Gledelig overraskelse

 

Når jeg kom på jobb i dag tidlig, etter å ha kjørt Patran til Gardermoen for siste økta i Nord, så var det en overraskelse på pulten min. Jeg hadde fått adventskalender av Evy. Et utrolig hyggelig kort med julehilsen fulgte med.

Det er ikke mye som skal til for å glede noen andre. Jeg hadde ikke julekort på adventskalenderne jeg kjøpte til jentene, men det er tanken som teller. Jeg holdt jo en tale til alle damene når vi hadde det utsatte julebordet i sommer.

Det har blitt litt pynting til jul i vinduskarmen min på jobb. Det har vært advent, men ikke blitt desember. Så hjemme er det ikke pyntet med hverken nisser eller stjerner i vinduet ennå.

Lurven hadde ganske avslappet holdning i regnværet i helga. Jeg skal innrømme at det ble bare noen runder i havna på hundene også. Jeg kan ikke fordra regnvær, men litt luft må man ha. Det ligger ennå snø på jordet her, men jammen flømmer vannet alle steder i skauen.

På lørdag ble det lammesteik. Siden Marius kunne sånn utbeining av steik, så fikk han den oppgava. Det  ble langtidsstekt i steikepose, så den var ferdig når de kom igjen fra Ørjan Burøe show. Jeg skulle egentlig vært med, men det endte opp med at jeg tilbød meg å være barnepike, så Ingrid kom på show. Det var jo hennes ide å kjøpe de billettene opprinnelig.

Jeg hadde plenty hjelp på barnepikeoppdraget mitt. Merethe hadde strikket teppe til henne, så fryse skal hun ikke til vinteren i det minste.

Ingen sak å være barnepike for Dua mi. Hun sov godt mens jeg laget ferdig middagen.

Neida, hun sov ikke hele tiden. Hun er en skikkelig skøyer når hun er våken. Neste barnepike oppdrag er allerede booket. For som Ingrid sa når vi spiste middag. Det satt jo tre eksemplarer rundt bordet på at det kom til å gå bra. Takk for tillitten!

Mamma og pappa kom innom en halv times tid for å hilse på oldebarnet sitt. De liker ikke sau, som de sier. Så da ble det ikke noe lammesteik på dem.

Julemarked på Ringerike museum

 

Søndag var det julemarked i 1700-talls stil. Regnet kom silende og det var en iskald vind, så det ble ikke så mye titting i bodene utenfor museet.

Det var skikkelig stemningsfullt ved inngangen. En liten runde ute før jeg gikk inn i det svarte huset for å se på de som hadde boder inne.

Mye godt håndtverk og ikke så mye vas som det er på mange andre messer. Med litt snø hadde det blitt skikkelig julestemning.

Det hjalp ikke mye å komme inn uten fyring og med døra på vid vegg.

Ei hadde laget smykker av sølv og glassperler hun hadde smeltet selv. Prisen var slett ikke uoverkommelig heller, så jeg kjøpte meg et kjede som jeg har tenkt passer meg bra.

Votter, skjerf og  hatter. Ikke noe av dette hadde jeg brukt for. Hatt er liksom ikke min stil.

Gammeldags hjemmebakst til alle 7 slagene i det eneste rommet med varme. Her var det faktisk godt og varmt.

Hyggelig med peis. Jeg har peis nede, kanskje jeg skal lage det litt koselig der og bruke peisen litt på kveldene framover.

Utallige bøker i hyllene.

I Svenskestua er det kulehull i veggen etter ett oppgjør fra krigens dager. Anna Colbjørnsdatter, den uredde prestekona som hjalp norske soldater med å beseire svenskene under slaget på Norderhov i 1716!

Blitt endel modernisert siden sist jeg var der.

I kjelleren var det trekkspillmuseum

Veldig mange gamle trekkspill i flere varianter.

Stemningen var absolutt satt.

Sjakktrekk å skaffe seg bodplass inne i dag.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle. Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. 

De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.

Mange kjente personer fra gamledager.

Bibel fra 1600-tallet

Ikke alle var kledd etter temperaturen der.

Om det ikke passer særlig...

