På besøk hos Mumi

 

Jeg har vært på besøk hos Mumi igjen. Vi hadde det skikkelig kult, alltid gøy å få være med på nye plasser. Sist jeg var hos Mumi var det endel snø fremdeles. Vi har begge vokst ganske mye på den måneden som har gått siden sist.

Kjekt å være på besøk hos henne så får jeg sjekket ut litt av nærmiljøet. Når jeg blir litt eldre så er det stor sjanse at det blir gåtur hjemmefra og ut til Mumi for å gå hjem igjen etterpå. Ikke sikkert jeg orker å leike så mye da....

På torsdag løp vi om kapp, sjekket ut pløya og litt småskau. 

Vi hadde et par diskusjoner om hvem som var sjefen, det må jo være lov å prøve seg...

Det er gøy å løpe sammen med noen som løper like fort som meg og som er like stor som meg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de skulle drive med inkallingstrening når vi var så godt i gang med å leike. Vi sneik oss rundt hjørner og gjemte oss bak storballer og hadde det knallgøy. Så ropte de  navnet vårt og da måtte vi jo løpe tilbake til dem da... 

Men vi brukte ikke mange sekundene på å løpe avgårde igjen etterpå, gjerne i motsatt retning. Det var jo ikke sikkert de fulgte med på oss hele tiden, så vi kunne sjekke ut litt mer.

Regner med at det snart blir en playdate til. Vi trenger jo å få utfolde oss litt. 

Det er gøy å være valp og oppdage nye ting og nye steder. Jeg fikk være med aleine på tur i helga også. Det er gøy når de to andre må være hjemme og jeg får lov å tusle med på tur. Jeg skjønner at de andre trenger tur også, men jeg liker aller best å være med aleine.

Gjeterhunden ble avlet frem i grensetraktene mellom Skottland og England. Først etter 1900 ble navnet border collie brukt. Før dette ble den antagelig kalt “working collie dog” eller lignende. Det første offisielle NM i bruk av gjeterhund ble arrangert i Verdal i Nord-Trøndelag i 1978. De første åra ble arrangementet holdt bare annet hvert år, men fra 1984 har NM i bruk av gjeterhund blitt en årlig festforestilling for gjeterhundfolket.

Gjeterhundens historie i Norge kan deles inn i to tidsperioder; før og etter første halvdel av 1950-årene. Det er bare i denne siste tidsperioden det har vært jobbet bevisst og profesjonelt for å få utviklet og satt standarder for gode gjeterhunder i Norge.

Det første ordentlige gjeterhundkurset som Ødegård holdt, var i Fyresdal våren 1963. Om høsten gikk kursdeltagerne opp til gjeterhundprøve. Senere gikk det slag i slag med både kurs og prøver. Fram til 1975 var Ola Ødegård nesten alene om å reise rundt som instruktør og gjeterhunddommer for Norsk sau- og geitalslag. Dette året ble det laget et program for opplæring av instruktører i bruk av gjeterhund. I tida fra 1975 til 1985 har 89 personer fått slik opplæring i Norsk sau- og geitalslags regi. Deretter har interessen for gjeterhunder vært økende.

Det kan være liten tvil om at det er Ola Ødegård som har vært den største drivkraften bak det arbeidet Norsk sau- og geitalslag har gjort for gjeterhunder. Glemmes skal heller ikke Andres Krogedal, som sammen med Ola Ødegård er pionerne i gjeterhund-arbeidet i Norge.

Rundt om i verden er det flere hunderaser som blir brukt som gjeterhunder, og enda flere raser har vært innom dette arbeidet men er ikke lenger brukt til dette. Det er særlig to hunderaser som egner seg godt som gjeterhunder. Border collie og australsk kelpie. Det som spesielt kjennetegner disse to hunderasene er deres evne til å ringe inn og samle de dyrene de er satt til å arbeide med. 

Denne egenskapen finnes naturligvis i varierende grad innen de forskjellige individene i rasene, mange nybakte gjeterhundeiere har misforstått denne verdifulle egenskapen. De har trodd det måtte være noe feil med hunden deres som alltid ville springe rundt og møte dyra slik at eieren ikke fikk jaget dem fra seg. Det er nå allment kjent at nettopp dette er styrken til disse hunderasene at de vil samle dyrene og drive flokken mot føreren.

Gjeterhunden er først og fremst et arbeidsredskap for småfebonden. Den er en viktig del av sauedrifta. Bruk av en dressert gjeterhund gjør at en kan flytte dyrene uten å påføre dem unødvendig stress. Sauene oppfører seg ofte mer rolig når vi benytter en dresert gjeterhund enn om vi skal gjøre samme jobben ved hjelp av folk. En god gjeterhund gjør jobben for flere, men det sies også at en dårlig gjeterhund skaper merarbeid for flere. De fleste som har en gjeterhund bruker den til det daglige arbeidet på gården, tilsyn i beitetida og hjemsanking av sau på høsten. Det er også noen som har gjeterhund uten å ha sau selv, som ofte bruker den til å hjelpe andre med nedsanking fra fjellet eller i skogen.

