Fullmåne, vinterstemning...

I løpet av helga har jeg vært på litt månejakt. Det startet egentlig på torsdag da jeg var på vei hjem på turen med Ronja, Mounty og Hailey. Da åpenbarte det seg en svær diger rødlig måne som dukket sakte, men sikkert over åskammen.

Da hadde jeg ikke med meg noe fotoapparat, så når Merethe kom på fredag tok vi med oss alle retrieverene og fotoapparat for å ta måneskinnsbilder. Men noen måne så vi ikke. Jeg husket ikke helt hvor mye klokka var når jeg gikk tur, så vi bommet litt på tiden. Vi var hjemme igjen før mørket kom skikkelig.

Lørdag kveld og ny jakt, denne gang med bilen da jeg hadde hatt to turer med hundene allerede den dagen. Får jo være måte på hvor sprek en skal være også. Mørkt ble det og ingen måne dukket opp! Til en forandring så hadde jeg med meg mobilen og sjekket sol og måne tider opp og ned. Da skulle den ikke opp før om 20 minutter. Så var det å vente da... jeg ventet og ventet, men selv fem minutter etter at den egentlig skulle kommet opp var det ingen måne å se. Da dro jeg hjem og holdt sofaen.

Det endte opp med bilder når jeg luftet hundene til kvelds, forholdsvis seint. Da var månen kommet langt på himmelhvelvingen, men bilde av fullmånen fikk jeg da. Bare man ikke gir seg så får en det stort sett som en vil. Neste gang det er fullmåne skal jeg være beredt og sjekke tabellen i forkant, ta med stativ til kamera så bildene blir tydeligere. Forhåpentligvis da.

På dagtid denne helga har det vær flott turvær, så til tross for besøk så har det blitt skikkelige turer på meg og hundene. Snart er det mørkt når en har spist middag og skal ut, så da må kamera være igjen hjemme. Da er det best å nyte de dagene en har fri så en har noen bilder å gå på i mørke stunder.

En som sitter og følger spent med når fuglematen blir fylt opp. Jeg vet ikke om de kan telle dager, men jeg fyller opp med godsaker hver onsdag og lørdag. De søler jo ut så mye frø når de hakker, så de må pent spise en dag eller to på bakken også. Om de har fulle hus hele tiden så vokser det seg små hauger med frø på bakken. Det har ikke jeg råd til, for da hadde det gått mengder med både villfuglblanding og solsikkefrø hver eneste dag. 

Særlig spettmeisen søler mye.

Sånn sett er det bedre med ting som er beregnet på meiser.

Men skal en ha besøk av noe annet enn meiser, så må en ha litt annet å tilby dem av servering.

Det er lite spetakkel ved matingen om man har litt spredt mat. Da har hver sin egen plass som de foretrekker.

De liker best å spise blant sine egne virker det som.