Ettermiddagstur til Brennbråtan

 

Det er bare å nyte de solstrålene som man kan få, man veit aldri hvor lenge Hr Yr er i godt humør og unner oss litt sol isteden for regn.

Jeg hadde lagt om dekkene på bilen min, og da må man kjøre litt så man kan dra etter mutterne slik at man ikke mister dekket når man skal på tur, eller jobb for den saks skyld. Hundene startet i bånd fra veien, da det er endel hytter langs veien. Siden det var starten på høstferien så er det greit å være litt forsiktig.

Men aldri feil med noen nye stier å tusle på. I kveldinga har de som holder på med elgjakt tatt seg en tur hjem for å spise middag og dubbe litt på sofaen sin.

Det er mye smått og stort å ta bilder av når det ikke er utsikt. Både maurtuer og stubber var det mange av der.

Turen startet i skyggen, men det tok ikke lange stunden før vi kunne skimte sola mellom trærne.

Sopp er et yndet fotoobjekt om høsten. Det er en kort tid de er fine, før de starter med fallering.

Høstens første måned er passert, nå er det bare å ta fatt på høstens to siste måneder.

Jeg kjente lukta av ny hugget tømmer før jeg så maskinen. Det lukter så godt synes jeg.

Veien var tung å gå på, for det var bare pukk der. Jeg gikk mye i kanten av veien, for der var det ikke fult så mange store steiner.

Når veien sluttet så fulgte vi en gammel traktorvei et stykke. Da slapp vi å gå på all steinen på vei tilbake til bilen.

Hundene satte stor pris på turer uten bånd.  Det er en flott tid på året nå, før snøen kommer.

Furukongler var det ganske mange av der. Så snart står vel småfuruene i kø for å vokse opp igjen der det en gang sto mange store.

Om man har tid på tur så finner en mye å ta bilder av.

Etter at jeg kjøpte meg boka om hvordan en kan ta bedre bilder med mobiltelefonen, så har jeg prøvd å eksperimentere litt med både det ene og det andre. Og med litt trening så synes jeg absolutt at jeg har blitt bedre med mobiltelefonen.

Tenke litt utenfor boksen og kanskje ta bilder der jeg bare hadde gått rett forbi tidligere. Jeg koser meg veldig når jeg tar bilder, så det var vel egentlig fotograf jeg skulle jobbet som.

Tydelig bevis på at Hailey har stokost seg på tur, hun har tross alt funnet vann og tatt et bad i et hjulspor etter kvister'n.

Bella tar livet med ro i nye områder.

Når sola begynte å bli riktig lav satte jeg kursen mot bilen igjen.

Jeg har vel vennet meg til at sommeren er over, for nå koser jeg meg med høsten. Krysser fingrene for at regnet holder seg borte så jeg kan nyte høsten. 

Ingenting som knall blå himmel uten ei sky.

Jeg angrer litt på at jeg ikke telte årringene på denne furustubben. Den var brei.

Forhåpentligvis kommer det en lastbærer og rydder opp etterpå.

Så fant vi igjen veien og de fikk løpe løse til vi nærmet oss bilen.

Hverdagsglimt

 

Jeg må jo følge med på hvordan det gåt med Tassen. Noe som er sikkert er at han vokser noe enormt om dagen. Han har lagt på seg en drøy kilo hver uke. Det er ikke mye som skiller han fra Varga nå egentlig.

Forholdsvis stille og rolig gutt i det daglige, men med jentebesøk, ja da er han brått litt mer gira. Jentene stortrives også når de får være med på besøk til Merethe og Marius. Jeg var heldig og fikk middag for jeg kom etter jobb. Var bare en snartur hjemom for å plukke opp hundene.

Hundene hadde et lite dilemma, om de skulle leike eller følge med om vi sølet noe når vi spiste middag.

 Litt i scenesettelse. Jeg hadde ikke med meg noe kamera denne gangen, det må jeg huske neste gang.