Norsk Sau og Geit er raseklubb for border collien og working kelpien. Det er derfor fokus på disse rasene her, og det er også disse rasene som har størst utviklet gjeterinstinkt. Instruktører velger individuelt om de ønsker å ha med andre raser. Om du har en annen rase kan man ta kontakt med sin egen raseklubb for informasjon om gjeting, eller hvis man er usikker ta kontakt på gjeterhund@nsg.no. Man kan også kontakte fylkeslagene for mer informasjon om kurs i sitt fylke.

Jeg for min del har tenkt å starte med å gjete Mumi. Hun er nemlig ganske selvstendig og stikker stadig fra meg.

Da prøver jeg å løpe på siden av henne så hun ikke får løpt i den retningen.

Mest gøy om Mumi holder seg i nærheten når jeg er på besøk, ikke sant?

Men vi kan jo bli enige om å beine av gårde og gjemme oss... 

Bølgeskvulp og idyll

 

På vei til Røsholmsranda går det traner å beiter. Tipper den lyse er unge fra i fjor uten at jeg har sjekket det noe nærmere. De gikk der når vi kom og de gikk der når vi dro hjem igjen.

De gikk side om side med rådyrene for å spise mat

Det var like mange rådyr som traner, men rådyrene var lengst unna meg. 

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen på innskytelse nærmest. Jeg hadde tenkt å levere henne hos Ingrid før hun sluttet på jobb, men vi ble litt heftet av noen som hadde fått bilstopp midt i området med veiarbeide. Så vi måtte vente til Viking hadde fått bilen opp på planet sitt. Da ble det brått kort tid til Ingrid sluttet på jobb, så jeg kjørte henne hjem seinere isteden.

Bølger var veldig spennende, så med støvler og vanntett dress kunne hun sprute litt til alle kanter.

Dypt konsentrert til tider, utstyrt med pinner i forskjellige størrelser og lengder.

Grave i både tørr og våt sand

Gleder meg til det blir badevann, da kan vi få det mye morsomt sammen tror jeg.

Ikke så enkelt å reise seg opp når bakken glir unna

Prøver å skylle henda litt for å få av endel grus. Ja for når man er på stranda så er det utrolig hvor mye grus som blir med hjem, i bilen og på klærne.

Vi kastet pinner ut i bølgene, så kom de tilbake til oss

Så sprutet vi i vannet, nesten som i badekaret

Tegnet i våt grus, men det syntes bare til det kom ei stor bølge.

Skravla gikk og klokka fløy. Vi hadde bare en liten pose med nødproviant, så vi måtte tusle tilbake til bilen igjen. Jeg hadde ikke tenkt på å ta med meg noe, så da ble det ingen boller. Vi får kose oss med boller når det er solskinn en dag.

Hun er så nysgjerrig på ting, så det er morsomt å ha henne med seg rundt

Liten skøyer som alltid har et smil på lur

Virker som hun trives i bestemors selskap, for hun kommer løpende når jeg henter henne i barnehagen. På tirsdag hadde de funnet fram dressene og var klare til å være ute, men det hadde ikke noe å si virket det som. 

Kaptein Sabeltann eller Jack Sparrow kom ikke denne gangen heller. Ikke så vi en levende sjel der den timen vi var der heller. Genseren var blitt litt våt så det ble skifting bak i bilen før vi dro hjem. Da trengtes det ny bleie også. Selv om teppene bak i bilen var nyvaskede, så var det jammen noe grus og bikkjehår som måtte plukkes av, før klærne skulle på igjen.

Det er klart pinner og steiner må være med hjem etter en slik ekspedisjon. Peke og fortelle hvor vi hadde vært. Takk for turen Rørebøtta. Bestemor dukker snart opp igjen.

Verden vil bedras

 

En skulle vært katt... de er vel ikke så lettlurte som menneskeheten... 

En skulle tatt verden som en hund. Få maten servert, være ute på en aktiv dag, litt mat igjen og sove til kveldsmørket senker seg.

Solnedgang gir håp om en ny rein morgendag. Jeg vet om mange som ikke ser nyheter, ikke leser aviser, ikke ser tv. De lever i sin egen rosenrøde verden og nekter å forholde seg til det som faktisk skjer i samfunnet rundt dem, Jeg synes det er bedre å ha en viss oversikt, Jeg ser ikke nyheter, men jeg leser nettaviser. Jeg ser veldig mange dokumentarer som er laget. Jeg trenger ikke være interessert i temaet, for alt kan man lære noe av, tenker jeg.

Siste dokumentaren som det var veldig mye ukjent for meg var denne som ble lagt ut på Netflix for noen uker siden. En følger internettets spede begynnelse til hva som hender i USA med stormingen av kongressen. Noen få tastetrykk utvikler seg til noe som hele verden får med seg.  

Jeg kom over et innlegg på nettet for en stund tilbake som omhandlet et alternativt hendelsesforløp. Kontrafaktisk historie (av latin: contra facta = i motsetning til det som skjedde) er en metode i historiefaget og fortellergrep benyttet i historiske romaner. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes.

