Har det blitt som det skulle?

Ung og dum - mange drømmer?

Gammel og klok - like mange drømmer?

Hva slags drømmer du har er avhengig av hvilken fantasi du har. Dårlig fantasi gir ikke så mange drømmer, kanskje ikke så store drømmer heller. De sier at unger har mer fantasi enn voksne. Men jeg er nå ikke så sikker jeg. Tror fantasien er en utømmelig stor kilde for de som er utstyrt med den. Det er nå en gang sånn at noen har ikke fått en stor dose utdelt. Det er ikke alle mennesker som har evnen til å tenke utenfor boksen, eller se en sak fra en annen vinkel. Alt har minst to sider, til og med en ring. Innsiden og utsiden. 

Når man er liten så er bursdagen den store begivenheten. Tenk et helt år eldre og snart så stor at en kan få lov til litt til. Være opp litt lenger om kvelden, få se "voksenting" på tv. Husker veldig godt når jeg var blitt så stor at jeg fikk lov å se på "Derrick"! Du husker serien som handler om kriminalsjefsinspektør Stephan Derrick, og hans trofaste assistent Harry Klein, som sammen løser mordsaker i München og omegn. Så kom Bergerac. Serien handler om den eks-alkoholiserte kriminalbetjenten Jim Bergerac, som holder til på den idylliske øya Jersey i Den engelske kanal.

Krim er vel det jeg liker best å se på tv fortsatt. Litt spenning og en god dose logikk og en bitte liten uventet vending. Kan ikke si jeg er veldig begeistret for folk som er litt "knepp i hodet" eller "ikke den skarpeste kniven i skuffen", i virkeligheten heller. Slitsomt å snakke med med folk som en må forklare ting til hele tiden. Forklare hva du egentlig mener og tror, forklare konklusjonene som en tar. 

Når vi er små så får vi venner som foreldrene våre velger, de på samme skole eller som er naboer. Etterhvert så får en venner som foreldrene ikke aner hvem er, eller hvor de bor. Noen venner henger med fra en er liten og opp gjennom hele livet, helt til livet ikke er mer. Andre venner kommer inn i livet ved rein tilfeldighet, og forsvinner like fort av ulike årsaker.

En periode av livet så er familien prioritet, mann unger og foreldre. Kunsten er å finne en balanse som gjør at du blir fornøyd og de rundt deg blir fornøyd. Balansen mellom egentid og tid der en "må" ting. Når en prioriterer egentid så får en dårlig samvittighet for ting en burde isteden. Men sånn egentid gjør at en får ladet batteriene og kanskje har litt mer tid og tålmodighet når en har sånn "må" tid. 

Drømme kan en gjøre hele livet - man må bare vite når en skal følge drømmene og når en skal gå videre til neste drøm...