Nordlyset stakk innom

 

Så var årets andre måned over. Februar har liksom bare så vidt stukket innom før den forsvant igjen. Det kan nok hende det kommer av at det har vært noe hver helg omtrent. Litt netthandling har jeg holdt på med denne måneden også. Jeg glemte å ta av gummikula når jeg leverte bilen min, så jeg snoket litt rundt på nettet for å finne noe som ikke alle hadde. Men det var fryktelig lite variasjon i det som fantes.

De siste kveldene har det vært veldig til nordlys aktivitet. Det er flere steder du kan sjekke ut om det vil komme nordlys på sørligere breddegrader også. Ta en titt, så får du se om du kan se det fra der du bor. Det er ikke ofte du kan se det på disse kanter av landet. Men en gang eller to i året hender det jo at det er en mulighet.

Lyset kan også glimte til i rosa skjær og det bølger over himmelen i stor fart.  Det er virkelig en opplevelse å se. En eller annen gang skal jeg nordover en vinter, det er der det virkelig er nordlys å se. I februar i fjor var det også en kveld med nordlys.

Det er ikke så enkelt å ta bilde av det. Jeg fant ut at det nesten ble beste bilder med mobilen og ikke speilrefleksen. Jeg måtte i såfall ha stativ til kamera, for jeg klarer ikke å holde det rolig nok. Det blir borte like raskt som det dukker opp.

Møte i turkomiteen "Boltitens omegn"

 I helga har jeg vært barnepike, men før helga ble det avtalt møte i går kveld for turkomiteen. Vi bor forholdsvis spredt Inger Synøve, Tove og jeg. Men vi ble kjent via bloggverdenen for mange år siden, og vår interesse for hunder og turer i fjellet og utmark har brakt oss på tur sammen. Det er snart mars og tursesongen bør planlegges i grove trekk. 

Tove og Inger Synøve hadde avtalt å møtes denne helga, så var jeg så heldig å bli invitert med på søndagskvelden. Vi hadde snakket litt sammen om hvor vi kan tenke oss å dra på tur, sist vi var på tur på Darren. Vi hadde mange ønske alle sammen, så jeg tipper at 2023 ikke har nok dager med fint turvær, så vi får gjennomført alt vi har lyst til. Så vi må nok ta i bruk 2024 også er jeg redd.

Jeg leverte fra meg Dua mi, luftet hunder og satte meg i bilen med kurs for Bergheim. Hallingdal mot trafikken en søndagskveld er kanskje litt som å tippe lotto? Det var jo tross alt helga hvor noen starter vinterferie og noen er ferdig med vinterferieuka, så da er det vel trafikk begge veier ville jeg anta. Lang historie kort... Det ble en knallkoselig kveld med mye prat og deilige rømmevafler med syltetøy og rømme. Det ble seint før jeg var hjemme igjen for å finne senga og lade opp til ei ny arbeidsuke. Om vi hadde et håp om å korte ned på turlista for 2023 så tok vi grundig feil. Den ble vel omtrent dobbelt så lang. Uke 34 som vi har felles ferieuka blir trolig tilbragt i Hemsedaltraktene.

Boltit er en fugleart i lofamilien. Den har en fargerik og svært karakteristisk fjærdrakt. Boltiten er en typisk fjellfugl som hekker på fjellplatåer med sparsom vegetasjon, i Sør-Norge som regel mellom 1000 og 1400 meter over havet. I fugleverdenen representerer den en av bare et lite antall arter hvor hunnen har klarere farger og mer markerte tegninger enn hannen. Boltiten er en relativt stillferdig fugl. Normalt høres bare noen forsiktige, myke og rullende fløytetoner under vårtrekket og på hekkeplassene. Akkurat som oss tre.

Nyter vårsola

 

Noe av det aller beste med våren er at man kan tørke klærne man har vasket ute på stativet igjen. Jeg skiftet på senga i helga og fikk jammen tørket sengetøyet ute iløpet av dagen.  Det finnes vel ikke noe bedre enn å legge seg nydusjet i sengetøy som har hengt ute til tørk. Det lukter simpelthen vidunderlig.

Det er helt greit med en trilletur innover i skauen når en kjenner vårsola varme i nakken. Bare å glede seg til en skal trille andre veien så en kan myse mot sola og la den varme i ansiktet.

I går rakk jeg veldig mye når jeg var barnepike. Skiftet på senga, vasket tre maskiner med klær, trilletur inn til Hovland i Gardhamarmarka. Steiket elgbiff med hasselback poteter, stekte gulrotstrimler og fløtesaus. Det var rett og slett en vidunderlig middag også. Den ble ferdig til de kom igjen fra kurs, så hele gårsdagen var godt planlagt og gjennomført. 

Noe snillere unge enn Sofie å passe skal man leite litt etter. Hun er bare blid hun og sover stadig en blund. Og det er ikke en liten powernapp heller. Det går fort både en time og to før hun våkner igjen.

Mat og tørr bleie, da er det bare å lukke øynene.

