Norefjell med melisdryss

 Etter at jeg hadde skiftet dekk på bilen på lørdag, må en jo kjøre en tur før en drar etter mutterne. Jeg lurte på om Marius kunne tenke seg en tur til Norefjell når han hadde stått opp og spist. Joda, han fikset seg og jeg sjekket lufttrykket og vasket felgene på sommerhjulene.

Første drikkestopp. Jeg hadde reist fra kamera mitt hjemme, så det fikk bli mobilbilder på turen. Det var jo litt utpå dag, så vi skulle ikke så lange turen. Bare en liten luftetur før det blir for mye snø i fjellet til å gå på beina.

Det var mye vann i fjellet, det var ikke frosne myrer ennå. Så når vi kom opp til snøen måtte vi trå litt varsomt. Plutselig var det vann under.

Hr Yr hadde lovet solglimt, men de kom ikke før vi var på vei ned fra fjellet. Behagelig temperatur uten et vindpust, så mesteparten av turen ble i collegegenser. Ullgenseren ble for varm og hang mest rundt livet.

Marius la først merke til at sekken til dama foran leet seg, og jammen hadde han rett i at det var en kattepus som fulgte ivrig med på oss. Så i og med at kamera lå hjemme så måtte jeg gå på litt for å komme på fotohold av begivenheten. Katta i sekken ble stivere og stivere i nakken og øya var godt plantet på Bella.

Det viste seg at dama hadde med seg to kattepuser. Vi tok til venstre i stikrysset når dama gikk til høyre, så kattene skulle få nyte fjellturen sin like mye som oss. Dette her hadde sikkert Oliver satt stor pris på å få være med på også. 

Det var endel folk i fjellet, og jammen var det noen sutrete unger der denne dagen også. 

Med lavt skydekke blir det magisk lys i fjellet.

Høstfargene var det dårlig med i fjellet, alle bladene var falt av, men blåbæra hang på.

I bunnen av Storleinåsen begynte det å bli noen snøflekker og Marius så sitt snitt til å ha snøballkrig. Etter to bom fikk han inn en fulltreffer.

Hailey hadde lilla bein en stund av all blåbær og krekling. Først trodde jeg hun hadde skadet seg, men ved nærmere sjekk så var det mer lilla enn rødt. 

Det var ikke veldig mye høyere vi skulle før det ble mer og mer snø. 

Hailey var den som satte mest pris på snøen.

Brått gikk snøen godt opp på skoene og vi fant ut at vi skulle gå over bekken og følge andre siden av dalen tilbake til parkeringa. 

Høst med overgang til vinter er ei fin tid sånn fotomessig. Mange flotte detaljer som en kan leite etter.

En følelse av solnedgang til tross for at det er midt på dagen.

Kos er det alltid tid til når Marius er med på tur.

Det ble en liten stopp for å se hvor det var best å krysse bekken og gå over til andre siden av dalen. Skulle tro Bella og Hailey skjønte hva vi diskuterte, for de fulgte godt med da Marius pekte og forklarte.

Hailey holdt standhaftig ved at det fremdeles er badetemperatur i bekken. Det kan diskuteres.

Det går nok ikke lange tiden før det er skiføre de fleste stedene i fjellet, så jeg nyter hver tur framover på beina.

Det er vel bare en ting å si... magisk.

Det er bare å nyte opplevelsene i naturen, det er aldri to dager som er like.

Litt tungt å gå til tider da det var uvisst hvor høy lyngen eller snøen var. 

Om man gikk der ingen andre hadde gått så var det ikke glatt, bare kram snø. Når vi krysset stien ved bekken kjente vi hvor glatt den var.

Skyene forsvant litt etter litt og det begynte å bli større og større flekker med blå himmel.

Det tok ikke lang tid før det ble mindre og mindre snø på andre siden av dalen og vi kunne peile oss inn på veien igjen.

Bella nyter fjellivet

Takk for turen Marius, det blir nok flere turer ei anna helg.

Det er synd å sette kursen hjemover når sola virkelig kommer, men det er snart solnedgang, middagstid og kveldskos. Tre timer i fjellheimen uten pause gjør godt for kropp og sjel. Vi finner nok en måte å kose oss på når vinteren kommer også.

Når kvelden kommer da er det ingen fare med at Marius skal fryse. Bella nyter livet på fanget.

Escaperom i Oslo

 

Det er fremdeles oktober og rosa sløyfe. I Hønefoss er fremdeles oppgangsaga lettere lilla og når tåka siger på, ja da  blir det litt trolsk stemning,

Jeg dro litt tidligere nedover når jeg skulle på kino forrige uke, slik at jeg rakk en runde over brua. Regnet med at det kunne være ganske fint der med lys og tåke. Jeg dro ikke med meg noe kamera, men ble tålig fornøyd med bildene av like vel.

