Livets roser

 

Livet handler mye om valgene vi tar. Du kan velge å være negativ, føle deg dårlig, synes synd på deg selv, og lide pga dårlig selvtillit, eller du kan ta i bruk de våpene du trenger for å leve et lykkelig, tilfreds liv med tro på deg selv og dine evner.

Dans på roser er et uttrykk som betyr et behagelig, sorgløst liv. Det er mest brukt etter nektelse: «ingen dans på roser». Uttrykket er kjent i dansk fra før 1600. Det kommer av den senromerske og middelalderske skikken med å strø roseblader på vei, seng, dansegulv og lignende.

Alle har jo sine nedturer. Og når jeg er nede i mørket og føler jeg ikke kan komme opp igjen, da får jeg denne replikken som trøst. «Rolig det kommer til å ordne seg, livet er ingen dans på roser.» Men er det ikke akkurat det livet er? Hvis du tenker over det, mener de at en dans på roser skal være feilfri og perfekt, faktisk evig lykke. Det betyr nesten det samme som å fly på en rosa sky. 

Men hvis du tenker over hvordan en rose ser ut. Kan du forestille deg at det er behagelig å danse på en? Jeg vil si «ja!» Livet er som en dans på roser, fordi en rose har torner. Noen ganger unngår du å tråkke på tornene, og det er da livet går bra. Noen ganger tråkker du på dem og det er smertefullt, akkurat som livet kan være. Så fortell meg en gang til at livet ikke er som en dans på roser. Jeg danser ofte på min rose, problemet er bare at den er full med torner.

Ta ansvar for ditt eget liv. Den du er, hva du har, og hva du gjør er ditt ansvar og kun DU kan kontrollere dette. Bruk de feilene du har gjort tidligere i livet som en kunnskapsbank, ikke som en grunn til å utslette deg selv. Problemer kan gjøre deg sterkere dersom du jobber med å komme deg igjennom disse. Verdsett at du er unik. Det er ingen i denne verden som er nøyaktig som deg, så lær deg å verdsette den du er. Ikke forsøk å være noen andre,.

Dans med livet! Gi slipp på kontrollen og se øyeblikkets muligheter. Få en annen tilnærming til bekymringer, frykt og alt det andre som hindrer deg i å være den høyeste versjonen av deg selv.

Livets solnedgang kommer tidsnok.

Årets pappa

 

Når vi var i fjøset på onsdag var det kommet en kalv til og jammen hadde det ikke kommet en okse også. Da er det håp om at det blir kalver til neste år igjen også. Akkurat som mennesker varer en kus graviditet omtrent 9 måneder og 10 dager. I de fleste tilfeller regnes 283 dager for å være den vanligste drektighetsvarigheten blant de fleste kuraser. Draktighetslengden varierer også avhengig av kalvens kjønn, og antall kalver den skal føde.

Han var ikke interessert i å komme bort til oss for kos, men det er jo ikke så rart, han har jo ikke sett oss tidligere.

Jentene står bak og våger seg ikke fram for kos den dagen. Skjønner det, at det er mye mer interessant med mann i bingen enn to utenfor bingen.

De vil liksom ikke vedkjenne seg at de hadde lyst på litt kos.

Sofie fant ut at kuene kunne drikke ute i bingen sin. Den fylte seg opp selv ettersom kuene drakk. Og da suset det, så klart det er spennende for noen som elsker vann.

Denne kalven og Sofie er simpelthen bestevenner. Han kommer hver gang hun stiller seg ved gjerdet. Det er det ikke noen av de andre  kalvene som gjør.

Blir nok mer kos på disse utover sommeren.

Kalven storkoser seg

Kalvehvisker

Litt tisking og hvisking så bryter hun ut i latter

Så ble det makaroni til mat når vi kom hjem, før det ble bading og kos.

Lammesesongen er i gang

 

Lammesesongen er i gang på Veme og det er klart at det tar litt tid da. Ja for det er ikke bare lammene som skal ha oppmerksomhet i fjøset. Denne gangen startet vi inne hos gutta. Er det noen som elsker kos så er det dem. De er omtrent som Hailey, det blir ikke nok kos før pelsen er borte.

