Det var meldt oppholdsvær i det minste på formiddagen på onsdag, så da tenkte jeg at jeg skulle prøve med på en innsjekking i fjelltoppjakten nære hotellet. Bilkjøring har jeg vel egentlig fått dosa mi for mange dager, og i og med at det er noen mil fra Sogndal til Bremanger som jeg skulle til på torsdag, så var det helt greit med en tur fra hotellet.
Det er gjort mye i nærmiljøet for at det skal bli trivelig i Sogndal. Fjordstien der er helt utrolig.
Jeg hadde sett for meg en innsjekking på Stedjestova, kikket sånn løslig på kartet og funnet ut at jeg måtte over elva og oppover i et byggefelt for å finne stien.
Når du først har begynt å legge merke til graffitier så er det ganske mange av dem rundt om kring, og Sogndal er ikke noe unntak.
Forseggjorte hus fantes det også noen av. Jeg har lyst på tårnværelse.
Vi prøvde oss på strandlivet, men det fristet ikke å kle av seg for et bad. Hotellet har oppvarmet basseng, men jeg har ikke sett noen som har prøvd seg der heller mens vi har vært her.
Hvit strand og bølgeskvulp gir ingen sydenfølelse
Vi fortsatte gangveien et godt stykke til før jeg husket at jeg egentlig skulle gått over veien og opp i byggefeltet. Nei da blei det ingen innsjekking på denne turen. Da fikk vi heller sjekke ut hvor denne gangveien fortsatte.
Det viste seg at den gikk til den gamle riksveien alle brukte før tunnelen ble bygget. Der var det fredelig bortover, så det ble en fin tur.
Vi passerte ett oppdrettsanlegg som hadde mærer både på land og ute i havet. Der var det stor plakat ved veien at de ikke tok imot besøk som ikke var godkjente på forhånd.
Jeg sjekket kartet, men stien opp bare fortsatte innover, den gikk ikke ned igjen på andre siden så jeg kunne gå den tilbake. Når man sjekker terrenget så skjønner til og med jeg at det ikke er lurt å bushe opp her.
Tilbake i sentrum så var det på tide med lunsj, så jeg bandt hundene uten for Statens Vegvesen og gikk inn på Rema 1000 for å handle meg litt spiselig. Baguetter og en youghurt, noen bananer og en brus. Tungt nok å bare tilbake til hotellet.
Jeg havnet i ei gate jeg ikke hadde gått før, der var det steinutstilling
Jeg visste ikke at han var fra Sogndal, ikke visste jeg at han var en ordentlig person heller. Men jeg hadde hørt navnet tidligere da.
Om denne steinhuggeren var veldig flink kan det være delte meninger om.
Sola glimtet til i tre sekunder på veien tilbake. Jeg ble sittende utenfor hotellrommet og spise lunsjen og drikke brusen. Hundene ble bindt i en tuja, så de lå rett ut på plenen og sov. Innen jeg hadde spist opp og tjatret med gartneren på hotellet som hadde hundegodteri i lomma si. Så kom det jammen meg ei regnskur igjen, gitt... Da gikk jeg inn også sovnet vi alle sammen en times tid.
Før middag var det opphold igjen, så jeg bestemte meg for å prøve å få til noen utsiktsbilder over Sogndal. Da måtte jeg gå oppover mot kirka fant jeg ut. Da fant jeg tilfeldig vis stistarten til Stedjestova og brått var vi på vei oppover i lia. Det var bare snaue kilometeren oppover, så det skulle ikke bli noe problem.
Har du vært på Vestlandet så veit du at det er ingen slakke oppoverbakker der.
Men man får raskt noe som kan minne om utsikt.
Stien gikk gjennom et beite, men jeg så ikke snurten av hverken dyr eller møkk etter noen dyr, så det var kanskje ikke i bruk denne dagen.
Bratt var det og brattere skulle de bli.
Det var plenty av fuglekasser langs stien og en håndfull informasjonstavler. Ja også begynte det jo å regne da.
Det var ingen vits i å snu før jeg hadde sjekket inn i fjelltoppjakten, for jeg hadde ikke nådd hotellet uten å bli drit våt avlikevel. Med våte hunder så tørker ikke ting på hotellrommet heller, så jeg lar vifte på badet gå hele tiden og putter våte sko i bilen etterhvert. Skjønner at alle jeg møter har regnjakke og gortex sko her. Det var vel det jeg skulle brukt hele tiden også, men jeg har sommerferie og da skal man ikke gå rundt i regntøy.
Her hadde det stått et gammelt hus en gang i tiden.
Vi fant dagstur hytta Stedjestova og sjekket inn i fjelltoppjakten. Så satte vi oss og hvilte i fem minutter før vi satte kursen nedover i skauen igjen.
Sånn hytte som er forbudt med sko og har seng på toppen har jeg vært borti tidligere, men jeg husker ikke hvor.
Når vi rundet hjørnet på hotellet så dukket både sola og regnbua opp. Halve hotellet var ute på balkongene sine for å forevige den.
