Elvelangs i Hønefoss

 Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på onsdag og dro hjem. Sofie sa vi skulle til dyra neste gang. Så da blir det sånn. Dyra har kommet hjem og inn i fjøset, så da er det enklere for henne, da kan hun kose med kuene igjen.

Solstråla til bestemor storkoser seg ute, selv om hun har holdt på ute i barnehagen hele dagen.

Kan jo ikke gjøre annet enn å trives i slikt selskap

Hun kommer med endel gullkorn iløpet av dagen og setter stor pris på å ta styringa på hva vi skal disse få timene hver onsdag.

Bamsen må på luftetur, men det er ikke så gøy å trille vogna opp bakken igjen, så da fikk hun litt hjelp.

Endelig så kommer vi til kveldens høydepunkt. Etter middag så er det på tide med masse skum i badekaret. Såpeskum må jo blåses over til alle kanter. Etterpå er det pysj og barne tv. Litt kos må man ha, så det blei litt bokseis også. Vi er jo like glad i is begge to.

Når jeg kjørte henne hjem til leggetid tok jeg med meg Ingrid og Pink ned igjen, Vi kjørte til Hønefoss, for der skulle noen arrangere underholdning mens mørket senket seg over byen.

Hele hensikten med denne vandringen elvelangs var at Ingrid måtte forlate huset noen timer, slik at Kenneth fikk pakket tingene hennes for vilsvinjakt i Sverige. Hun hadde bare fått beskjed om å ta seg fri på fredag fra jobben. Eneste hun lurte på om han hadde glemt å spørre om jeg kunne være barnepike. Nei det hadde ikke jeg hørt noe om, så da gikk hun vel ut fra at hun, Kenneth og Sofie skulle finne på noe ei langhelg.

Jeg skulle gitt mye for å se fjeset hennes når Kenneth tar med Sofie i barnehagen og hun står igjen aleine  hjemme og måtte leite fram sekken sin for en jakttur.

Vi parkerte i enden mot rådhusetm og tok med oss hundene og gikk rundt Shjongslunden. Men der var det ikke en fakkel. Vi måtte helt bort til stadion før de startet. 

Programmet varte fra 1930 til 2130, så vi rakk hele runden vi hadde tenkt å gå. Det var veldig mange lyseffekter som var både gjennomtenkt og forseggjort.

De kunne klart seg med halvparten av faklene, det var visst satt ut 400 stykker. Men de hadde ikke trengt å stå så tett.

Det var lysahow og dans ute i elva. Det måtte vært iskaldt. Det gikk på rundgang med flere grupper, så de sto ikke der i to timer hver seg,

Ute på Petesøya var det samlet lyskuler

Vi fortsatte langs elva bort til Glatvedt brygge der det så ut til å være ennå et lys show.

Noen hadde kunstutstilling, trolig var bildene til salgs. Jeg syntes bildene virket ganske "flate" med liten dybde i motivene.

Utover kvelden ble det ganske stup mørkt,

Resten av byen var ganske øde når vi gikk over brua og over torget for å komme tilbake til bilen. Men langs fakkelstien var det desto mer folk.  Varga hilste på mange andre hunder, for det var mange som hadde tatt med seg hunden sin på tur denne kvelden.

Helt greit opplegg, men jeg tror ikke jeg tar turen til neste år. De snakket om at dette skulle bli en tradisjon. I fjor fikk jeg ikke vært der, så da var det greit å stikke innom i år.

Jeg hadde ingen planer framover, men nå begynner jammen kalenderen å fylle seg opp for oktober og november også.

Det er bare å nyte høsten og følge med på hva vi finner på.

Skautur for å sjekke viltkamera

Endelig fikk jeg se elgen på viltkamera som jeg har plassert oppe i havna. Ikke bare rever, harer og grevlinger. Disse har bare så vidt hoppet forbi kamera når det er mørkt, så da er det ikke så mye å legge ut. Jeg må nok justere den kameravinkelen så jeg får filmet de lengre og ikke bare en bitteliten snutt.

Hundene hadde ikke fått en skikkelig tur etter at vi kom hjem fra fjellet, så da passet det bra med en runde oppe i skauen så de fikk løpt litt og jeg fikk byttet minnekortene i viltkameraene. Denne gangen var det vel egentlig bare elgen som det ble brukbare filmer av.

Egentlig er jeg litt overrasket over at elgen var ute og trasket når det var helt mørkt. Jeg trodde de gikk og la seg når det var skumrint.

* *

Elgen kommer subbende i mørket og oppdager kamera. Noen dyr er  mer sensitive for nattlyset på kameraene enn andre, Har du lyd på så hører du elgen snuse på kamera.

* * 

At hun kom på ny runde da det var blitt lyst hadde jeg ikke fått varsel om på telefonen, så det var veldig gøy.

Jeg liker å ta makrobilder, så når jeg bare skal gå en liten runde så passer det bra med slik fotografering. Da bruker jeg lenger tid og hundene får løpt mer. Jeg tror ikke det er mange kuer eller sauer igjen på Holleia nå, så nå kan jeg snart ta med hundene utenfor gjerdet her også. I morgen er det fritt fram.

Skal du ta bilder ute i naturen, kom deg ned på bakken. 

Om det er fuglene som har spist opp blåbærene eller om de bare har falt av er ikke så enkelt å vite. Men jeg så ingen blåbær.