Vi var så heldige at Lars fremdeles var i fjøset når vi kom. Han holdt på å gi sauene kraftfor. Da får de komme ut. Det er noe de setter stor pris på. Sauer spiser bare det er noe spiselig i nærheten, så det gjelder å få med seg hvert minste lille granulat.

Klart vi måtte gå ut for å se på sauene som spiste. Sofie måtte sjekke om de var ferdige alle sammen.

Når sauene hadde spist opp så fikk Tix lov til å jobbe litt. Rn gjeterhund trenger å jobbe litt og trene seg opp til å bli dyktig, Han tok litt av da når han fikk se meg og Sofie. Jeg har jo hatt han noen ganger hjemme hos meg på overnatting, så han tror det blir tur bare jeg dukker opp,

Sofie sto fasinert og fulgte med på at han fikk inn alle sauene i fjøset igjen.

Denne gangen var vi heldige, som regel er det middagstid når vi kommer så vi suser på på egenhånd.

Tomt for kraftfor, da er det høy som  gjelder.

Sauene har mulighet til å gå ut om de vil. Så i nydelig vårsol så spankulerte de rundt og leita etter grønt gras.

Ikke alle rekker inn i fjøset for å føde, men da får de hjelp med lamma så de kommer seg inn i varmen.

De er litt nysgjerrige på Sofie som breker nesten mer enn de gjør.

Alle trenger litt kvalitetstid med mamma'n sin før de er klare for den store verden.

Nyfødte lam er ikke stort mer enn skinn og bein.

Vi sneik oss inn i bingen så vi fikk sett på lamungene. Sofie lovet å være stille og rolig, ellers måtte vi gå ut igjen. Det er tross alt sauer som skal ha lam der, de skal ha ro.

Nysgjerrige små tasser.

Må jo si jeg er stolt av Sofie som klarer å være så rolig og snill så lammet bare ligger rolig å ser på henne.

Rådyrbukk utenfor vinduet

 

Når jeg hadde badet en kveld og skulle inn på soverommet for å finne meg noen reine klær så gikk det en rådyrbukk på jordet rett utenfor vinduet. Da var det bare å liste seg ut for å finne fotoapparatet og knipse noen bilder før det forsvant inn i skauen igjen. Rådyret er vårt minste hjortevilt, og regnes som en nykommer i norsk fauna.

For vel hundre år siden fantes bare en liten bestand noen steder i Østfold. I løpet av 1900-tallet økte bestanden sterkt, og i dag finnes rådyret mer eller mindre over hele landet, men nord for Saltfjellet er forekomstene ganske sporadiske. De største tetthetene finnes langs kysten fra Svenskegrensa i øst og fram til og med Vest-Agder, samt i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Voksne hunndyr kalles rå, geit eller rågeit. Voksne hanndyr kalles råbukk eller bare bukk. Dyr under ett år kalles kje eller killinger, men kalver eller lam blir også brukt. Ettårige geiter kalles smaldyr, men unggeit eller ungdyr brukes også av mange.

Når jeg gikk tur med Ingrid onsdag kveld når jeg hadde kjørt Sofie hjem, så vi ikke mindre enn fire rådyr før vi var hjemme igjen. Et som hoppet over veien bare noen få meter foran oss, før det forsvant inn i skauen. 

«Forlatte» dyreunger er i virkeligheten ikke alene, og trenger ikke å reddes av mennesker. Det beste du kan gjøre er å trekke deg rolig tilbake. Mora er nemlig ikke langt unna. I mai-juni er det kalvingstid, og det er slett ikke uvanlig å møte på enslige rådyrkje, hjorte- eller elgkalver. I de første ukene av sitt liv er rådyrkjeene spesielt sårbare, og fullstendig avhengig av mora. For å beskytte dem mot fiender gjemmer geita kjeene i gresset.

Det mest iøynefallende er at rådyret brunster om sommeren. Dette er bare mulig siden rådyret, som eneste hjortedyr, har såkalt forsinket implantasjon eller fosterutvikling. Etter at egget blir befruktet i slutten av juli eller de første ukene av august, gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Rundt nyttårstider fester så egget seg til livmoren, og fosterutviklingen begynner. Rådyret får normalt 1-3 kalver, vanligvis fra midten av mai til begynnelsen av juni. Allerede i sitt andre leveår blir både råbukkene og rågeitene kjønnsmodne. Også rådyrbukken skiller seg fra de andre hjorteviltartene under brusten. Bukkene starter å hevde et revir så fort snøen er forsvunnet. Reviret forsvares normalt fra slutten av april eller begynnelsen av mai og fram til brunsten er over i august.

