Vanemenneske

Når man har vaner for hva som skal gjøres om dagen, så får en litt dårlig tid når en gjør noe i tillegg.

De dagene en gjør mye annet enn det en pleier, da må man droppe noe av det en har som vane. Har man levende vesner, så er det en ting man ikke kan skippe til dagen etter. De må ha sitt uansett hva man har gjort om dagen. Da må man bare.

Jeg merker på hundene når jeg har vært lengre borte enn jeg pleier, lengre borte enn når jeg er på jobb. Da sitter dem å venter på meg, titter nedover veien, eller mot døra. Når jeg kommer hjem da er det julaften og bursdag på en gang.

På onsdager som jeg har fri fra jobben, så pleier hundene å få lengre tur enn ellers i ukedagene. Det samme er helgene, særlig nå som det er kortere lyst om kveldene. I dag fikk de ikke tur i det heletatt, for jeg og Åse var på cachetur til storbyen igjen.

Planen var å ta de som ligger på Bygdøy, men dagen endte med at vi ikke hadde tatt en eneste en av dem. Osloturen kommer en annen dag, for det ble jo noen bilder i dag. Nå er det litt i seineste laget på kvelden for å starte med bilderedigering og turbeskriving.