Dagen etter skulle vi på Escaperom i Oslo. Det var egentlig en opplevelse i seg selv, greit nok, men det holder liksom med en gang. Tålmodigheta mi er vel ikke akkurat den som passer til å knote ting du egentlig ikke kan for å finne ut noe annet.

Jeg var godt fornøyd med laget mitt, vi kom ut som nummer to av fire lag. Jeg hadde ikke skrudd på konkurranseinstinktet, for jeg er en elendig taper. 

Turen fikk en litt trå start, da Ring Taxi hadde glemt oss bort! Vi ringte og etterlyste dem og da kunne de kanskje skaffe to 7-setere, uten tillegg i prisen! Eh det skulle da bare mangle om vi skulle betale mer fordi Ring Taxi hadde driti på draget og glemt oss. En halv time for seint dukket det da opp to taxier på andre siden av veien hos nabobedriften. Så ringte dem og lurte på hvor vi var. Hensmoveien 30 er da bare ett sted. 

Skulle ikke tro det gikk ann å misse disse tre flaggene i veikanten og svinge inn hos naboen på andre siden av gata isteden. Men det gikk tydelig vis godt ann. Det hadde på en måte vært greit å misse en gang, men når vi måtte ringe og etterlyse drosja når vi skulle hjem også, nei da gikk liksom grensa. Men det stoppet ikke der for Ring Taxi. Han var ikke det minste kjent i Oslo, satt med telefonen i fanget for å følge kartet isteden for å bruke GPS'n i bilen på stor skjerm. Da han satte kurs for Bjerke Travbane ble det liv bak i drosja. Det var helt feil retning! Helle startet en behagelig veivising til han, hun har jo tross alt kjørt budbil i Oslo i sin ungdom. Hun fikk loset han over på andre siden av motorveien for å komme i riktig retning, men han hørte ikke helt etter når vi fikk snudd heller, så da var det flere av oss som engasjerte oss. Jeg, Evy og Helle brølte venstre fil og gutta i taxien holdt helt kjeft og holdt lav profil. Jeg tilbød meg å kjøre for jeg har minibusserfikat. Endelig fant han skilting til Smestad i det minste og roen senket seg blant passasjerene. Tipper han hadde vært ildrød på ørene om det hadde syntes. Aldri mer Ring Taxi.

Først skulle vi spise på Den glade Gris, sammen med de fra avdelingen på Sløyen. I og med at vi var forsinket og når man skal spise i Oslo så er man "Klokket inn, og klokket ut" Lite kos med andre ord, der var det bare å spise trerettersen for å komme seg videre i planen. 

Langstekt svinenakke var knallgodt, men forholdsvis liten porsjon. Jeg hadde ikke spist forretten som var røyka hval, men tipper mange til vanlig spiser større porsjoner enn meg. Desserten var hvit sjokolade mousse, forholdsvis søt etter min smak. 

Jeg ble invitert til å slå meg ned i armkroken til den glade grisen, siden jeg ikke hadde noen å være vulgær med hjemme. Trivelig kveld med mange kollegaer som en ikke snakker med så ofte. Så omstendighetene tatt i betraktning så fikk jo snakket mest mens vi venter på Ring Taxi...

Høstens gleder

 

Selv om vi bare er halvveis i høsten, så føles faktisk vinteren nærmere enn sommeren. Jeg tror det er en stund til snøen kommer her, men man kan aldri vite. Jeg er halvveis i julegavene, en god vane å starte tidlig så en slipper stress i førjulstiden. Da skal man bare kose seg og nyte forberedelsene.

Det er blitt litt klinete på jordet i det siste, det har kommet forholdsvis mye regn i det siste. Men hundene storkoser seg når de får løpe og aiere der. Gjerne ha en liten brytekamp og løpe alt de orker.

Disse to setter stor pris på hverandre og det er egentlig bare å skygge banen når de setter igang. De er ikke så nøye på om de løper på noe eller ei. Egentlig er de mest opptatt av hverandre og løper deg gjerne ned.

Siden det er mandag i dag så bør man vel komme med en ting eller to som gjør meg glad? 

Når Merethe kom på fredag hadde hun med seg tre strikkegensere til meg. To har jeg kjøpt garnet til selv og den siste er en som skulle være bursdagsgave. Det hastet ikke når jeg hadde bursdag, for da går det ikke mot ullgenser føre, men nå gjør det det framover. Da har jeg virkelig flotte gensere framover, som jeg skal se om jeg får tatt et bilde eller to med, så du får se hvor flotte de er også.

Jeg er glad jeg fikk til en siste fjelltur før det blir skiføre i fjellet. Skiføret i fjellet benytter jeg meg ikke av nemlig. Så nå er det vel et halvt år eller så før jeg skal på skikkelig fjelltur igjen. Regner med at det blir sånn delvis skau tur til helga, for det er spådd mer snø i løpet av uka i fjelltraktene. 