Å bli dyktig på å bedømme råbukkens alder, krever mye tid i felt. Du må ha som vane å granske dyra svært nøye. Bukkens karakter kan gi en viss pekepinn når den skal klassifiseres som ung, voksen eller gammel. Det vanskeligste er vurderingen av rådyr i aldersgruppen tre til fire år. Å bestemme eksakt alder i denne aldersgruppen kan lett slå feil, pga de individuelle forskjellene. Det kan handle alt fra en god eller dårlig start på livet, til fôrtilførsel, gener og dyrets generelle tilstand.

Hodepryden gir ingen sikker aldersinformasjon i seg selv. En sekstakker kan være to år gammel, mens en tre – fire år gammel bukk kan være en firetakker eller svak sekstakker. Flere faktorer kan påvirke utviklingen av gevirene, bl.a helsetilstanden. Midlertidig svekket kondisjon etter en hard vinter, kan få bukken til å sette opp et lite gevir den kommende sesongen, for deretter å komme igjen med kraftigere gevir året etter. Vanligvis har bukker i alderen tre til fem år et broket ansikt med mer eller mindre tydelige, lyse ringer rundt øynene. Lyse øyeringer, eller den hvite til grå neseflekken, er imidlertid ikke sikre tegn på alder, fordi slike fargeskiftninger kan framtre mer eller mindre klart i forskjellige aldre.

Råbukkens opptreden er tydelig, den er herskeren over sitt territorium. Med en god start på livet, og bra tilgang til fôr av høy kvalitet, kan en råbukk allerede fra fireårs alder få den karakteren. Eldre råbukker får seinere sommerpels om våren, enn yngre.

Nydelige dyr som spiser praktisk talt alt de kommer over. Så de med stor hage er ikke veldig fan av disse dyrene.

Hund kidnappet på Hensmoen

Pelle etterlyst for manglende tilstedeværelse i eiers nærvær!

 

Pelle var med på jobb på tirsdag da han hadde time hos dyrlegen for sjekk av ørene. Siden det er både flytting av hall, sykdom og biler som skal både lastes og losses, så engasjerte jeg meg litt i lufting i dag. 

Pelle virrer litt mer enn mine når vi er på tur, men jeg var jo på bytur med Pelle tidligere, så det var ikke noe nytt.

Jeg var innom og skulle hente faktureringsgrunnlag og da ble Pelle helt i hundre når han så meg, så da var det ikke bare å lukke døra og gå igjen. Det syntes ikke Pelle i alle fall. Så jeg tok han med inn på mitt kontor. 

Sendte bare ei melding til Glenn, men han sjekket jo ikke telefonen sin. Jeg visste ikke at Pelle skulle til dyrlegen, så da ble det litt desperat leiting etter Pelle. Mange var involvert og de klødde seg litt i hodet da både bikkja og båndet var borte fra ekspedisjonen og dørene fremdeles var igjen. 

Jeg og Pelle var bare litt nysgjerrige vi og fulgte med på heisingen av hallen som var flyttet fra en side av bygget til den andre siden. Pelle var virkelig nysgjerrig. Jungeltelegrafen gikk for fult både på kontorer og i fabrikken og brått ble vi oppdaget.

Det ble ikke utlovet noen dusør så jeg ble ikke rik på tirsdag heller. Da er det bare å krysse fingrene for lottoen i kveld.

Pelle har skjønt at folk betyr potensielle klømaskiner. Men å følge etter noen som kjører truck for at han kanskje skal bli snakket til, det får han overtale Glenn til å holde på med.

Det ble en liten luftetur etter lunsj også, før jeg dro hjem for å gå tur med mine egne hunder. Så tirsdag ble en aktiv dag. Ettermiddag ble det kos med middag  på verandaen. Jeg nyter hvert måltid jeg kan spise ute.