Elvelangs med de firbeinte

 

Nå er det ny måned, men denne her er gammel. Den har vært full, så nå skal den ned for å lade seg opp igjen. Akkurat som alle andre, men månen lader litt mer regelmessig enn oss andre. Egentlig burde vi vel alle lade en gang i måneden...

Lurven var med på noe hagearbeid før helga. Så nå er mange av kvistene klippet av, så det går ann å tørke klær der igjen uten at klærne henger i kjerret.

Noen som følger mer med når en gjør noe enn en katt finnes vel ikke.

Han fulgte med på både frøsamling fra ringblomstene og vanning i drivhuset også.

Det er blitt ganske mange frø og flere ser det ut til at det blir. Det er fremdeles mange blomster i kassene på verandaen.

Etter hagestellet ble det en tur ned på jordet med hundene og en liten tur i elva. Soppen står fremdeles tett i tett alle steder.

Som du kanskje har fått med deg så er det ikke enkelt å gå en tur på jordet eller ned til elva uten at Oliver følger med på turen.

Elva er ikke flomstor lenger, men den er ikke direkte liten heller.

Bella synes det er perfekt badetemperatur fremdeles.

Hun tok seg god tid.

Oliver holder litt avstand ved elva, men på jordet da er han hakkihæl

Høsten er den fineste tiden på året.

Eneste ulempen her er at det er skygge. Skal en sitte i sola på ettermiddagen må jeg på andre siden av elva.

Fe4rske spor etter bever, Har sett dem for en måneds tid siden også, men det virker ikke som de har vært der igjen for å gnage mer.

Det er ikke akkurat små fliser de gnager av i et jafs.

Sommeren er ikke over...

På vei opp igjen Lurven tuslende for å sjekke hva vi dreiv med. Det er sjelden han er med på tur ned på jordet.

Han kommer alltid mjauende når han møter oss på tur.

Tålmodig katt som venter på at vi skal gå inn og fyre i ovnen til kvelds.

Kommer dere snart?

Høst i Hønefoss

 

Om det er snev av høst i Hønefoss, ja så går det rykter om at det skal bli snø i fjellet i helga. Jeg har tenkt å legge på vinterdekk i morgen etter jobb, da er klar for fjelltur i helga. Det er nemlig spådd sol på lørdag og jeg tror kanskje det er siste frist for en forholdsvis snøfri helg i fjellet.

Jeg  hadde et lite ærend i banken her en dag, det var derfor jeg vaset rundt for å sjekke høststemningen i byen. Skal ikke si hvor lite imponert jeg er over banksystemet, da kan det fort bli både langt og stygt. Det skal vi ikke ha noe av, nå skal en nyte høstens nydelige dager.

Siden vi ikke har hatt noe kuldegrader ennå, så er det veldig lite med høstfarger ennå. Jeg håper ikke det blir en slik stusslig høst hvor bladene bare tørker ut og faller av. Hjemme her er det litt mer høstfasrger, men ikke den knalle spraklende knalle som det hender det er. 

Ennå er elva så stor at det er rikelig med vann i fossen. Oppgangssaga er ikke stengt av ennå, og snart blir den kanskje rosa igjen. Ja om ikke flommen tok både lyskastere og strømkablene. Det er en stund siden jeg har vært i Hønefoss når det er mørkt, så jeg veit ikke ståa på den. 

Neste uke kommer Patran hjem, da har hun høstferie. Det blir litt jobbing på henne, så det kan hende jeg ikke ser så veldig mye til henne. Men vi får kose oss de stundene vi kan. I dag har jeg kuttet greiner i hagen, så nå mangler jeg egentlig bare å kutte toppen av noen granbusker. Jeg hentet ikke noe stige i dag, så det får jeg ta en ettermiddag i helga.

Veggen på gamle kraftstasjonen er like fin hver høst. Det er ikke like enkelt å ta et fint bilde der, det blir fort skygge, enten av folk som går forbi, eller av bygninger  i nærheten. Det er mye fint å ta bilder av i byen om man ser etter detaljer. Har man i tillegg været med seg så fylles det raskt opp på minnekortet.

Etter jobb i dag var jeg en runde med hundene nede ved elva, da hadde jeg med meg fotoapparatet. Jeg fikk et par hjortelusfluer på meg, så nå har de blitt virkelig nærgående her også. Håper på noen kuldegrader så vi blir kvitt både hjortelusflue og flått. Plukket to stykker av dem på Lurven i går, så nå begynner jeg å bli lei av slike krek.

Ha ei flott helg når den tid kommer. 

Tix på overnatting

 

Jeg plukket opp Tix etter jobb på mandag. Det er omtrent ett år siden han var her på bootcamp sist.

Tix var sjeleglad for å finne ei som ville leike. Det var gjensidig! Bella tok litt av nedover jordet, men Tix er jo dobbelt så rask som henne. Det gikk som ei kule for å si det mildt.

Tix var like opptatt av hvor jeg var som å få med seg Bella rundt på jordet. De var ganske slitne første kvelden begge to.