Jeg er glad jeg har kommet til en konklusjon om å ikke ha valper på Bella. Sånn som verden er blitt, så har jeg funnet ut at å ha valpekull i vinter ikke er en optimal løsning. Jeg vil være aktiv med de hundene jeg har og heller kjøpe valp om jeg skal ha flere hunder. Det er så alt for mange som har hund som ikke er egnede hundeeiere. Jeg har hatt 13 valpekull så jeg veit hvor mye jobb det er å finne vettuge valpekjøpere og ikke minst all jobben for å ha et kull jeg kan være stolt av å levere fra meg. Det tar mye tid å gi valpene et godt utgangspunkt for å klare verden på egenhånd. 

Jeg er glad jeg er fornøyd med livet som det er stort sett bare meg og dyra. Det er mange som undrer seg over at jeg foretrekker meg og mitt. Men jeg får det bekreftet gang på gang, jeg lar meg irritere av andre. Jeg vil ikke ha noe å irritere meg over i mitt eget hjem. Nei der vil jeg senke skuldrene og nyte kvelden. Jeg har pleaset andre andre i alt for mange år. Nå har ungene flyttet hjemmefra og jeg kan rett og slett please meg selv. Rett og slett fordi jeg fortjener det.

Jeg kan ikke se noe galt i å prioritere meg selv, jeg tror flere hadde hatt det bedre om de tenker på seg selv og ikke på hva alle andre synes, tror og mener. Mitt liv, jeg bestemmer. Jeg er kanskje mer selvstendig enn alle andre, men så engster jeg meg ikke over alt mulig, eller overtenker ting. Jeg vil ikke ende opp som Stig Johansson "Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet." Nei jeg bruker livet dag for dag, og prøver å finne glede i hver dag. Ingen dager er helt svarte fra en våkner til en legger seg og ender med mareritt om natta.

Nyt resten av mandagen og lag deg en god tirsdag også...

Høststemning

 

Når elgen rømmer fra jegerne i skauen midt i elgjakta.

Når den har tid til å stoppe opp for å se på meg og ikke gjør antydning for å løpe videre før jeg snakker til den fra verandaen.

Nå er det ikke mange bladene igjen på rogna ved uthuset, det ble borte iløpet av et par dager i regn og vindvær. I går la jeg om til vinterdekk på bilen, før jeg og Marius tok en tur til Norefjell for å sjekke ut snøen som har kommet der. 

Norefjell er en snau times kjøretur fra meg, så vinteren nærmer seg virkelig. Greit å ha byttet dekk også, plutselig en morgen er det skikkelig glatt på veien når jeg skal på jobben om morgenen. Neste uke sier Hr Yr at det trolig skal regne litt, er en litt uheldig da så er det så kaldt at det fryser på bakken når det lander.

Om været holder blir det ny tur i Hallingdal neste helg, så da er det bare å sjekke kartet å finne et yndet turmål uten for mye snø. Jeg regner med at Inger Synøve har en liten plan. Det er flere mål som har vært nevnt når vi har vært på tur så jeg krysser bare av på lista over steder jeg ikke har vært på tur tidligere. Flaks for henne har jeg ikke vært veldig mye på tur oppover dalen.

Ellers så nyter jeg helga med Merethe og Marius. Når vi hadde vært på fjelltur i går så hadde Merethe vært fremme med saksa og klippet Ronja. Så nå er luggen borte og hun har fritt utsyn igjen. På kvelden ble det pizza og tv-titting. 

Oppfinneren av klokka: det vil være 12 nummer på den.Kompis: så en dag vil være delt inn i 12 deler? Oppfinner: nei, 24.Kompis: så, vil dagen starte på 1?Oppfinner: nei, dagen starter på 12, som er om natten. Kompis: ....... Oppfinner: nummer 6 betyr 30. Og for å gjøre kaoset fullkomment, så stiller vi klokka fram og tilbake to ganger i året... Men det er ikke før neste helg.

I morgen er det ny arbeidsuke, skal vi skaffe oss noen hverdags gleder?

Hverdagsglimt... eller helga?

 

Ja hva foretrekker du? Er det mest å glede seg i hverdagen eller i helgene. Rent statistisk lønner det seg å ha en flott hverdag, størst gleder i hverdagen. Det er tross alt mange flere hverdagsdager enn det er helgedager. Men om gleden er størst i helgene, så veier de kanskje opp for en hverdag som ikke er fult så fylt av glede? Skulle du rett og slett gå inn for å øke hverdagsgleden, så du rett og slett får ei hel uke med glede?

