Skikkelig bondekone

Om jeg ikke drar til kuene, så kommer kuene til meg...

Jeg syntes bjellene hørtes vel nærme ut når jeg satt på verandaen og spiste middag etter jobb. Ikke nok med det, de kom jammen nærmer og nærmere også. Brått valset det ned en flokk av dem ned på jordet. Jeg hadde ingen planer om å ha de ned på plenen min, så jeg ringte bort til pappa. Han hadde jo nummeret til bonden jeg antok eide disse firbeinte kalvene.

Jeg lempet hundene inn og lukket verandadøra, de hadde ikke skjønt at kalvene som skal holde seg på skauen en måned til hadde kommet nærmere enn nødvendig. Jeg spiste opp og hentet kamera for å få noen bilder av dem. Et par filmsnutter ble det også før de ble lokket med opp til grinda i gjerdet, og ut i utmark igjen.

Kuer slutter aldri å undre meg. Det er plenty av gras, men å stå rolig å spise... nei vi må gå rundt, fram og tilbake, opp og ned.

De blås veldig raskt i at jeg sto og så på dem. Nei når de konstaterte at jeg ikke kom opp på jordet til dem, nei da fortsatte de med sitt.

Heldige var dem at bonden hadde slått graset for en liten stund siden, så de hadde mer enn nok å fråtse i.

Som de koser seg nå som det ikke er så skrekkelig varmt lenger. Etter alt regnværet som har kommet trenger de ikke leite etter vann heller. Ennå er det en måneds tid til med greie temperaturer. Kanskje et par måneder også om vi er heldige.

Den svarte spiste seg lenger og lenger unna de andre, men når den oppdaget at den var på feil kurs, så snudde den rundt og spiste seg tilbake til de andre.

Det virker ikke som fluene er så plagsomme heller, for halene henger mye rett ned. De trenger ikke veives bort.

De reagerte ikke på bilen som kom heller. Ingen grunn til det, de gikk jo ikke i veien.

Fredelige dyr som så ut til å storkose seg

Etterhvert kom bonden med bil og tok ut ei bøtte med mjøl, da ble det annen reaksjon

* *

Anbefaler å ta en titt på videosnuttene så får du høre bjelleramlet

Jeg håpet at de holdt tett, så jeg slapp å tråkke rundt i mye kumøkk når jeg skulle opp i havna med hundene etterpå.

De lurte nok på hvorfor jeg bare sto der og ikke kom opp til dem, eller gikk og satte meg igjen.

Jeg tenkte bare å holde et lite øye med dem, så de ikke kom ned på plenen eller forsvant til skogs igjen.

Men så kom bonden, og han hadde mjølbøtte med seg, Reaksjonen ser du på videoen, så det er bare å nyte bondelivet "live"

* *

At de skulle opp i skauen igjen var de ikke helt enige i med en gang.

Men etter en liten smak i bøtta lot de seg overtale.

Så var det bare å få overtalt de fem andre også

Hey vent da!

Ikke stikk av med bøtta da!

Vi kommer!

Med bonden ute av syne så ble det fart på dem. Rart med litt mat, hva det kan utrette.

Pappa dannet baktropp for å få med de som ikke var fult så interessert i å vase etter.

Så bar det oppover i havna og ut grinda mot skauen igjen

Alle ville egentlig ha litt fra bøtta.

Så passerte de viltkamera og kuene fikk friheten i en måneds tid til.

* *

Det var tre store busker som hadde blåst over gjerdet, så da var det ikke noe rart om de kom tuslende nedover.

På vei hjem fra Halden

 På søndag våknet vi opp til det varme været med ikke en eneste regndråpe i sikte. Jeg satt litt på verandaen og tittet, men etterhvert så var det på tide å se om de to andre murmeldyrene ville ha frokost. Ved elleve tiden hadde vi sjekket ut og kjørte opp til festningen igjen.

