Lørdag sto jeg opp og satte på en vaskemaskin, så var jeg klar for fjelltur når jeg hadde spist og hengt ut klærne på snora tenkte jeg. Så ringte Patran og hadde tenkt seg oppover. Da ble det en vaskemaskin til mens jeg ventet på at hun skulle komme.
Jeg hadde satt dagens turmål siden forrige helg da jeg og Inger Synøve var på Tollefsrudfjellet. Jeg skulle bli ferdig med denne Mikkelløypa som vi startet på i mai. Jeg satte meg ut på verandaen i solveggen med ei bok mens jeg ventet på at neste vaskemaskin skulle bli ferdig og at Patran skulle komme.
Jeg hadde pakket sammen både drikke og niste, så det var bare å dra når hun dukket opp. Hundene skjønte at vi skulle på tur allerede når jeg kledde på meg på morgenen. Jeg hadde med fotoapparatet i håp om at jeg skulle få se reinsdyrene der.
Jeg har nemlig kommet over en side på facebook som viser hvor reinsdyrene står i fjellet. Kveldeln før hadde de vært på Haglebu, så jeg hadde et håp om å få sett et par stykker i det minste.
Turen til Flentpiken (1 243 moh.) er en av de mest lettvinte og givende toppturene du kan gå i høyfjellsområdet rett nord for Haglebu. Siden toppen ligger på grensen mellom Sigdal og Flå kommuner, får du en fantastisk 360-graders utsikt over Norefjellplatået, Eggedalsfjella og helt bort til Gaustatoppen.
Fra veien ved Flatvollen går du i lett stigning oppover i terrenget. Turen følger en tydelig sti oppover mot snaufjellet. Den siste delen opp mot toppvarden stiger jevnt de siste 140 høydemeterne, men er relativt enkel å gå.
Terrenget var ganske tørt oppover stien, men vi krysset litt bekker av forskjellige størrelser iløpet av turen.
Man skulle ikke ha gått lange tiden før man fikk litt utsikt mot Fjelløkteren.
Jeg hadde sett litt på kartet og funnet noen stier man kunne følge og lage en runde ut av denne innsjekken.
Fjellet er fremdeles helt knall rødt og det formelig gnistrer i høstsola.
Litt småkuppert oppover, men ingen bratte strekker. Her er altså et sted jeg aldri har vært her tidligere, men hit skal jeg tilbake og lage en skikkelig runde en varm sommerdag til neste år.
Man får jo bare lyst til å gå videre når det ser slik ut.
En veit det er folksomt i fjellet når det er skilt på hvilken løype en skal følg om man skal den ene eller andre veien på ski.
Det er et fjell som man ikke trenger å følge etablerte stier, her er det rom for å gå dit man vil.
Fjelltoppjakten har mange innsjekkinger i området, så det kan bli mange flotte turer her. Kanskje allerede i oktober.
Ved Piktjernet går stien mot Flentpiken.
Sakte, men sikkert mot toppen med utsikt i 360 grader.
Piktjernet ligger knallblått og glinser i sola.
Patran er målbevisst oppover mot toppen, for her begynte vinden å ta litt tak. Det hadde vært lunt og varmt fra parkeringa og oppover.
Det var nå man skulle hatt en måned til med ferie å ta av.
Det er det som er litt gøy med fjelltoppjakten, brått dukker det opp en ny topp som man kan sjekke inn på.
* *
Fjell så langt du kan se til alle kanter.
Siden vi skulle lage en runde ut av dette så siktet vi oss inn på stien som tok oss ned til Flanten, så vi kunne følge grusveien tilbake til bilen.
Vi stupte rett nedover og kom inn på stien som vi hadde forlatt en halvtimes tid tidligere.
Man kan så vidt skimte hyttene fra toppen.
Litt nede fra toppen satte vi oss i ei hump for å spise nista vår.
Bella er 7 år og begynner å bli ganske grå i barten.
Langt der nede er veien som vi har parkert bilen ved
Takk for en flott dag i fjellet med både innsjekkinger og avslutning av sommerens store prosjekt, Mikkelløypa.
Det er litt artig å ha et mål for året, noe å strekke seg etter som er innen rekkevidde.