Gjelder det å gå for alle de små gledene, slik at de samlet blir mye glede. Eller skal man rett og slett kun gå for de store gledene? Tenk tilbake på uka som har gått, hvilke gleder har du hatt. Har du hverdags gleder eller er det helgegledene som har tatt overhånd. Husker du ikke siste ukas gleder kan du tenke over det den kommende uka. Noter hver kveld dagens største glede...

Noen gleder er aller best bare for deg selv. Noen gleder ønsker man ikke å dele med andre heller. Noen gleder kan man bare kose seg med når man tar de fram. Noen trenger ikke deles med andre, eller skal ikke deles med andre. De er en glede bare du kan glede deg over. Sånn er livet fint. 

Vi trenger ikke glede oss over det samme, vi trenger ikke glede oss over det som gleder andre. Noen ting passer rett og slett ikke for alle. Noen hevder at gledene blir doble om de deles. Jeg er ikke så flink til å glede meg på andres vegne. Helt greit at de gleder seg, men mine gleder er større enn andres gleder.

På slutten av uka er det ikke så enkelt å tenke tilbake på hva gledet deg mest sist lørdag? Du kan kanskje tenke tilbake, eller kanskje du kan jukse og se om du har notert noe aktivitet i kalenderen din dersom det er helt blankt hva du gjorde sist lørdag.

Jeg hadde en stor glede på lørdag, da var jeg nemlig på tur med Åse til Jaklefoss. Det kunne du lese om i går. Søndag var det så vidt jeg husker regnvær, eller i allefall ikke noe særlig turvær, for jeg var ikke ute på noe. Så søndagens glede må være at det rett og slett er søndag og jeg ikke trenger å ha vekkeklokke, ikke trenger å gjøre noe MÅ ting. Mandag måtte jeg jukse og kikke i kalenderen, der sto det rett og slett ingen ting, Jeg gjorde med andre ord ikke noen verdens ting med noen andre. 

Tirsdag var jeg på Escaperoom i Oslo med jobben. Det var en litt frustrerende opplevelse, stor glede og for å være ærlig. Det er sjelden jeg er så sint på noen jeg ikke har møtt før, som jeg var på veien hjem den kvelden. Den historien kommer en annen dag. Hva som gledet mest tror jeg at jeg holder for meg selv...

Onsdagens glede endte vel egentlig med skuffelse. Da var jeg på kino og så "Smile". Noe mer rørete film uten noe skrekk eller handling er lenge siden jeg har sett. Filmen sluttet som den startet og om du liker litt zombisjangeraktig, så liker du sikkert filmen. Det hjalp vel ikke å ha et "gammelt ektepar" bak seg som kommenterte som de skulle se på tv hjemme. Men jeg gledet meg til kinoen i det minste. Så en kan vel kanskje kalle det en ikke helt gjennomført glede. Før filmen vasket jeg golv og skiftet på senga, tok til og med fram vinterdyna for sesongen. Så jeg gledet meg til å komme hjem også. 

Torsdag kom det ei julegave som kunne plukkes opp på posten, så nå har jeg startet juleforberedelsene. Handlet inn etter jobb og endte opp med julebrus i handlekurven. Torsdagens store glede ble tur på Sokna med Wenche Lill og Virre i 8 kilometer. Gårsdagens glede var vel at det er fredag, og jeg fikk besøk av Marius og Merethe.

Befolkningens livskvalitet er landets viktigste ressurs. Forskning har vist at livskvaliteten kan styrkes og vi kan utstyre politikere, fagfolk og befolkningen med en verktøykasse for bedre psykisk helse. De gamle grekerne diskuterte livskvalitet grundig og dypsindig – og kalte det lykke. Dagens begreper, som «well-being» og «livskvalitet», har flere teoretiske opphav, med klare røtter i antikken. I dag brukes «livskvalitet» på ulike måter, men i kjernen av begrepet finner vi følelsesmessige opplevelser og evalueringer av hvordan den enkelte har det og fungerer. Det er nyttig å se på livskvalitet som et allment velferdsbegrep, der velferd forstås som en mangedimensjonal størrelse som dekker både psykologiske og materielle behov

Det å se etter ting som skjer i livet ditt som er bra for deg, vil hjelpe deg i å endre måten du tenker om deg selv og livet ditt på. Se etter små og store ting rundt deg som gir glede for deg selv og andre. Når vi har noe å glede oss til øker endorfinnivået, noe som reduserer stress. Gleden av å glede andre gir en god følelse, og kan være god for egen psykisk helse. Det er mye glede i å glede seg over noe som har skjedd (hente frem gamle eller nye gode minner). Eller bare å glede seg over de små tingene i hverdagen – de som vi tar for gitt. Det å glede seg over noe du har fått til gir også mestringsfølelse og bedre selvfølelse.

Go'hælj!