Jeg og Sofie gikk bort til dammen for å se om vi fant noen ender, mens Patran gikk videre for å sjekke inn i Fjelltoppjakten. Det hadde vi nemlig glemt når vi gikk opp der ettermiddagen før. Jeg burde tenkt meg at det var en innsjekking der i et så flatt landskap. Patran oppdaget innsjekkingen på kvelden etter at Sofie hadde lagt seg.

Vi så ei eneste and i en lettere brunaktig dam. Så andunger var ikke å oppdrive på denne turen heller.

Det var litt pent der da. En helt annen stemning enn på andre siden av festningen.

Når tante var tilbake måtte hun være med å se på den enslige anda.

Når vi kom til en McDonald så ble det is på oss alle tre. Ei som var litt mett etter frokosten, så da ble ikke boksen helt tom. 

Bordet var litt høyt, så da ble det fanget. Is er livet!

De foregående dagene har du fått være med på aktivitetene langs veien mot båten i Moss. Middagen ble på havna i Fuglevik båthavn. Båthavna har 412 båtplasser og 11 faste gjesteplasser. Den sto ferdig i 1974 og ble utvidet i 2009. Fuglevik båthavn fremstår som en veldrevet havn takket være stor dugnadsinnsats fra medlemmene i sommerhalvåret. Rygge Båtforening eier havnen og den har ca. 750 medlemmer. Båthavna har gratis tømmestasjon for septiktanker i båter. Redningsselskapet bygget stasjon for RS Elias i 2020, men bare tre år senere ble Redningsskøyta flyttet til Horten.

Det ble skikkelig varmt utover dagen. Vi gikk og kikket litt på brygga på veien mot kafeteriaen.

Vi fant et bord med utsikt til sjøen mens vi ventet på maten.

Store porsjoner til en rimelig penge egentlig.

Seilbåt uten seil som kom inn fra havet.

Stolpejakten holdt de på med her. Det er kommet utrolig mange steder som arrangerer stolpejakt i år. Jeg har gitt meg for jeg var lei av å gå de samme rundene og sanke stolper år etter år. 

Havet var overraskende varmt, så jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg badetøy.

Patran og Sofie samlet havglass og snilehus, skjell og småsteiner. De fikk lommene fulle.

Slike dager er bare å nyte. Jeg har hatt nok av dårlig vær når jeg har vært på tur i år, så en solskinnsdag tøyes i det lengste.

Mye rart å finne om man er liten og plukker på det meste.

Steintypene minnet mye om de vi fant når vi var på Mølen i vinter.

Jentene koset seg og skravla på Sofie går ganske javnt

Lysta til å bade ble stor, så hun vrengte av seg alle klærne. For truse har man nemlig ikke på seg når man bader. Sånn er det med den saken,

Jeg har jo lyst til å ta med med alle steinene hjem.

Grave tærne ned i grusen og kjenne bølgene oppover leggene.

Noen få kvaster med blæretang fant vi også.

Patran er bak gresset, så hun er ikke så aleine i havet som det ser ut til.

Disse tre ble med hjem og Sofie skulle også ha med seg tre steiner hjem for å vise mamma og pappa. Hun hadde litt problemer med å få bært de til bilen. Tante hadde hendene full selv, men ble overtalt til å hjelpe til når vi nærmet oss parkeringen.

Det blei litt seint da, som det pleier å bli når vi er på tur. Enda seinere ble det da vi ble dirigert til fergekøa på andre siden av kaia. Da skjønte vi at vi kom ikke med første ferga som gikk. Da var det bare å informere foreldrene om at vi trolig ikke var tilbake før leggetid og vel så det...

Selv om det gikk fire ferger på strekket over Oslofjorden denne ettermiddagen, så klarte de altså ikke å holde unna trafikken.

Nå var det triveligere på dekk, så nå ble vi sittende der på hele overfarten.

Det er godt med vind i håret og litt saltsmak på leppene.

På sånne dager kunne man kjørt ferga fram og tilbake hele dagen. Bare ligge på dekk og sole seg...

