Med Marius til Store Fiskelaustjern

 

Marius er trivelig turselskap for både to og firbeinte. På lørdag parkerte vi ved Strømsoddveien og gikk inn til Stalla. Jeg var litt usikker på om det var noe parkering som var brøytet opp dersom bommen var låst. Det viste seg å være både parkeringslomme og bom som stå åpen.

Det var skikkelig vårstemning med flommende bekker og en god nesten sommerlig temperatur.

Jentene syntes badesesongen var godt i gang allerede.

Bella var noe mer ivrig enn Hailey til å løpe rundt i bekken, mens Hailey heller la seg ned.

Veie var bar mesteparten av turen opp mot Store Filkelaustjern.

Men der det var endel skygge, så lå det fremdeles litt snø i kantene.

Endelig oppe ved Store Fiskelaustjern. Slo vi oss litt ned ved grillplassen for å nyte sola. En liten sjekk på kartet på telefonen så fant vi ut at vi kunne prøve oss på en liten runde isteden for fram og tilbake tur. Nederst kan du se kart over runden vi tok.

Ikke hadde vi med bålved eller noe å steike på bålet. Ikke drikke engang, den flaska hadde Marius plassert godt i bilen. Vi lærer liksom aldri å ta med oss litt drikke på tur. Men på søndagen hadde han med seg sekk med vannflaske på runden vår. Jeg må jo si at det var et lurt valg. Han er litt mer vant til å trene hen enn meg, så er nok litt mer bevisst på drikke ved aktivitet enn meg.

Jentene tok en liten pust i bakken for å lade opp batteriene. Eller mest til ære for fotografen, for å være ærlig.

Kjekt å være på tur om våren, da er alle bekker overfylte og de har mer enn nok drikke å ta av. Jeg for min del drikker ikke smeltevann på tur. Men om høsten kan jeg drikke av bekker i fjellet. Og i år skal det bli mange turer i fjellet på meg og hundene.

Som seg hør og bør når man er med meg på tur... ja trodde du vi fulgte den ordentlige veien helt rundt? Nei man må ta en litt alternativ løsning for å finne bilen.

For å være ærlig så er nok stien mest synlig når det ikke er snø lenger, men på kartet på telefonen så var det en stiplet strek der, så da er det jo en sti der da...

En stund var det oss og elgen som holdt fortet. Elgen hadde virkelig tråkket rundt der. Og godt var det, for ellers hadde det blitt noe mer vabbig en vi måtte gjøre.

Vi nøt litt utsikt ute på ei gruppe, satte oss på hver vår varme stein og bare nyter sola.

Du veit det er godt når til og med hundene la seg ned i lyngen.

Vi fulgte kanten av hogstgruppa nedover.

Brått var vi nede ved veien igjen og kunne finne bilen en kilometer lenger bort. Runden ble på nesten ei mil og passelig lang. På kvelden var vi litt småsigene og varme i kinna. Planen for søndagens tur var lagt.