Taktekker... tja jeg prøver

 

Jeg visste at det skulle skiftes tak når åkern var tresket. Så når jeg kom hjem fra Kjerringtorget så hadde pappa gjort forberedelser. Satt opp stillas og tatt av isbord og vannbrett. Begynt å løsne gammel taksingel.

Så etter frokost ble jeg med opp på taket for å dra av taksingel og kaste i traktorskuffen.

Når man først skal legge nytt tak, så er det greit å ta av takpappen også så en ser om det har vært noen lekkasjer gjennom rupanelen. Det hadde det ikke, så da ble det ikke noe ekstra jobb denne gangen.

Den gamle delen av huset er fra 1979, men den nye delen er fra 1993. Det var jeg og pappa som la den, så da er det vel bare rett og rimelig at det er vi som skifter på den gamle delen som opprinnelig er Moelven hus. Det gamle gårdshuset brant i 1979, så da var kjappeste løsningen for nytt hus seksjonsdeler fra Moelven. De kom på lastebil på morgenen og innen kvelden så kunne de flytte inn. Det var mine besteforeldre som bodde der da.

I 1994 flyttet vi inn da huset ble bygget på, slik at min bestemor fikk leilighet i sokkeletasjen. 

Godt en ikke er redd i høyder og litt handy, så slipper en å leie inn folk til alt som skal gjøres.

Det tok ikke så veldig lang tid egentlig, så med litt matpause, så var det bare å sette igang med ny rupanel oppå. Det var ikke nødvendig å lage seg ekstra jobb med å fjerne den. For på slike Moelven hus er det ikke en spiker, alt absolutt alt er stiftet fast. Simpelt treverk som er tynnest mulig. Så om du skal ha av noe så knekker det og stiften sitter som regel igjen.

Jeg fant fram noen lengder som pappa spikret fast i nedkant av taket. Greit å ha et riktig utgangspunkt.

Ronja ble skikkelig sliten av å følge med på snekkering og kapping så hun sov skikkelig tungt bak hengerdekket.

Bella er heller ikke langt unna når det skjer noe.

Jeg ble sjefskapper og kappet så de ble rette i enden de som var skråkappet, kappet av der det var for mye hon og satte de på skrå opp på taket. 

Etter middag var jeg med opp på taket for å spikre på alle spikerslagene, så taket sitter fast i sperrene under. Godt fornøyd med å ha lagt halve taket på den dagen. Dagen etter er taket lagt ferdig med rupanel, beslag og takrenne.

Etter 4 dager ble vi ferdige.

Madonnastatuen i Eggedal

Vil du være med på stolpejakt opp til madonnastatuen i Eggedal?

Etter sommerens varme og ustabile regnbyger så bestemte jeg og Ingun oss for å jakte noen stolper i Eggedal. Nærmere bestemt stien inn til Madonnastatuen. Jeg og Patran var der for 4 år siden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit igjen, for så fint er det ikke der, men når Ingun trengte noen stolper over 900 moh, så ble jeg med. 

På vei opp til Madonnastatuen passerer du Nastadborgen. Høyt beliggende og med en fantastisk utsikt, finner du «den hemmelige borgen» i Eggedal. Bak borgens tykke murer kan du bli med på spennende omvisning og lære mer om Nastadborgens hemmeligheter! Alle visninger bookes og organiseres av Visit Sigdal, som setter sammen grupper på opp til 15 personer for 1 times guidet omvisning.

Visningsdager vil være onsdager, lørdager og søndager, kl 11, 13 og 15.

Sesong fra 15/6 - 14/9-2022.

Heldagsopplevelse, sommeren 2022 med selskapelig Borgmiddag:

Etter ønske fra Turistnæringen har de laget et nytt opplegg for å ta i mot fra 20 til 36 gjester, som ankommer i buss. Tilbudet er en heldagsopplevelse med lunch ved ankomst til Eggedal, og deretter omvisninger i Skredsvigs Hagan og Nastadborgen. Turen avsluttes i Nastadborgens borghall til selskapelig middag og gjestenes valgfritt program/hyggestund. Retur av bussen beregnes til ca kl 19.

Heldagsopplevelse kan bestilles for ukedagene : mandager, tirsdager og fredager.

Jeg er ikke så hektet på poeng og stolper, men jeg scanner de når jeg ser dem. Tur er jo hyggelig uansett.

1020 meter over havet på en fjelltopp i Eggedal finner vi statuen «Madonna med barnet». Stien dit er steinsatt av Sherpaer fra Nepal og er en opplevelse i seg selv. Madonnastatuen ble satt opp i 2009 etter et ønske fra Anne Margrethe Bugge, som i 1989 skjenket en stor skogeiendom til Sigdal kommune. Hun hadde et ønske om at det skulle settes opp en Madonna i området, som skulle være et symbol for fred. Hun døde i 1995, men hennes ønske ble ikke glemt. «Madonna med barnet» er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. Det ryktes at mange synes ideen om en Madonnastatue inne i villmarka var rimelig sprø.

I katolske land er det vanlig med Madonna-statuer både i parker og ute i naturen. Men ingen andre steder i hele Norden er det statue av Madonna ute i naturen, så da passet det jo fint her i Eggedal. Etter at Madonnastatuen kom opp ble det økt trafikk og den gamle stien var som en potetåker og noe måtte gjøres. En av de som tok tak var den pensjonerte legen Gunbjørn Aasand. Han ble også prosjektleder for restaureringen av stien i naturreservatet. I 2016 ble stien til Madonnaen steinsatt av sherpaer fra Nepal. For en jobb de har gjort, det er virkelig imponerende og turen var en sann fornøyelse. 

