Hitler... noen tok det litt lenger tid på å fange enn andre, men fellers er at de endte opp døde fordi det var nok av folk som ikke likte de noe særlig.

Det rare er at de startet med plenty av venner, tilbedere, disipler, litt småskremte folk som ikke turte annet en å følge deres illusjoner og demonstrasjoner. Men slike populære menn minster sine tilhengere når det blir litt hett rundt ørene på dem. Når de blir litt for høye på seg selv og ikke pleier sine undersåtter som de gjorde i starten. Mot slutten er det bare de som ikke tørr protestere og de som er hjernevasket som er tilbake. Da går det egentlig ganske raskt nedover med dem.

Kun 60 prosent av verdens befolkning lever i demokratier. Ifølge Foreign Policy finnes det i dag over 40 diktaturer blant verdens stater. Kostnaden ved all denne despotismen er svært nedslående. Millioner av liv er gått tapt, økonomier har kollapset, hele stater har mislykkes under brutal undertrykkelse. Og det verste er at verden nekter å anerkjenne at dette skjer, skriver George B. N. Ayittey i artikkelen om diktatorene. Er du nysgjerrig på hvem de er så kan du sjekke listen. Av de 20 verste diktatorene så finnes ikke ei eneste jente. Men sånn sett så er det vel ikke nå vi skal slå et slag for likestillingen, jenter? Ta en titt på lista over de 100 mest betydningsfulle kvinnene i 2021.

Historien har i stor grad blitt skrevet av menn. Med unntak av et knippe kvinner handler den om menn og deres bragder. Emmeline Pankhurst var en av grunnleggerne av den britiske Suffragette-bevegelsen, og kjempet for kvinners stemmerett i Storbritannia. Dog hennes militante taktikker har blitt kritisert, var hun og Suffragette-bevegelsen blant de viktigste grunnene til at kvinner til slutt fikk stemmerett i 1918.

Shirley Chisholm var ikke bare blant de første kvinnene valgt inn i den amerikanske Kongressen i 1968, hun var faktisk den første svarte kvinnen som ble valgt inn i amerikansk historie. Hun er kjent for utsagnet; ”if they don’t give you a seat at the table, bring a folding chair” (”hvis de ikke gir deg plass ved bordet, ta med en piknikstol”), og er blitt hyllet for hennes kompromissløse politikk og arbeid for kvinners og svartes rettigheter i USA.

Ruth Bader Ginsburg er for øyeblikket høyesterettsdommer i USA, men veien dit har vært en oppoverbakke. Hun var en av få kvinner som studerte juss ved Harvard, og balanserte det med arbeid på siden, samt en nyfødt datter og kreftsyk ektemann. Allikevel var hun blant de beste uteksaminerte i sitt kull. Karrieren hennes har blitt preget av hennes arbeid for likestilling i USA, og hun var på listen over Forbes 100 mektigste kvinner fra 2004-2011.

Olympe De Gouges var opprinnelig en dikter som ble politisk aktivist i revolusjonære Frankrike på slutten av 1700-tallet. Hun skrev en kvinnerettsdeklarasjon etter at menneskerettsdeklarasjonen, som ble grunnlaget for den franske grunnloven etter den franske revolusjon, ikke anså kvinner som franske borgere. Dessuten startet De Gouges bevegelsen Osez le Feminisme (tør å være feminist). På samme tid som Oplympe De Gouges, levde Mary Wollstonecraft, som også hylles som en av historiens tidligste feminister. Hun er mest kjent for teksten A Vindication of the Rights of Woman (En stadfestelse av kvinners rettigheter), hvor hun argumenterte mot datidens kvinnesyn og hevdet at kvinner fremsto som mindreverdige ikke av natur, men grunnet manglende utdannelse og mindreverdig behandling. Tankene hennes inspirerte feminister i det tjuende århundret, og er inspirerende den dag i dag.

Nobels fredsprisvinner Nadia Murad har tross ung alder rukket å bli et kjent navn. Hun var bare 21 år da landsbyen hun er fra i Irak ble invadert av IS-styrker. Hun og andre unge kvinner ble gjort til sex-slaver, og hennes folk, Yazidiene, ble ofre for et av de største folkemordene i moderne historie. Murad talte sin sak for FNs sikkerhetsråd, og ble en aktivist i arbeidet for rettferdighet for henne og andre gjenlevende Yazidier.

Polskfranske Marie Curie var den første kvinnen som har vunnet en nobelpris, og den eneste som har vunnet to i forskjellige vitenskapelige grener. Sin første pris fikk hun sammen med sin ektemann i 1903 for deres oppdagelse av to nye grunnstoffer, den andre i 1911. Curies arbeid ble viktig i oppdagelsen og utformingen av røntgen, og hun hadde hovedansvar for Røde Kors’ radiologiske tjenester under første verdenskrig.

Anna Rogstad er den første norske kvinnen som ble valgt inn på Stortinget i 1911, to år før alle kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Hun var sentral i arbeidet for kvinners stemmerett og skolegang for jenter og kvinner, og går ned i historiebøkene som en av Norges viktigste kvinnesaksforkjempere. I tillegg til å ha vært en viktig figur i frigjøringen av Tyrkia etter første verdenskrig, omtales Halide Edib Adivar som en pioner i kvinnesaksbevegelsen i Tyrkia. Hennes forfatterskap kritiserte jevnlig kvinners lave sosiale og politiske status både i det Osmanske Imperiet og i moderne Tyrkia. Adivar er en kontroversiell skikkelse, da hun var for en rekke assimileringsprosesser rettet mot armenere og spesielt armenske barn, selv om hun var imot det påfølgende folkemordet. Hun var allikevel en viktig stemme i likestillingens sak.

Jeg har vel en magefølelse av at verden igjen kommer til å jakte på en mann, de kommer nok ikke til gi seg før de tar han og gjør som alle de andre mennene de har jaktet på tidligere. Spørsmålet er bare hvor mye denne mannen klarer å ødelegge før han får nok motstandere i forhold til tilhengere.