Når kvelden kommer og Dua mi blir hentet, da puster de firbeinte tungt og slukner til kvelds. Leiter tydeligvis litt på å være barnevakt for dem. Lurven har senket garden litt, han er ikke så iherdig lenger som han var. Nå kan han faktisk ta seg en tur ut om hun er her. 

Lengter ut

 

Når man sitter inne på jobb og ser ut. Det er fredag før lunsj og det føles kjempelangt til helga skulle komme. Brått dukket Ingrid opp trillende på Dua mi. Da ble det en tur ut og hilse på. Hun var kjempe blid og bare smilte fra øre til øre hele tiden.

Da ble det brått lunsj tid og resten av dagen gikk ganske raskt. Etter jobb skulle hun komme til meg noen timer mens Kenneth og Ingrid var på kurs. Da ble det litt mating og rein bleie, så ble det en trilletur ut til Veme. Hundene trengte tur og jeg trengte tur. Det er noe med fint vær og sittet inne hele dagen og tittet ut.

Siden hun både skulle ha mat og bleie før vi kom oss ut, så var det dårlig med solskinn på turen. Men den timen eller de to tomene fra sola går ned til det blir mørkt er en flott tid. Når en ser omgivelsene forandre seg og skyggene blir mørkere og ting går mer i ett enn på dagtid.

Vi hadde ikke trillet mange meterne før hun dubbet av igjen, så vi gikk til Veme og tilbake før hun våknet igjen. Og jammen skulle hun ha mat igjen når vi kom hjem.

Det er først når vi snudde at omgivelsene begynte å endre seg.

Sola forsvinner bak åsen og jeg nyter hjemveien. Det er sikkert noe annet mange prioriterer en fredag kveld, enn å gå tur i skumringa.

Månen er bare ei smal stripe nå og to av stjernene skinte om kapp med hverandre før det ble mørkere og flere stjerner glimtet til.

Det er fremdeles mye snø her, så det blir nok ikke bart før påske. Men det er helt greit for min del. Denne vinteren har vært veldig kort synes jeg. Neste uke er det mars liksom. Det er allerede lyst lenge etter at jeg kommer hjem fra jobb. Det begynner rett og slett å bli tid til å gjøre noe etter jobb, etter at en har spist. 

Jeg merket det var noen år siden jeg har laget middag på egenhånd med baby. Men maten var klar den til de kom hjem. Holdt den varm så det var bare å sette seg for å spise når de kom. Sofie hadde sovnet i hundeburet mens hun leika. De fikk spise i fred og kunne ta det litt rolig, før de dro hjem igjen.

Jeg hadde badet henne og tatt på pysj før de kom hjem, så hun var klar til å puttes rett i senga når de kom hjem igjen.

Nyt helga, det skal vi!

Min nye bil

 

Dette er en råflott og helt riktig satt opp R-design 2020 Volvo V60 T8 Twin Engine Plug-In Hybrid med firehjulstrekk og hele 390 hk! Denne er nøye utvalgt i en nydelig Onyx Svart metallic farge sammen med råfine R-Design detaljer. R-Design er den sportslige utgaven av V60. Sammen med lekre sorte detaljer rundt om, doble integrerte eksosrør (fire-design) og 18" R-Design sommerhjul fremheves bilens raffinerte uttrykk og gjør at denne skiller seg ut i mengden takket være sitt attraktive utseende og fargevalg. Et smykke for øye! 

V60 er en stor og romslig familiebil som kan tilby noen av de beste kjøreegenskapene i klassen. I denne sitter du som støpt på veien med kjørekomfort i særklasse og høy sikkerhet ved hjelp av Volvos innovative teknologi! Og ikke nok med det, nye V60 har også et av de største bagasjerommene i sitt segment, med et lastevolum på hele 481 liter til toppen av bakseteryggen. Denne har også semi-elektrisk hengerfeste og kan trekke inntil 2.000 kg. Av utstyr er denne meget velutstyrt!

Det viste seg at alt i salgsannonsen stemte. Er det noe rart at jeg er kjempefornøyd med min nye bil?

På opplæring hos bestemor

 

Hey you! Nå er jeg på opplæring hos bestemor. Når bestemor graver litt nederst i klesskapet for å få riktig image for en fotoshoot. Vi trener litt hver gang jeg er her, så til sommeren så er jeg utlært!

Jeg må innrømme at vi trenger å øve litt til på badass holdningen. Det er visst ingen som har den holdningen med glimt i øyet... sier dem.

Fikse sveisen litt, så er det på tide med litt svart eyeliner, litt blått i håret og kanskje litt svart neglelakk. Jeg må ta det litt rolig sier bestemor, for mamma og pappa trenger en liten tilvenningsfase. Om vi går for hardt ut så er det ikke sikkert bestemor får være barnepike så ofte.

Bestemor kjøpte julegave til meg, så alle kan se at vi er litt av et team...

Nyt dagen og se fram til neste soloppgang...

Enklere liv

 

Ikke alle som har like enkelt liv, og har man et enkelt liv så kan det brått bli bitte litt komplisert.