Har du tenkt gjennom alle valgene i livet som du har tatt, mer eller mindre bevisst. For ikke å snakke om alle valgene andre har tatt på dine vegne før du ble gammel nok til å ta egne valg. De valgene som ble tatt for deg når du egentlig burde tatt de selv. 

Om du bare tar en vilkårlig ting, Spinner tankene rundt et alternativt valg... Hva visst ... Om alle dine valg i livet fikk et alternativ... Hvor ville du stått i dag da?

Hva om noen rundt deg har sin alternative historie... ville du fremdeles kjent dem...

Men det finnes ikke noe reelt alternativ til der vi har endt opp, derfor er de neste valgene vi tar viktige. De legger grunnlaget til resten av livet. Tenk over det neste gang du tar et valg. 

Beveren har vært innom i vår. Det er ikke de minste trærne den har gått til angrep på. Sånn føles livet litt til tider. Stort og uoverkommelig, men så tar en en liten bit om gangen... 

Alle som har levd litt har sår. Både på kroppen og i sjelen. Det store valget er hva du velger å gjøre med dine sår.

Lar du dine sår bli grå og diffuse, eller polerer du dem så de skal skinne gjennom evig tid?

Bella valgte å ta årets bad i Sogna som har blitt isfri.

Så ut som hun likte det

Varga er slett ikke imponert over den svømmeturen

Hva gjør du gjennom uka?

 

Mandag etter jobb svingte jeg innom i fjøset for å kose med lamungene. Noen var allerede blitt så store at de var ute på egenhånd med  søyene.

I kveldinga ble Ingrid og Pink med meg og Wenche Lill en runde rundt Blystadjordet og lysløypa tilbake. Virre og Pink lot som de ikke så hverandre. Jeg skjønner ikke helt hva bilistene glante på når de kjørte forbi. Tre lekre ryper på 19 år, eller 5 forskjellige hunder på tissetur.

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen, skulle egentlig avlevere henne til Ingrid når hun sluttet. Men vi ble stående i kø både ved veiarbeidet og viking som skulle plukke opp en bil som hadde fått stopp midt oppe i veiarbeidet. Da sprakk tidsskjemaet og jeg måtte kjøre henne helt hjem etterpå isteden.

Det ble bare en liten tur nedover jordet og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag. Da kom det ei regnskur så det ble med det på tirsdag.

Jeg og Sofie var innom fjøset på veien hjem på onsdag. Når vi hadde spist middag og Sofie hadde badet til kvelds, så tok jeg og Ingrid med oss hundene opp på Brøgåsen. Ingrid skreiv oss inn i turboka, før vi gikk ned igjen på andre siden av åsen.

Da vi kom ned til Blystadjordet så vi de to rådyrene igjen som vi så på mandag. Alle hundene fikk med seg dem.

Torsdag etter jobb var det rett hjem for å hente Varga, kursen ble satt til Veme for en playdate med Mumi igjen. Varga ble kjørt hjem og jeg dro på foredrag i Hønefoss kirke med Åse.

I Kunsten å leve, skal Zemir Popovac, snakke om sorg. Kunsten å leve - med sorg i hverdag fest. Psykologspesialist Zemir Popovac forteller om temaet. Zemir er psykologspesialist, utdannet ved Universitetet i Oslo. Han var med å grunnlegge Favne i 2013. I dag er han faglig leder ved Favnes seksjon for barn og ungdoms psykiske helse, hvor de tar imot henvendelser fra familier som opplever vansker i sitt samspill, foreldre som er bekymret for sine barn, og fra ungdom som strever med vanskelige følelser, vanskelige forhold til jevnaldrende eller til skolen. Lang historie kort, dette var en skuffende opplevelse. Ingen ny lærdom der gitt. Det var mer fakta om sorg, enn hvordan takle sorg, som jeg trodde det handlet om.

Fredag ble det en liten lunsjtur på Pelle. Det var mange kraner hos naboen, så det var unnskyldning nok for å ta seg en runde. Sneik med meg Pelle så han fikk gått på do. Jeg veit ikke helt hva de feiret, for det sto bare firmanavnet på bannerne. 

Det var ekstremt stille etter lunsj på jobben, så da ble det litt bilvask på meg og John. John var litt mer nøye enn meg, han gikk for innvendig vask i tillegg. Spørs om jeg får gjøre det på lørdag isteden. Etter jobb ble det en runde i havna og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag.

Kjersti og Frida ble ned meg og Varga på Amcar treff i Hønefoss på lørdagen. Det var perlevær, så når vi dro hjem så  måtte jo de to andre hundene få sin tur også.

Jeg kjøpte noen poser med rosinboller, så dro vi opp på Nedre Kollsjøen for å kose oss i sola.

I dag har jeg vært hos Merethe og Marius. Litt småregn, men planen var Fetsund Lenser. Det var en skuffelse, så vi endte opp på flymuseene på Gardermoen isteden. Når vi dro tilbake så hadde Merethe disket opp med middag til oss.