Har man for travelt i skauen så får man ikke øye på slike detaljer.

Det er godt å se at soppen har poppet opp. Endelig har det blitt vått nok for dem.

Hundene svinser rundt og nesten forventer å bli tatt bilder av.

Høsten er definitivt her også, det har ikke vært kuldegrader her ennå, så er det nok brått hvitrimet her en morgen tenker jeg.

Når man først begynner å se etter dem, så er det sopper i alle varianter alle steder.

Bare å nyte synet før snøen kommer.

Jeg kom til og med over noen vassne kantareller. De hadde kanskje vært spiselige for et par uker siden.

Jeg så litt på Kokkeskolen når Patran var hjemme i helga, der hadde de er kort soppkurs. Hasse vært gøy å plukket sopp sammen med henne som kunne alt om sopper. Jeg kan bare noen få.

Det er bare fantasien som setter begrensninger på hva du får til med et kamera.

I skauen trives jeg veldig godt.

Ganske vått alle steder i skauen her også, så joggeskoene ble bløte.

I sommer er det mange trær som har blåst over ende.

Nyt høsten mens den er her!

Den døende dandyen

 

En vinterkald søndagsmorgen blir Egon Wallin funnet drept i en port i Visby ringmur på Gotland. Offeret er en høyt ansett lokal kunsthandler, som dagen før har hatt en vellykket vernissage der en litauisk kunstner viste frem sine verker. Politietterforsker Anders Knutas og hans kolleger undersøker drapet og finner ut at Egon Wallin hadde store problemer, og at han i all hemmelighet hadde forberedt seg på å forlate hus og galleri samt kone gjennom 20 år. Hva skulle han og hvorfor?

Når det i Stockholm gjennomføres et tyveri av det berømte maleriet Den døende dandy, avsløres det tydelige forbindelser med drapet på Gotlands kunsthandler og medieinteressen blir enorm. Rundt i de elegante kunstgalleriene finnes en iskald morder - uberegnelig og tettere på enn noen kan forestille seg.

Dette er den fjær boka om Knutas og jeg er glad jeg ikke har kjøpt flere av disse bøkene. Denne siste boka var tung å komme gjennom. Litt mange personer som man ikke helt klarte å plassere med en gang. 

Åpen brannstasjon

Patran hadde sett at det var åpen brannstasjon når hun kom på fredag. Siden Sofie skulle være hos oss, fra lørdag til søndag så måtte vi jo finne på litt. Brannbiler er vel like gromt for både gutter og jenter.

Patran husker så vidt at hun har vært her. Pappa jobbet her til han ble pensjonist i slutten av femtiårene. Hadde jeg skulle velge yrke igjen hadde jeg nok gått for noe med lav pensjonsalder når jeg tok utdannelse. Men det tenkte en ikke på når man var i slutten av tenårene.

Bjørnis er den store helten for alle ungene. Han lærer små unger om brannvern og forebyggende arbeide. Alle ungene kunne telefonnummeret til brannvesenet. Men jeg lurer på hvor mange av ungene som klarer å åpen en mobiltelefon så de får ringt nødnummeret på egenhånd. I Norge har alle en mobiltelefon og jeg tror 95% har låst telefonen sin i en eller annen form. Det var enklere i gamledager da alle hadde hustelefon og det var bare å ta av røret for å få summetone.

Sofie var veldig stolt når hun fikk en "high five" av Bjørnis. 

Jeg var ofte på besøk når pappa var på jobb, for i helgene jobbet de hele døgnet. Jeg har både sklidd stanga fra andre etasje og jeg har sittet i kurven til stigebilen,

Alle nødetatene var der, så da benyttet vi anledningen til å kikke inn i ambulansen. Patrans tørre kommentar var at nå hadde vi funnet en bil som hadde mer inni enn det bilen min hadde. Ja jeg har mye kjekt å ha i bilen min. Men jeg har plass til meg og Sofie, så rydder jeg litt plass i forsetet om jeg skal ha med meg noen. 

Sofie fikk hjelpe til med brannslangen så de traff hullet i plata, slik at de fikk fylt opp bøtta på baksiden. Da kom det en ball opp over kanten.

Det lå jakke, støvler og hjelm som de kunne prøve. Hjelmen var forholdsvis tung og for stor for henne, men så utrolig stolt som hun var.

Hver hele time var det en demonstrasjon av branner.

* *

Propanboks i flammene, Ungene fikk beskjed om å holde for ørene så det ikke skulle smelle så høyt.

* *

Etterpå var det demonstrasjon på hvordan man skulle slukke smultgryte ved å dekke flammene med brannteppe eller stort lokk, og hvordan man ikke skulle slukke en smultbrann med vann.

Jeg har gått på skole med brannlederen, så Sofie fikk bilde med en ekte brannmann!

Det virket som Sofie ble riktig så fornøyd med dagen på brannstasjonen og tanta måtte være med på det meste.

Vi var en snartur inne også, men der var det meste sperret av.

Vi fant bilde fra feiringen av at brannstasjonen var 100 år i 2006, da jobbet pappa ennå. Men det virket ikke som noen av de jobbet lenger. Dette var gamlekara som jeg visste hvem var. Nå visste jeg kun navnet på 3-4 stykker som var der på den åpne dagen.

Tante fikk snoket både klistremerker og buff ril Sofie, så hun var veldig stolt når vi gikk mot bilen igjen.

Bolla politibil var på plass

* *