Fjelltoppjakt på Klypa

 

Kveldens andre innsjekk i fjelltoppjakten skulle være på Klypa. Der har jeg vært tidligere på trugetur, så vi parkerte på samme stedet som jeg hadde parkert da. 

Fra veien og et godt stykke oppover var det tydelig og til tider våt sti. Siden jeg aldri hadde vært der når det var bart, så var det bare å følge den stien vi så. Vi hadde jo koordinatene til innsjekkingen, så da var det bare å legge i vei. 

Vi gikk opp til hytta, for det var det vi gjorde når vi var der på trugetur. Ingen var på hytta for å nyte den utsikten.

Det var et par stier på kartet, så vi knotet litt med terrenget, Men vi fikk fort justert oss i riktig retning.

Sånne kveldsturer på høsten er litt skumle, det blir brått mørkt når det først begynner å mørkne. Men etter klokka hadde vi snaue to timer på oss før vi måtte  regne med at mørket kom.

Hailey holder bra fart oppover og stotkoser seg på tur uten bånd.

Vi havnet litt for langt til høyre i forhold til toppen, men den ble raskt justert inn igjen.

Nok av vann oppover mot toppen her også.

Etter hvert som vi kom oss oppover i lia fikk vi litt utsikt mot der vi hadde vært en times tid tidligere.

Det er litt gøy å se nedtellingen i appen, meterne blir mindre og mindre før vi kan klikke på knappen og få en grønn hake på kartet.

Varga er vel den av oss som finner toppunktet først, de aller fleste stedene. 

På fjellet er det endel huler, så da må man jo sjekke om det er noe inne i dem.

Denne lyngen har holdt seg, men den høyere lyngen var blitt fri for blader.

Fra toppen er det utsikt å nyte,

Når skyene blir rosa, da veit en at solnedgangen nærmer seg. Det beste er å komme ned på veien igjen til bilen før det er mørkt. Ille nok å gå i mørket der man er kjent, så har jeg ikke lyst til det i ukjent terreng.

Der var toppen og vi kunne returnere til bilen.

Jeg synes vi rakk mye til ikke å ha kommet av gårde før midt på dagen, lempet bagasjen inn på hytta og allerede sjekket inn på to topper. Nei da er det vel bare å nyte kvelden da...

Wenche Lill er ikke så ihuga på å ta bilder, så jeg havner ofte litt bak. Nei har man ikke tid til å ta noen bilder under veis, nei da kan det være med hele turen egentlig. Turtempo som 71 grader Nord som går på tv, det er ikke noe turliv.

Jeg nyter fjellet om høsten. Overraskelsen var at jeg plukket to flott av hundene når vi var tilbake på hytta om kvelden.

På vei tilbake til bilen bushet vi mer eller mindre rett fram.

Forholdsvis greit område å bushe i. 

Nede ved Godvatnet så var det bare å følge kanten tilbake til bilen.

Vi ble belønnet med en flott solnedgang ved parkeringen.

Det var vel på toppen der vi skulle vært nå isteden.

Når middagen er spist så har Bella tatt skikkelig kvelden og de to andre snorket også ganske høyt.

Husmorferie på Teinvassåsen

 Vi fikk til en liten husmorferie den uka som jeg har hatt ferie, så da ble det ei overnatting på Teinvassåsen. Vi har vel fått det til en 3-4 år nå. Alltid godt med en tur i fjellet på høsten. Vi stoppet på Nesbyen for å handle litt til middag og frokost dagen etter.

Hundene fant raskt ut hvor kjøkkenet var og når vi hadde planer om middag. Siden vi hadde dratt opp midt på dagen så hadde vi litt tid før middag. Vi sjekket kartet på Fjelltoppjakten og fant to topper like ved hytta, 

Vi tok bilen og kjørte ned til Høgdefjell for å ta ettermiddagens første innsjekking.

Jeg har vært på Høgdefjell tidligere, men da dreiv jeg ikke med noen Fjelltoppjakt. Så da var det bare å ta turen en gang til.

Det var ikke en levende sjel her heller, så da fikk hundene fortsette å løpe løse. Det er årets første fjelltur for dem uten bånd, så dette blir mer trim enn de har hatt på et halvt år.

Det var ikke mye sol, men det var oppholdsvær i det minste.

Det er en veldig kort tur egentlig, så det tok ikke lange tiden før vi så varden vi skulle til.

Det er et lite bratt parti, men det var så si det eneste stedet som det var klinete også. Der hang vi litt å dinglet i lyngen på vei tilbake til bilen. Men det gikk helt greit uten søle i rumpa.

Det er  utsikt fra  toppen der og vi har fult utsyn utover hytteeldoradoet.

Jeg har ennå ikke funnet noe sted jeg kunne tenke meg å kjøpe hytte, for jeg trives best hjemme. Men det er greit å være med andre som har hytte, på hyttetur.

Hundene ledet ann og fulgte stien, Brått tok Varga en liten ut til siden, og da fløy det opp tre ryper. De hadde allerede fått hvite vinger, så snøen kommer snart i fjellet.

Det er lettere kupert ut mot toppen av fjellet.

Vi nådde toppen, sjekket inn i fjelltoppjakten og glemte rett og slett å skrive oss inn i turboka som trolig lå i postkassa på varden.

På toppen er det flatt. Det er nok en topp som mange går opp til, for stien er brei og tydelig. Opp på denne toppen kan du ikke gå deg bort.

Det er jo kjekt med en våt høst, da er det mengder med vann til hundene alle steder. Det benyttes av alle, til og med Varga.

Vi kom tilbake til bilen som vi hadde parkert ved den improviserte kirkegården som ligger langs veien opp mot hytta ril Øveren.