Merethe satte ned sausekjelen etter middagen, for at Tassen skulle lære seg å kunne dele maten. Tassen er imponerende i alle situasjoner. Han er en gammel mann, akkurat som Mounty var hele livet.

Når jeg kjørte hjem var det en nydelig solnedgang, men seinere på kvelden var det et lite nordlys show.

Da var det bare å stikke inn og hente kamera. Det var ikke så mye som sist, men det er flott å se på.

Elvelangs i Hønefoss

 Jeg plukket opp Sofie i barnehagen på onsdag og dro hjem. Sofie sa vi skulle til dyra neste gang. Så da blir det sånn. Dyra har kommet hjem og inn i fjøset, så da er det enklere for henne, da kan hun kose med kuene igjen.

Solstråla til bestemor storkoser seg ute, selv om hun har holdt på ute i barnehagen hele dagen.

Kan jo ikke gjøre annet enn å trives i slikt selskap

Hun kommer med endel gullkorn iløpet av dagen og setter stor pris på å ta styringa på hva vi skal disse få timene hver onsdag.

Bamsen må på luftetur, men det er ikke så gøy å trille vogna opp bakken igjen, så da fikk hun litt hjelp.

Endelig så kommer vi til kveldens høydepunkt. Etter middag så er det på tide med masse skum i badekaret. Såpeskum må jo blåses over til alle kanter. Etterpå er det pysj og barne tv. Litt kos må man ha, så det blei litt bokseis også. Vi er jo like glad i is begge to.

Når jeg kjørte henne hjem til leggetid tok jeg med meg Ingrid og Pink ned igjen, Vi kjørte til Hønefoss, for der skulle noen arrangere underholdning mens mørket senket seg over byen.

Hele hensikten med denne vandringen elvelangs var at Ingrid måtte forlate huset noen timer, slik at Kenneth fikk pakket tingene hennes for vilsvinjakt i Sverige. Hun hadde bare fått beskjed om å ta seg fri på fredag fra jobben. Eneste hun lurte på om han hadde glemt å spørre om jeg kunne være barnepike. Nei det hadde ikke jeg hørt noe om, så da gikk hun vel ut fra at hun, Kenneth og Sofie skulle finne på noe ei langhelg.

Jeg skulle gitt mye for å se fjeset hennes når Kenneth tar med Sofie i barnehagen og hun står igjen aleine  hjemme og måtte leite fram sekken sin for en jakttur.

Vi parkerte i enden mot rådhusetm og tok med oss hundene og gikk rundt Shjongslunden. Men der var det ikke en fakkel. Vi måtte helt bort til stadion før de startet. 

Programmet varte fra 1930 til 2130, så vi rakk hele runden vi hadde tenkt å gå. Det var veldig mange lyseffekter som var både gjennomtenkt og forseggjort.

De kunne klart seg med halvparten av faklene, det var visst satt ut 400 stykker. Men de hadde ikke trengt å stå så tett.

Det var lysahow og dans ute i elva. Det måtte vært iskaldt. Det gikk på rundgang med flere grupper, så de sto ikke der i to timer hver seg,

Ute på Petesøya var det samlet lyskuler

Vi fortsatte langs elva bort til Glatvedt brygge der det så ut til å være ennå et lys show.

Noen hadde kunstutstilling, trolig var bildene til salgs. Jeg syntes bildene virket ganske "flate" med liten dybde i motivene.

Utover kvelden ble det ganske stup mørkt,

Resten av byen var ganske øde når vi gikk over brua og over torget for å komme tilbake til bilen. Men langs fakkelstien var det desto mer folk.  Varga hilste på mange andre hunder, for det var mange som hadde tatt med seg hunden sin på tur denne kvelden.

Helt greit opplegg, men jeg tror ikke jeg tar turen til neste år. De snakket om at dette skulle bli en tradisjon. I fjor fikk jeg ikke vært der, så da var det greit å stikke innom i år.

Jeg hadde ingen planer framover, men nå begynner jammen kalenderen å fylle seg opp for oktober og november også.

Det er bare å nyte høsten og følge med på hva vi finner på.

