Etter en dag på jobb, fikk jeg jammen lovtil å svinse rundt på bytur også. Vi skulle nemlig lage ferdig innlegget om skulpturer i Hønefoss. Da var det noen bilder som manglet av noen av skulpturene, måtte vi ta en runde i byen for å ta siste rest også.
Siden to av skulpturene befant seg ved rådhuset, så parkerte vi ved brakkene på andre siden av veien. På den kanten av byen har jeg aldri gått tidligere, så det var sosialisering. Mye trafikk og mange folk. Alle skulle hjem fra jobb eller skole.
Det var så mange spennende lukter som jeg måtte sjekke grundig.
Det var ikke bare blomsterlukter for å si det sånn.
Etterhvert kom vi oss opp til torget og der var jeg kjent. Der har jeg jo vært flere ganger.
Det blås så vannet sprutet langt utenfor der det skulle av fontena.
Ikke alle bilister skjønte at de skulle stoppe slik at fotgjengerene hadde fri passasje over gangfeltet. Men vi fikk sneket oss over veien uten å bli overkjørt.
Vi møtte ingen i parken.
Dette var et minnesmerke over internasjonale operasjoner.
Reist til minne om Fortjente sangere og musikere på Ringerike.
I søndre park er det en forholdsvis stor dam. Om det er salamandere der ennå er jeg ikke sikker på, men det var visst det tidligere. Jeg fant ingen da jeg snuset rundt der.
Det ble til at vi tok stien ned til elva for å gå elvelangs et lite stykke.
I elvekanten plasket det noen fugler, de var veldig spennende.
Jeg hadde trodd vi kunne gått nærmere, men nei da. Vi måtte holde avstand.
Så klatret vi oss oppover samme trappa som jeg har gått oppover tidligere, men denne gangen var det mye mer vann i elva enn det var da.
Jeg er kjempeflink til å gå åpne trapper som jeg kan se mange meter ned. Fossen bråket, men jeg nølte ikke.
Fra toppen av trappa hadde vi flott utsikt til Oppgangsaga.
Vi gikk gjennom kulverten for å slippe å gå fram og tilbake samme veien som vi kom.
Så gikk vi tilbake til bilen igjen. Vi måtte hjem til middag,
Fengselshagen med minneplatene over Hønefoss i gamle dager.
Jeg gleder meg allerede til neste bytur.