Om en ikke hadde lest for nøye på steinene så kunne en trodd at det var hytta til en seriemorder som er der.

Sikkert litt kreapy første gangen du er der er det noen som tenker, men jeg trodde aldri det var ekte graver.

Det er blitt Passpay betaling på alle veiene der nå, så det er egentlig ikke noe billig område å bruke hytta mye på. Siden det andre innsjekkingspunktet var langs samme bomveien, så tok vi med oss den også når vi var nede i veien til Govatnet.

Beitekos

 

Disse Charolaisene har jeg ikke noe forhold til. Disse kjører jeg bare forbi når jeg skal til og fra Sokna. Det varierer litt hvilke jorde de går på, men disse er ikke i skauen på sommeren. Det er litt merkelig synes jeg. Hvorfor ikke benytte seg av utmarka når man har kyr.

Det er ikke så ofte jeg stopper her, for jeg synes ikke disse er så fine. Jeg har litt mer sansen for hereforden jeg. De er hentet i skauen nå, så jeg bør vel stikke innom i fjøset for å treffe dem igjen også. Spørs om det blir på onsdag når jeg plukker opp Sofie.

Noen av disse var litt nysgjerrige da, men de har strøm trå innenfor gjerdet, så da er det ikke så enkelt å få litt kos. Ikke sikkert denne rasen er så kosete av seg sånn opprinnelig heller,

Ferien er over for denne gang og nå er det bare å vente på jula for neste langfri. Men forhåpentligvis så kommer det mange flotte helger. Det kan da ikke bli dårlig turvær i alle helgene som gjenstår i år. Jeg har vært på hyttetur i ferien, med mange topper på fjellet. Dette kommer fortløpende utover uka.

Denne ferien har vært bra til tross for noen regnskurer, men totalen har vært bra og jeg har holdt på med endel forskjellig. Patran har vært på besøk et par helger og jeg har hatt Sofie på overnatting.

Det er ikke bare hos meg det er bløtt, kuene har også vaset seg uti gjørma og trått i sta til knes. På fjellet var det også tidvis bløtt, men egentlig overraskende tørt andre steder. Men vi valgte egentlig ruter som vi håpet ville være tørre. Det er bare å unngå myrer etter beste evne.

Det var ikke alle som var like skitne, men noen hadde tydeligvis lagt seg i klina og fått gjørme langt opp på låret.

Det var forholdsvis stor fargeforskjell på dem. Noen nesten helt hvite, mens andre var mer brune, eller mørk beige.

I natt var det sesongens første frost natt. Den hadde ikke jeg fått med meg i forkant, så jeg er litt spent på om tomatene har klart seg inne i drivhuset. Jeg får gjøre en liten innsats med å rydde sammen på verandaen i ettermiddag og høste de som er igjen. Brått blir det kaldere. Bilen skal på verksted i morgen og på torsdag skal jeg til Merethe og Marius for å hilse på Tassen igjen.

Nå venter snart et inneliv for disse og de kan bare drømme om en ny sommer i det fri, eller en tur på slaktehuset.

Godt vi stort sett kan drømme om en ny sommer, vi unngår glatt slaktebilen i det minste.

Jeg rakk en hyttetur før ferien min var over på mandag. Det var ikke en eneste sau eller ku i fjellet, så de hadde nok hatt en innbringende sank i høst.

Det har blitt 75 innsjekkinger i Fjelltoppjakten på statistikken. Jeg hadde fem innsjekkinger på hytteturen. Årets husmorferie ble kun en overnatting, men vi har jo allerede hatt to bilturer som vi hadde noen kortere fjellturer på. Så det må en være fornøyd med.

Mens jeg var borte så monterte Kenneth varmepumpe hos meg, så bare elektrikeren kommer nå, så kan jeg gå en varm vinter i møte. Da er grunnvarmen der i det minste, så får jeg fyre i ovnen når jeg kommer hjem. 

Ferien ble avsluttet med at Patran kom en tur og Sofie kom på overnatting og vi stakk innom Åpen dag på Brannstasjonen.

Jeg må på loftet når det blir kuldegrader, for jeg hadde invasjon av gigavepser en kveld. Jeg kjenner jeg er rimelig lei veps dette året. Med krig mot to jordvepsreir som jeg har blitt kvitt, så trengte jeg ikke gigaveps som flytter inn på loftet. De prøvde virkelig å kryp inn mellom panelene og taket.

Jeg får fortsette å nyte helgene, kanskje det blir flere fjellturer før snøen kommer. Øve litt på droneflyging og ellers nyte livet.

Ferieselskap

Jeg har ikke bare vært på turer i ferien, det har blitt noen timer i sola på verandaen også. Lurven er vel den katten som er mest selskapssyk av de kattene jeg har. Så når jeg setter meg ned, om det er inne eller ute, ja så er han aldri langt unna.

Katter har en helt utrolig balanse, så selv om jeg har satt sko til tørk på rekkverket, ja så valser Lurven fram som det ikke skulle stått noen verdens ting på rekkverket.

Ikke nok med at han er selskapssyk, så er han nysgjerrig. Det er ytterst sjelden det er noe som går han hus forbi.

Når han skjønner at jeg har tenkt å bli sittende en stund, så kommer han for å legge seg han også. 

Jeg skjønte raskt at han aller helst ville ha stolen for seg selv når han var lei av å ligge på fanget.

Han er egentlig ganske stor katt når han går inn for det.

Man blir trøtt når man ligger i sola, så da må man gjespe litt.

Ja også må det jo vaskes. Man blir veldig skitten av å bli koset med.