Kan hende mannskapet hadde lurt litt da etter 7 turen den dagen.

Når man tisser på do vanker det iskrem. Vi hadde ikke ett eneste uhell hele helga, så jeg er imponert jeg. Belønning fungerer på både dyr og folk. Folk trenger ikke være så små heller for å være styrt av belønninger.

Takk for ei flott helg Sofie og Patran. 

Vi nærmet oss Horten og Sofie hadde liten lyst til å finne bilen. Hun begynte å bli sliten av alt som hadde skjedd i helga og jeg regnet med at hun kom til å sovne i bilen hjem. Vi gikk ikke i land før over seks om kvelden.

Men hun holdt koken helt hjem og var strålende fornøyd med å se mamma og pappan sin igjen. Fortelle om alt som hun husket.

Klaretjern

Jeg har vært på vift i helga med Patran og Sofie. Med alt for mange planer og en dårlig start på lørdagen med regnvær. Ja så ble det litt for tett program på søndagen. Men hva gjør vel det når vi koset oss vanvittig.

Vanvittig i dobbelt betydning, for Sofie er i overkant glad i vann. Dette tjernet ble jeg tipset om av ei jeg jobber sammen med, så da var det bare å se på kartet hvor det lå i forhold til hotellet. Jeg hadde ikke tenkt at Sofie skulle bade der, men hun reiv av seg klærne klar for et bad.

Tante hadde startet dagen optimistisk med shorts, så da var det bare å bistå badenymfen. 

Tjernet, rett på utsiden av Halden bærer navnet sitt med rette. Klaretjern er et såkalt blåtjern, og det kjennetegnes med det klare, blå vannet.Høyt nivå av aluminium gjør vannet så surt at ingenting vil vokse i det. Det finnes noen andre blåtjern i Norge, men det unike med tjernet i Aremark er at det er så dypt. 

Det krystallklare vannet gjør det til en attraktiv badeplass, og ikke minst dykkearena. Grunnen til det uvanlig klare vannet er den høye forekomsten av aluminium. Dette gir en veldig lav pH. Det finnes hverken fisk eller planter i tjernet, og døde trær som ligger på bunnen konserveres av det sure vannet, og råtner ikke... Økosystemet rundt Klaretjern er sårbart, så det oppfordres til å ferdes varsomt. All trafikken i dette området gir stor slitasje.

Klaretjern er ikke en offentlig sikret badeplass/friområde, og det finnes ingen planer i kommunen om å drifte området rundt Klaretjern. Verken grunneier eller kommunen ønsker å tilrettelegge for økt bruk av området, da det allerede er en bruk som medfører hard belastning. 

Dette er en av grunnene til at kommunen ikke har planer om å sette opp sanitæranlegg ved tjernet eller etablere renovasjonsordning. Grunneier ønsker ikke å utvide parkeringstilbudet da dagens parkeringsbehov dekker det området tåler av besøk. Dersom folk ønsker å bruke området er det basert på disse forutsetningene og med de begrensninger som er.

* *

Tjernet har ingen bekke-/elvetilsig og bare en liten sildrebekk ut i nordenden, så vi har med et ilevann å gjøre. Vannet er kaldt med en bunntemperatur på 4 grader året rundt. For enkelte er ryktet om «Klaretjern-ormen» kanskje en grunn til å oppsøke tjernet. Dykkerentusiasten Kai Andersen er blant dem som mener at Klaretjern inneholder en hemmelighet – en sjøorm. Ingen har sett den direkte, men antydninger kan få en til å lure. Han var blant de første som dykket i tjernet i Aremark i Østfold på 1970-tallet.

Det var mange som badet der, så det var ikke så enkelt å ta noen bilder uten at det ble med folk på dem.

Jeg hadde trodd vannet var ende klarerere enn det det var, men det kan hende det hadde sett bedre ut i reint solskinn.

I lettere overskyet vær så det egentlig ut som et helt ordinært tjern.