Over 200 tonn skifer er fraktet fra Dovre til Eggedal. Herfra er det fraktet inn i terrenget med helikopter hvor fire sherpaer har bygget denne stien.  Spør du meg så er det det glade vanvidd og en forferdelig sløsing med penger. For noen år siden ble landsbyen i Nepal rammet av jordskjelv og for pengene sherpaene tjener her er de med på å bygge opp landsbyen igjen. Siste etappe, som er en rundløype til Madonnastatuen. Til dette prosjektet som de har kalt «Alle mann til Svarttjern!» fikk de gjennom LHL Sigdal og Eggedal Turlag 390.000 kroner fra Extrastiftelen.

Prosjektet som er et samarbeid mellom Eggedal Turlag og LHL Sigdal skal tilrettelegge en sti for rullestolbrukere i nedre del av terrenget tilknyttet Madonnastien i Trillemarka i Eggedal Vestfjell. I tilknytning til stien som skal tilrettelegges skal det også opparbeides en rasteplass ved Svarttjern med steinbord og benker med mulighet for grilling. Når stien er ferdig vil vi ha en rundløype som kobler sammen stier. Dette vil bidra til at flere kommer seg ut i naturen og i fysisk aktivitet, og at rullestolbrukere/bevegelseshemmede kan legge ut på tur fra Utvollane parkering og helt fram til Svarttjern, 

På turen kan du nyte landskapet over naturreservatet Trillemarka- Rollagsfjell. Utsikten er gedigen i alle retninger og i vest ser vi Gaustadtoppen. Madonna ser vi konturene av mot himmelen der hun sitter på sin sokkel på Bjønneskortanatten 1021 meter over havet og skuer utover Trillemarka og de sju blåner. At denne steinsatte stien har gjort turmålet til en turistmagnet med flere tusen besøkende i året, ja massesuggesjon virker ennå.

Forholdsvis tørt og varmt, så Bella var ute i de fleste forholdsvis flytende stedene.

Det var mye myrer der, men det virket ikke som det var multemyrer. Langt gras på alle sammen.

Det var noen få andre ute og gikk, men parkeringa virket rimelig tom. 4-5 andre biler bare.

Ulempen med trappetrinn er at en må løfte beina mer enn om man bare går på sti, så jeg snublet og var nede på alle fire ganske tidlig på turen. Slett ikke noe optimalt turunderlag etter min smak.

I et så lettgått terreng er det helt unødvendig å lage fortau.

Er nok ikke disse stolpene som blir prioritert om de kommer til neste år.

Det er litt som geocaching, det er gøy en liten stund.

Høstens turer blir ikke planlagt etter stolpekartet.

Det blir ganske mye slitasje i terrenget når en plasserer stolper utenfor stien.

Det er noen små hufs i terrenget, så du må ned til noen bekker før du kan gå videre oppover. Mange av disse bekkene var tørre.

Vi støkte opp noen ryper, men alle valgte ikke å ta vingene fatt.

Den trodde nok den var usynlig i og med at den satt helt rolig når vi sto og så på den. Det er noe eget å komme over dyr der de egentlig hører hjemme.

Jeg var så opptatt med å ta bilder av denne at jeg ikke fikk med meg at det var en stolpe der, så det var bare å gå tilbake etterpå. For når jeg først har gått forbi den så må jeg jo ha den med meg.

Men vi kunne ikke bli stående å se på denne rypa resten av dagen. Nei da hadde det blitt mørkt før vi var nede igjen til bilen.

Når en nærmer seg toppen så nærmer man seg også utsikt 360 grader rundt.

Sola kom og gikk som det passet den, men jeg gikk i t-skjorte hele veien. Blås litt når vi nærmet oss statuen, men ingen kald vind. 

Tror Bella nyter fjelltur med utsikt også jeg. Hun står som regel å myser rundt når vi kommer fram.

Så var vi oppe og tre madonnaer foreviget.

To store skilt var det på toppen som viste hva de forskjellige fjelltoppene i det fjerne het. Noen navn var helt ukjente for meg.

Vi måtte gå stien litt tilbake før den skilte seg og gikk nedover lia, slik at vi fikk med oss hele runden med stolper.

Nye vann å bade i tenker Bella.

Bella kunne nok stått der adskillig lenger enn jeg gadd å vente

Trivelig på tur når man går med utsikt begge veier.

Det ble mer og mer sol utover dagen, ganske steikende varmt der det ikke var litt vinddrag.

Noen av stolpene leitet vi litt etter, for de var plassert et stykke fra stien uten at det var noe spesielt å se der. Hadde det nå enda vært utsikt, eller noe som kunne være litt unikt. Så tankegangen bak fikk vi ikke helt forståelsen for.

Etterhvert ble det en bråkete dag i fjellet, om de laget vei eller hyttetomt er litt usikkert, men det hørtes ut som helikopter. Vi så ingen på himmelen så det viste seg å være hoppetusse de holdt på med nede i lia.

En av de siste stolpene var plassert ved en gapahuk som lå riktig så idyllisk til i vannkanten.

Sti av subus helt bort til parkeringen, slik at en kan komme fram med rullestol.

Takk for turen