Jeg er veldig godt fornøyd med livet mitt i allefall. På fredag fikk jeg den nye bilen, og den er en drøm å kjøre. Kanskje jeg kan begynne å like å kjøre bil, men å kjøre for å kjøre kommer aldri til å bli min greie. 

Å kjøre ny bil er som å være katt i toppen av et tre. Noe uvant og vinglete til en finner ut hvordan ting virker, så går alt seg til og man føler seg ganske komfortabel etterhvert. I ettermiddag var jeg på Sokna og gikk tur med Wenche Lill og Virre igjen. 

Det blir noen sleivtråkk første uka, men det ser ut til å gli glattere etterhvert som milene tilbakelegges. 

Jeg skal se om jeg får tatt noen bilder av bilen, men da må jeg nok vaske den litt først. Det er ikke til å stikke under en stol at svart bil i søleværet ikke er akkurat stilig. Jeg får vel ta meg et par skiturer før jeg tar av skiboksen. Jeg har ikke tenkt å kjøre rundt med den i sommer. Hailey og Bella likte bilen bra så det ut til. Hailey la seg ned med en gang og satt ikke å hang for å se ut av vinduet som hun pleide når vi kjørte bil.

Til helga skal jeg være barnepike, men helga etter kan jeg jo ta meg en liten kjøretur så jeg får prøvd den litt på langtur. Eller om jeg kaller det fototur med hunder, eller en annen unnskyldning. Er det litt vindvær så har jeg lyst til å ta meg en tur til Mølen. Jeg og Patran var der i påsken 2021 i knall vær, så dårlig vær hadde vært en opplevelse tror jeg.

Eller kanskje jeg skulle ta en tur til Halden og festningen der. Mange flotte steder å dra til i nærheten, for det frister jo litt med steder uten snø, sånn for å få litt vårfølelse. Eller kanskje det blir Tønsberg og Verdensende i solnedgang.

Man må sørover i det minste, og satse på naturens medfølelse. Langtidsvarslet på Hr Yr er ikke kommet så langt ennå, så en får se det litt ann.

Hva Oliver dreiv med oppe i treet er jeg ikke sikker på. Det er ikke mus der, og ikke en eneste fugl som var i sikte. Kanskje han bare lå i trening til trekkfuglene kommer...

Lurven skjønte ikke vitsen med denne klatringen heller. Han er litt ute om dagen, en liten snartur i uthuset kan han unne seg når det er fint vær og ikke blåser. 

Daisy er ikke på det planet at det skal vurderes å gå utenfor på verandaen engang. Hun har god nok oversikt gjennom stuevinduet.

Dvalen

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.

Boka var litt tung oppstart før kapitlene om de forskjellige folkene det handlet om begynte å dra seg sammen. En stund siden jeg har lest noe av Camilla Grebe, så jeg tok ikke hvem som var morderen. Denne personen var liksom alt for usannsynlig. Ei bok midt på treet.

Unga hjemme i helga

Merethe dukket opp med roser til morsdagen da de kom på fredag. Kenneth og Ingrid skulle på kurs i helga, så da var jeg barnepike i helga. Så denne helga har det vært mye kos. Siden Patran er i Asia på loffetur, så kom ikke hun da. Men de andre to med samboere var her på mat alle tre dagene. 

Ingen sak å være barnepike hele helga når tante og onkel trår til om det er behov eller ikke. Merethe både matet og skiftet bleier som hun aldri skulle gjort annet hele helga. Marius ble med på trilletur både lørdag og søndag. På søndag var vi innom for å plukke med oss Pink også. Da slapp hun å være aleine hele dagen.

Når jeg kjørte hjem fra jobb på fredag gikk regnet over til skikkelig snøvær med snøfiller så store som kjerringer. Det var så vidt jeg kom opp bakken, så når Ingrid kom opp med Sofie måtte jeg møte dem midt i bakken. Hun havnet under jakka og vogna var på slep for bruk seinere i helga.

Siden Dua skulle bli hentet når det var leggetid, så ble det bading og kos med tante Merethe.

Ingrid hadde investert i stilig siklesmekke. "Bestemors gulljente". Så heldig jeg er som får lov å ha så mye kontakt med denne. 

Hun storkoser seg i hundebur. Hun lå og leika til hun sovnet et par ganger i helga. Trygt og godt sted når jeg ikke kan holde et øye med henne. Bella kan være litt ut utilregnelig med sine 51 kilo, så vi safer.

Jeg trodde pappa skulle være med på trilletur, men det viste seg at han bare skulle trille litt, han måtte inn å se sporten på tv'n. Må jo være mye bedre ute i sola enn inne i sofaen, spør du meg.

Marius tok over trillinga, mens jeg hadde hundene.

Vi tok runden rundt hengebrua begge dagene. Litt småglatt så jeg gikk med piggsko begge dagene.

Ei helg full av kos og glede, mye prat og lite planlegging. Opplading til ny arbeidsuke. Litt kos blir det nok da også.