Søndag var det forholdsvis bra vær, så jeg og Marius fant ut at vi skulle låne kanoen til pappa for å dra på Langvannet i Brekkebygda. Det er mange år iden jeg var på padletur sist, men gamle kunster var ikke glemt.
Jeg hadde med fotoapparatet og både jeg og kamera holdt oss forholdsvis tørre hele veien.
Marius i fint driv
Veldig lav vannstand, så det hendte kanoen subbet i bunnen, men vi kom oss da rundt kanten og tilbake til bilen. Turen ble på nesten 8 kilometer.
Det var vannliljer flere steder rundt vannet.
Vi plukket med oss et par, Merethe måtte jo få et lite glimt av sjølivet. Men hun ville ikke ha dem, så da ble de på kjøkkenbordet mitt isteden.
Det eneste positive med lite vann er alt som blir synlig som egentlig skulle være skjult.
Det var et yrende fugleliv på øyene.
At det var liten vannstand var tydelig når jeg lastet opp trackingen av turen når vi kom hjem.
Flere steder måtte vi padle tilbake fordi vannet var for grunt til å komme fram med kanoen.
Det er litt stusselig når mye som skulle vært skjult under overflaten stikker langt over. Vannet pleier nok å ha en meter høyere vannstand enn det så ut til nå.
Stor forskjell på fargen på berget
Vannet var slett ikke kaldt, så egentlig kunne vi svømt rundt.
Mye av fjellet er veldig likt det en finner langs Tyrifjorden
Marius fikk øye på en andefamilie som svømte langs land.
Det ble mange utydelige bilder, for det er ikke enkelt å ta bilder på godavstand fra kano.
Da vi passerte dem gikk andemor opp på land med ungene sine.
De er ikke gode å få øye på om de hadde holdt seg helt i ro. men unger er som unger flest. De pilte både foran og bak mamman.
Det lot ikke til som det plaget andemor, de holdt seg jo stort sett i beina på henne.
Det var et par familier der som stort sett holdt seg samlet.
Etter en stund fant de ut at de skulle opp på land de også.
Det ble litt fram og tilbake før de pilet etter mammaen som hadde gått opp på land allerede.
Klarer du å telle hvor mange de er?
En legger i vei til tross for at mamma'n ikke følger etter.
De finner nok mat både i vannet og på land.
Vi lot andefamilie være andefamilie og fortsatte ferden oppover vannet.
Det er ikke mye jeg har oppholdt meg ved Langvannet, men det er mye mer skjermet for nyveien enn det er på Breivannet. Absolutt mer idyll her, men det er ganske myrete rundt, så det er ikke så godt å bade ved dette vannet.
Øverst i vannet kommer elva fra Breivannet.
Ikke veldig mye vann oppover der heller.
Etter kartet skulle det komme vann her også.
Da var det bare å følge andre siden av vannet tilbake til bilen igjen. Det er langs land en kan få øye på ting, Om en hadde padlet midt i vannet opp og ned så hadde en gjort unna turen på halve tiden.
Her lå det heller til en hel gårdsplass.
Det var ikke alle øyene vi kom på innsiden av, så da måtte vi padle tilbake for å ta yttersiden av dem.
Noen var mer engstelige enn andre.
Litt stilig bilde, synd det ikke ble helt klart hele bildet.
Jeg har aldri sett noen i denne hytta
Ikke like lett å se om man kommer fram eller ei når en er på avstand. Noen steder var det bare så vidt vannet dekket bunnen og du kunne nesten gå der med joggesko.
Andre steder var det dypt vann helt inn til øyene.
Brått kom det en flokk med Kanadagås til syne når vi rundet kanten av øya.
Gulerla fulgte med fra land, spørs om den hadde rede den også. Det er en trekkfugl som hekker i fuktige områder.
Vi telte til hele seks familier med kanadagjess
Samt en haug som vaset oppe på land uten mange unger, så vidt vi kunne se fra kanoen.
Her kan du skimte en unge nesten bakerst
En liten runde under jernbanen før vi satte kursen mot bilen tvers over vannet.
Forholdsvis spennende å prøve å komme seg opp av kanoen og tørrskodd på land igjen. Det var ikke den fasteste grunnen vi hadde funnet for utsetting av kanoen. Men vi kom oss opp og hjem etter hvert.