 

I helga passet det dårlig med noe ekstra, men når noen trenger hjelp så prøver man å stille opp. Om man er flere å dele det på, så er det bare en liten innsats på hver, ja så blir helga mye enklere for andre. 

Gutta tok helt av når de så at det var jeg som låste meg inn døra. Jeg tenkte at det passet bra med en tur så lenge der var lyst. Greit for dem å få gått litt sånn at de kommer seg på do.

Gutta spiste snø og gjorde fra seg en etter en nedover veien mot kirka.

Vi svingte inn på jordet og tok en runde der. Var litt småglatt i hjulsporene med joggesko. Jeg hadde nemlig glemt å ta med meg utesko for tur på jobb på morgenen. 

Jeg tenkte jeg skulle hatt de løse nede på jordet, men det var noe i skaukanten som de fulgte så veldig med på. Jeg veit det er noe rådyr der, så da ble det bånd hele runden. 

Etter en drøy halvtime satte vi kursen hjemover igjen. Gutta fikk fylt opp vannskåla si og etter litt kos dro jeg hjem for å lage middag. Merethe og Marius skulle jo komme. På kvelden prøvde jeg meg på slik hagelufting. Det skjønte ikke Foss vitsen med, så han sto igjen på verandaen. Jeg sa jeg ikke hadde tenkt meg på tur da også, så fikk lurt han bak huset etterhvert, da ble det litt tissing på han også. 

Kveldstur med lykt

 

Det ble ikke noe middag på meg i går med ei jeg har jobbet sammen med tidligere, men jeg fikk meg mat avlikevel jeg. Etter jobb så var jeg innom butikken, men glemte et par ting fant jeg ut når jeg ryddet inn varene hjemme.

På ettermiddagen var jeg innom Dua mi en liten tur, før det ble tur til Sokna for å kjøpe det jeg manglet. Handle etter jobb en fredag, det fristet ikke mye. Siden det ikke ble middag på byen på meg, så ble det skautur i sludd med hundene. 

Det er godt med skautur om det er mørkt også, ikke noe månelys, så da ble det med ei lommelykt. Liksom ikke så tess med snø over kvister når en ikke ser hånda foran seg.

Når mørket har senket seg så blir det hel andre bilder enn i mørket.

Når dørstokkmila er overstått er det bare godt å være ute på tur om en har et formål eller ei. Hundene koser seg i snøen som har kommet. Jeg koser meg med snøen som har kommet jeg også. Det gir julestemning, så jeg bestemte meg for å se om juletrebelysningen virker i år også når vi kom hjem igjen.

Hundene løper mange ganger lengre enn det jeg går, for de er fram og tilbake og sjekker et stykke ut fra der stien går. 

Når du veit det egentlig er kvister under snøen, så er det greit med litt lys så en slipper å snuble for ofte.

Inne i skauen var det ikke så mye snø, men fortsatt veldig bløtt. Ikke noe tæla i bakken ennå.

Rusle rundt og bare nyte kvelden, tenke over ting og trimme hunder i samme slengen er ikke å forakte. Nå er det helga igjen og den skal nytes. Jeg har planer og i går kveld ble jeg spurt om jeg kunne hjelpe i en krise. Man sier jo ikke nei, og hjelper til litt i det minste. Brått kan det være meg som trenger noen.

Hadde jeg ikke hatt med lys så hadde jeg sikkert labbet rett ut i dette her.

Gjerdet er en god indikasjon på hvor mye snø det er, det er en meter høyt.

Det ble den samme runden som vi pleier å gå når vi er oppe i havna.

Gleder meg til det kommer litt mer snø, så jeg kan finne fram skiene igjen. Tror ikke de er ryddet veldig langt bort fra i vår. Kjekt med garasjer.

I traktorveien er det så si skiføre, men snøen er litt i krammeste laget for ski.

Nesten så en hører dombjellene i det fjerne.

Bella synes jeg går sakte i forhold til hva jeg pleier på tur. Men med nysnø er det litt sleipt.

Når vi var nede igjen fra skauen fant jeg fram julebelysningen og skjøteledningen. Jammen så virket de i år også. Håper det kommer litt mer snø for å dekke belysningen, for så kram som snøen var så datt det av store kladder når jeg hektet opp lysene.

Brått ble det julestemning på tunet.