Stolpejakt til Vardefjell del 2

 

Når vi hadde spist og koset oss i lyngen, da var vi klare for neste stolpe. Det er det som er med stolpejakt, turen blir styrt av der stolpene er og ikke hvor en får en innskytelse å gå tur videre etter et stopp. 

Det er motiverende når en ser toppen i det fjerne, men har man vært litt på fjelltur så veit man at det stort sett er en topp til bak som er høyere. Klart har man kart så har man jo full oversikt absolutt hele tiden.

Søya kom tuslende med tre lam, hun hadde det ikke travelt. Det er så godt når de ikke er engstelige for folk som passerer.

Lammene var like nysgjerrige.

Vi hadde ikke gått mange meterne til før vi hørte grøvre bjeller, der lå det en kuflokk og koste seg. Trivelig, men de er greiest på avstand når en har med seg hunder på tur,

Vi klatret oss oppover for å scanne en stolpe. Det er enkelt å skjønne at dyrene storkoser seg i slike områder.

Det ble en stopp på toppen for å nyte fjellet uten mygg og fluer. Det begynner å bli skikkelig bra i fjellet nå.

Tølle krabbet rundt i lyngen på utkikk etter bær, men de var ikke modne ennå. Go' gutt det!

Det begynte å komme litt mørkere skyer, men vi håpet i det lengste at regnskurene vi hadde sett en stund skulle holde seg på avstand resten av turen også.

Når man går i slikt terreng kan man praktisk talt gå der man vil og hvor langt man vil. Man blir ikke særlig sliten i lettkuppert terreng i lettere overskyet vær.

Findus var veldig på hugget hele turen, han syntes veldig lite om å danne baktropp. Måtte være i nærheten av Bella må du skjønne.

Det var stier og følge mellom stolpene, så det skulle litt til å ikke finne noen. Man kunne bare gå forbi dem, om man ikke fulgte med. Stort sett alle var veldig synlige.

Det ble noen høydemeter før stien svingte mot bilen igjen. Klart for å få scannet noen svarte stolper må man klatre litt.

Noen bilder trenger liksom ikke noen kommentar i det heletatt. Det er nydelig på fjellet, det kan man ikke komme fra.

Med varden på Vardefjell i sikte, turens høyeste topp på 1 182 moh. 

Og hva gjør man når man når toppen? Jo da poserer man.

Er man på tur med flere, ja da poserer man med flere.

Findus & Bella

Temperaturen var bra, men det skulle ikke ta lang tid før det var på med genseren.

Du och jag Bella. Beste turselskapet som finnes. Inger Synøve knipset vel like mange bilder som meg iløpet av turen. Det er viktig med dokumentasjon.

Avkjøling og tørsteslukking var det ikke noe problem å finne denne dagen.

Om du tror at du har fått presentert alle stemningsbildene jeg tok på turen... ja da har du tatt feil.

Myrulla har kommet for fult i fjellet nå

5 ravner holdt et skikkelig leven ved Vardefjell

Kjekt å være på tur med noen så en kan bli med på noen av bildene selv også.

Vi staket ut kursen videre og jeg holdt et øye med kartet så vi var sikre på at vi fulgte riktig sti til neste stolpe. For det gikk noen stier på kryss og tvers der. Inger Synøve hadde vært på disse trakter på tur før, men ikke på alle stiene vi krysset oss fram på. 

"Tror du ikke at det er sånn da?" spurte jeg "Jo jeg stoler 100 % på kartlesingen din" svarte hun. Så var hun oppe med telefonen sin, "Sjekker du kartet Inger Synøve, stoler du ikke på meg av like vel?"  "Jo da, bare dobbeltsjekker..." 

Jeg leser på treskilt som er satt opp og lager til et skikkelig hallingnavn med svung, så får jeg beskjed om at nå var jeg litt i overkant Halling. "N" sto for nord og ikke en N i slutten av navnet. Hmm fått meg skikkelig pirkete turfølge denne dagen,

"Vi skal dit" sa jeg og pekte og stien gikk andre veien. "Vi busher ikke her" lød det fra hallingen... Prinsessa av bushing ville holde seg på stien? Ja ja, så fulgte vi stien da...

Det begynte å ligne på tide for ei matpause og litt drikke igjen. Midt ute på fjellet sto det jammen rasteplasskrakk. Så vi ble enige om å ta ei pause på krakken. Klokka var ikke så mye, så vi hadde god tid fremdeles.

Vi hadde vel ikke før satt oss ned før de første regndrøppa kom fra oven. Inger Synøve var litt i tvil om hun skulle ta fram regntøyet siden jeg ikke hadde med meg regntøy. "Bare å ta det på det, du trenger ikke å bli sympativåt med meg"... 