Skautur for å sjekke viltkamera

Endelig fikk jeg se elgen på viltkamera som jeg har plassert oppe i havna. Ikke bare rever, harer og grevlinger. Disse har bare så vidt hoppet forbi kamera når det er mørkt, så da er det ikke så mye å legge ut. Jeg må nok justere den kameravinkelen så jeg får filmet de lengre og ikke bare en bitteliten snutt.

Hundene hadde ikke fått en skikkelig tur etter at vi kom hjem fra fjellet, så da passet det bra med en runde oppe i skauen så de fikk løpt litt og jeg fikk byttet minnekortene i viltkameraene. Denne gangen var det vel egentlig bare elgen som det ble brukbare filmer av.

Egentlig er jeg litt overrasket over at elgen var ute og trasket når det var helt mørkt. Jeg trodde de gikk og la seg når det var skumrint.

* *

Elgen kommer subbende i mørket og oppdager kamera. Noen dyr er  mer sensitive for nattlyset på kameraene enn andre, Har du lyd på så hører du elgen snuse på kamera.

* * 

At hun kom på ny runde da det var blitt lyst hadde jeg ikke fått varsel om på telefonen, så det var veldig gøy.

Jeg liker å ta makrobilder, så når jeg bare skal gå en liten runde så passer det bra med slik fotografering. Da bruker jeg lenger tid og hundene får løpt mer. Jeg tror ikke det er mange kuer eller sauer igjen på Holleia nå, så nå kan jeg snart ta med hundene utenfor gjerdet her også. I morgen er det fritt fram.

Skal du ta bilder ute i naturen, kom deg ned på bakken. 

Om det er fuglene som har spist opp blåbærene eller om de bare har falt av er ikke så enkelt å vite. Men jeg så ingen blåbær.

Har man for travelt i skauen så får man ikke øye på slike detaljer.

Det er godt å se at soppen har poppet opp. Endelig har det blitt vått nok for dem.

Hundene svinser rundt og nesten forventer å bli tatt bilder av.

Høsten er definitivt her også, det har ikke vært kuldegrader her ennå, så er det nok brått hvitrimet her en morgen tenker jeg.

Når man først begynner å se etter dem, så er det sopper i alle varianter alle steder.

Bare å nyte synet før snøen kommer.

Jeg kom til og med over noen vassne kantareller. De hadde kanskje vært spiselige for et par uker siden.

Jeg så litt på Kokkeskolen når Patran var hjemme i helga, der hadde de er kort soppkurs. Hasse vært gøy å plukket sopp sammen med henne som kunne alt om sopper. Jeg kan bare noen få.

Det er bare fantasien som setter begrensninger på hva du får til med et kamera.

I skauen trives jeg veldig godt.

Ganske vått alle steder i skauen her også, så joggeskoene ble bløte.

I sommer er det mange trær som har blåst over ende.

Nyt høsten mens den er her!

Den døende dandyen

 

En vinterkald søndagsmorgen blir Egon Wallin funnet drept i en port i Visby ringmur på Gotland. Offeret er en høyt ansett lokal kunsthandler, som dagen før har hatt en vellykket vernissage der en litauisk kunstner viste frem sine verker. Politietterforsker Anders Knutas og hans kolleger undersøker drapet og finner ut at Egon Wallin hadde store problemer, og at han i all hemmelighet hadde forberedt seg på å forlate hus og galleri samt kone gjennom 20 år. Hva skulle han og hvorfor?

Når det i Stockholm gjennomføres et tyveri av det berømte maleriet Den døende dandy, avsløres det tydelige forbindelser med drapet på Gotlands kunsthandler og medieinteressen blir enorm. Rundt i de elegante kunstgalleriene finnes en iskald morder - uberegnelig og tettere på enn noen kan forestille seg.

Dette er den fjær boka om Knutas og jeg er glad jeg ikke har kjøpt flere av disse bøkene. Denne siste boka var tung å komme gjennom. Litt mange personer som man ikke helt klarte å plassere med en gang.