Bygdas tur og tilsyn AS

 

Velkommen til firmaet Bygdas Tur og Tilsyn AS. I går var det EttFotoITimmen, så da passet det å vise litt hvordan en vanlig arbeidsdag hos Bygdas tur og tilsyn AS forløper seg. Arbeidsmengden er litt varierende, så det er ikke så mye å leve av ennå, men det psykososiale arbeidsmiljøet er helt upåklagelig. 

Dette er et moderne firma som har digital signering av hvert enkelt arbeidsoppdrag.

Dagen startet uten vekkeklokke, leste litt før jeg sto opp og spiste frokost.

Viktig å holde kontoret varmt mellom oppdragene.

Kalvetelling, ingen kalver som var blitt født iløpet av natta.

Søyene storkoste seg i vårsola som varmet godt allerede.

Siden Hailey er på ferie hos Julie ble det bytur på disse to andre. Jeg skulle egentlig vaske bil og fylle bensin, men endte opp med kun å pante flasker. De ryddet i produksjonen og skulle kaste flaskene i søpla, så sa jeg at jeg kunne ta de med for å pante dem. Det jeg ikke tenkte på var at posene hadde stått der en god stund, så når de etterpå hadde vært et døgn i bilen min, så luktet det litt dyrefor i bilen min. Da var det bare å få pantet dem.

Vel hjemme igjen tok jeg med meg Bella på neste oppdrag.

Gjensynsgleden mellom Bella og Otto var stor. De måtte gå pent i bånd et stykke, men når vi hadde passert Fonkebakken fikk Bella slippeløs. Jeg var ikke sikker på hvordan Otto var mot rådyr, så han måtte fortsette i bånd. Det var ikke det enkleste for både han og Bella ville aller helst bare leike.

Ved Bjørneplassen var det kommet fram mye tømmer allerede og det var flere som holdt på med kvisten som hadde havnet på jordet. Otto går som en drøm i bånd nå iforhold til første gangen han var med meg på tur. Så han har evnen til å lære fortsatt.

Vel hjemme igjen skulle det både spises og dusjes kjentes det ut som. Jeg hadde ikke spist siden frokost, så litt næring skulle bli godt før neste etappe.

Med ferskt nyinnkjøpt brød etter byturen, så måtte det bli bløtkokt egg på maten.

Sikkert lurt med en inspeksjon i fjøset før jeg hoppet i dusjen, når en skal på galeien på kvelden så trenger man ikke lukte fjøs. Ikke sikkert de rundt meg hadde satt like stor pris på det. Bare å beklage, men noe bilde av meg i dusjen ble det ikke.

Ingrid har begynt å jobbe hos Tesla, så når hun og Kenneth skulle plukke meg opp så var det den nyeste Teslaen som skulle prøvekjøres.

Siden Pampas var full og Gledeshuset heller ikke hadde ledig bord, så ble det Rumi som fikk æren av å fore oss.

Man må ha dessert når man spiser ute, men det hadde jeg jammen fortjent. For innen jeg la meg på kvelden så hadde klokka bikket 28000 skritt iløpet av dagen.

Vi gikk bort til Gledeshuset etter maten, der traff vi jammen på noen kjentfolk fra bygda. Klokka ni var det bare å nyte showet. Det var ikke helt det optimale egentlig. Men siden dette var en støttekonsert til Ukrana hadde de slått sammen både Fosserock, som forøverig blir mindre og mindre rock år for år, og Hønefoss Revyen som aldri har vært bra. Høydepunktet var egentlig når en gammel stjerne fra tidlig Hønefossrevy Morten Grøtnes dro igang med sang. Han har visst flyttet til Bergen, men hadde tatt ture på gamle trakter for å bidra. Folk er sikkert flinke til å synge på sitt vis, men om de ikke har trykk i stemmen si og kan gi litt ekstra der det trengs, ja så trenger de kanskje å velge sine sanger. Det hadde nok vært lurt om Morten hadde sunget The Show Must Go On isteden for Marte og resten av FosseRok gjengen. Det er enkelte originaler som kun en håndfull kan kopiere.

Ingrid har ikke vært meg meg på gåtur, men har hørt rykter om at jeg sjelden holder meg til stier. Hun følte seg vel rimelig trygg på bytur med meg. Men når Kenneth nevnte i forbifarten at det var en snarvei opp til parkeringen... ja så gikk jo jeg den. "Kenneth, mamman din forlot stien!" Ja så fulgte de etter meg da... Nå har du vært med meg på tur du også, sa jeg til Ingrid. Ja hun trodde hun var tygg på bytur... Ikke sikkert hun blir meg på fjelltur??? Rart jeg fikk lov å kjøre Teslan hjem egentlig...