Men det skulle ikke bare regne, nei det kom ei skikkelig haggelskur også. Det stakk skikkelig på kroppen til tross for at jeg hadde kledd på meg.

Resten av turen ble det ikke veldig mye solskinn... 

Stolpejakt til Vardefjell del 1

 

Jeg plukket opp solstråla fra Bergheimkroken klokka 10, lempet Tølle og Findus i bilen for å ta en stolperunde ved Buvasstølan. 20 nye stolper ble gule på kartet og jeg har klatret opp på 449 stolper på statistikken. 

Vi hadde all verdens av vær på turen, solskinn, regnskurer og en god haggelskur før dagen var over. Min kontakt med værgudene er definitivt over. Nå har nok regnguden tatt over den styringa.

Hestene på Vassfaret fjellridning hadde fri denne dagen så det ut til. De lå langflate og sov når vi passerte.

Dagens første stolpe ble scannet og vi var igang. Denne gangen var det bare Bella som var med, for Hailey har løpetid. Da hadde det blitt litt hett for gutta gjennom dagen. Det var hett nok med Bella som var ferdig med løpetiden.

Dette er et område jeg aldri har vært tidligere, så jeg ble positivt overrasket at det var gamle støler med spredt hyttebebyggelse. Håper ikke det blir utvidet heller, her var det ingen hyttepalasser, aggregat som putret bak ei hytte og stølslivet oser.

Det ble en runde i lavfjellet om du kan kalle det det. Det meste lå på +/- 1000 meter. I løpet av runden fikk vi flere svarte stolper, så nå begynner statistikken å se ganske bra ut. 

Det ble noen triggerpunkter i løpet av turen. Findus var slett ikke enig i å gå så langt unna Bella. Hun kunne jo stikke av når han hadde ryggen til.

Ulempen med den høyden i fjellet er at det er forholdsvis mye lyng og kjerr, så en er avhengig av å følge stiene. Jeg er glad i turer uten sti, så da mente Inger Synøve at jeg skulle prøve stolpejakt i Hedalen. Der var det ikke sti til noen av de stolpene hun hadde tatt tidligere i uka. 

Vi hadde fremdeles solskinn og blå himmel, vi trengte drikkepauser og kunne kose oss. Ingen skulle noe på kvelden og målet var å rekke Kroa på Bromma før den stengte.

Mange av stolpekartene er lagt opp til at man skal dele de opp virker det som. Det gjalt dette kartet også, men vi fikk krysset oss fram så vi kun fikk en bitte liten bit fram og tilbake. Dagen var en blanding av stier og grusveier. Man går ikke mer enn man må når man veit at runden er over ei mil opprinnelig.

Etter alt regnet i det siste så var det ikke vannmangel for hundene. Jeg hadde ikke gått veldig mange kilometerne før jeg var våt på beina og ble det resten av dagen,

Det ble veldig mange stemningsbilder iløpet av turen. Blomster og grønt så langt øyet kan se. Jeg gleder meg til Sofie blir så stor at hun kan være med på fjelltur på egenhånd. 

Vi ble begge litt overrasket over at vi fulgte Vassfarstien fra tid til annen. Jeg skal innrømme at jeg ikke tenkte at vi egentlig var i den data der.

Lundehunder er ikke akkurat badenymfer. Bella derimot stortrives ute i vannet om hun er på fjellet eller hjemme.

Til å være så mye myrer var det så si ikke et multeblad engang å se. De multekartene vi så iløpet av dagen kunne man telle på ei hånd.

Jeg stortrives på tur i slike miljøer med gamle tømmer stuer. Skikkelig setermiljø. Om det blir i år er jeg ikke så sikker på, men jeg skal overnatte på ei gammeldags tømmerseter en eller annen gang.

Vi var vel ikke helt enige i at dette var noe bjørnehi, men noen hadde laget et skilt som påsto at det var et bjørnehi. Jeg for min del tror det var laget for å få en liten motivasjon for unger til å gå på tur.

Bella nektet, så det ble til at Inger Synøve måtte sjekke ut den hula.

Det ble noen bekker i løpet av turen. Når man skal krysse bekker med noen som ikke liker vann, da må man være klar med kamera. Det kan oppstå en situasjon. Men nei da, disse forserte bekken som linedansere på cirkus.

Vi hørte noen sauebjeller til tider, så det var en god del stemningsmusikk rundt oss.

Jeg synes det er trivelig å møte på dyr i utmark, dyr som koser seg, tusler rundt og spiser eller ligger og hviler.

Ikke alle hadde tatt like godt vare på tømmerstuene sine.

Vi endte opp med å ta dagens første matpause på denne gamle setervollen.

Om du lurte om vi koste oss den dagen? Ja jeg storkoste meg hele veien til Vardefjell. Om jeg storkoste meg fra Vardefjell og ned til bilen igjen? Nei det får du lese om en annen dag...