Hailey jobbet med saken å holde lav profil, leiking er ikke hennes sterke side.

Når man er gode på å leike, så blir man fort litt tørst. Da er det veldig greit å ha elva i nærheten.

Bella og Hailey  var klare for bading, akkurat det var ikke Tix enig i. 

Han kunne til nød jigle seg rundt på tuene for å få seg litt drikke.

Bella skjønte ikke hvorfor han var så treg, så hun brøytet seg fram for å bade mer.

Sola skinte, men jeg veit ikke helt hvor akutt behov det var for å avkjøle seg.

Tix ville aller helst ha henne med seg opp på land igjen for å leike mer.

Et lite rådføringsmøte for neste aktivitet

Da var pausa over det var klart for en ny runde

Bella er ingen sinke, så hun holder godt følge med han.

Bella løper andre veien og da henger Tix etter til han får kastet seg rundt og etter henne igjen.

Det blei ei god treningsøkt på dem, så når kvelden kom var det stille i hus.

En runde i havna for å tyne ut siste rest av energi. Takk for tilliten, håper dere har koset dere på høstferie. 

Helgens criada

 

I helga var jeg criada. Om du ikke vet hva det er så kan du jo google om du ikke løser mye kryssord. Jeg kom over ordet på nettet en dag, og syntes egentlig det var ganske stilig navn på noe banalt. 

Når en bor på bygda så klarer en seg ikke med ei lita sandkasse, nei da har man en grus haug man kan leike i. Når man har katter kan man ikke ha sandkasse i husveggen heller. Så Sofie har sandkassa i nede i veien i jordekanten isteden.

Om man ikke klarer alt man vil med spaden, så må man bruke henda. Øvelse gjør mester.

Kommunikasjon er viktig, men det er ikke alt bestemor skjønner med en gang.

Jeg skjønte at jeg burde kjøpe ei rive og ei bøtte til henne. Det er litt ensformig med kun en spade.

Bilen som egentlig er en inne bil, virket overraskende bra full av grus.

Litt imponert over hva hun klarer uten å tippe over ende. Hun har balansepunktet under full kontroll.

Hun er for tung å bære ned til grushaugen, og det er for langt for henne å krabbe, så da kjører vi vogna ned dit.

Jeg løftet henne på toppen av haugen og så humpet hun seg nedover til veien igjen. Hun ble riktig flink etter hvert til å skli nedover.

Tusen takk for ei flott stund med mye kos Sofie.

Helga som gikk

 

Etter jobbe på fredag fikk jeg tilbud om å være med på discgolf sammen med tre andre på jobben. De andre har jo holdt på med dette en stund, men for meg var det andre gangen jeg prøver dette. Så jeg var godt fornøyd med at jeg klarte å holde såpass følge som jeg gjorde.

Selv om vi møttes halv fem, så ble det skumrint før vi var ferdig med de 18 kurvene vi skulle treffe. Jeg dro hjem etterpå, for jeg hadde avtalt en tur med Kenneth og Sofie på formiddagen. Opprinnelig plan var fjelltur, men turfølget var i dårlig form og Hr Yr sa fryktelig til vindvær, så da ble det tur til Partisanersteinen isteden.

Det gamle kamera mitt har kranglet litt til tider, men på lørdag fikk jeg ikke noen feilmeldinger, men når jeg skulle hente over bildene på kvelden var minnekortet blankt. Da var det kjekt at Kenneth hadde tatt et par bilder i det minste. Nå er det kamera arkivert. 

Det ble en hvil og litt mat på Sofie på plattingen ved Partisanersteinen. Vi rakk ikke helt hjem før hun sovnet. Siden jeg skulle være barnepike i helga, tok jeg henne like godt med hjem.

Natt til søndag var det fullmåne og den var knall rød når den kom over åskammen.

Søndag koset vi oss stort ute i sola.

Etter ei brødskive med leverpostei, slangeagurk og litt blåbær, så var det på tide å sove litt igjen før hun ble hentet på ettermiddagen.

Kanskje ikke så rart at det blir grus på stuegulvet på kvelden...

Mandag etter jobb plukket jeg opp Tix som skal være til onsdag. Så nå blir det liv i heimen noen dager.

Den røde adresseboken

En gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm. Doris (98) bor alene i en leilighet i Stockholm, og hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen, er grandniesen Jenny som bor i USA. Doris har hatt den samme adresseboken siden 1928. Her står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste av navnene er strøket over, personene er døde, men en dag begynner hun å skrive ned minnene sine til Jenny. Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg - og om den store kjærligheten man aldri glemmer.

Varm og lun bok som omhandler personer som har betydd mye for en gammel dame. Hun blar i adresseboken og skriver sin livshistorie til en fjern slaktning som bor langt unna. Hvordan ville din bok sett ut om du bladde i din adressebok? Doris hadde ikke hatt noe enkelt liv hverken i oppveksten eller i livet generelt. Hun lærte alt for raskt å måtte klare seg selv da moren ikke hadde råd til å ha henne i hus lenger. Ei bok til ettertanke...