Jentekos

Tessy satte stor pris på at Merethe kom hjem i dag. Hun er ikke så ivrig når hun kommer, men legger seg å venter til de andre har fått hilset. For er man sist når en skal hilse så får man hilse og kose myyyye lenger enn om en er først har hun lært seg.

Merethe har bestilt fårikålmiddag i morgen, så da er det bare å forberede seg på kål lukt i hele huset. Da var all vaskingen min nesten bortkastet på onsdag. Ikke helt bortkastet da, for det er litt røyting på gang nå. Da er det ikke til å unngå at det blir litt hår i kriker og kroker. Klesvasken var tørr så nå er den ryddet bort og reddet fra kål lukta i det minste.

Etter middag i dag ble Merethe med på tur med hundene. Det er trivelig å ha noen å gå tur med til en forandring. Det er selskap i firbeinte på tur, men det er dårlig med svar når en spør dem om noe. Men da kan jeg gi meg selv det svaret jeg ønsker.

I morgen er det helg og en lang fridag, så litt annet enn å koke fårikål må man da få til.

Jeg kjenner at jeg snart må ha litt mer på meg når jeg lufter hunder til kvelds. Crocks og morgenkåpe ble litt vel kaldt, selv med fleesjakke utenpå. Det er vel da høsten for alvor har kommet og snøen er rett rundt hjørnet. Men har en trua så går det nok en god stund til før snøskuffa må fram.

Etter mye regn er det forholdsvis vått alle steder, og siden det er den helga som høstferiene har felles så er det sikkert masse folk ute i naturen. Må nok legge en plan før jeg drar hjemmefra i morgen for å prøve å få en forholdsvis ensom dag på tur. Jeg kan ikke fordra å gå på tur i kø for å nyte stillheten. Yr er iallefall på min side ser det ut til, så da er det noen åpne muligheter.

Skauen oppe i havna begynner å bli forholdsvis grov. I og med at disse buskene står oppe på en gammel grundmur, så er det noen år siden det bodde folk her.

Det var ikke så store stua som sto der...

Kantarellen står fortsatt standhaftig, men mange begynner å bli rimelig vassen,

Seint på høsten popper bitte små sopper opp alle steder.

Jo mindre og ynkelige de er, jo nærmere må man gå for å få tatt bilde av dem.

Så får jeg vel avslutte med litt fredagshumor før det brått blir lørdag.

Ein eldre Tromsømann som etter 60 års ekteskap aldri har kranglet med sin kone, blir spurt om hvordan han har kunnet unngå det i så lang tid. Han svarer:

- På bryllupsreisen dro vi på ridetur i Jotunheimen på hver vår dølahest.

Mens vi red der og nøt synet av naturen, snublet plutselig hesten til min kone, og hun sa : " Det var en." Etter en stund snublet hesten igjen, og min kone sa :"Det var to." Etter ytterligere en time snublet hesten nok en gang. Min kone sa : "Det var tre," steg av hesten, tok fram en pistol og skjøt den i hodet.Jeg ble vill og skjelte henne ut.

Hun hørte på uten å si et ord. Da jeg var ferdig, sa hun : "Det var ein....."

Du veit det har regna mye i det siste, når til og med musa drukner på skautur...