Månens makt

Planene om et innlegg var sterkt til stede i går, men så gikk strømmen litt før sju om kvelden. Godt jeg og Patran hadde rekt å lage oss middag og spist, før den ble borte. Det ble stearinlys resten av kvelden og batterilys. Det virket ikke som strømmen kom tilbake heller, så jeg gikk å la meg. Siden jeg bruker klokkeradio som vekkeklokke, så tok jeg for en gang skyld med meg telefonen på soverommet og stilte inn alarmen. Jeg var våken ved tre tiden i natt, da hadde strømmen fremdeles ikke kommet tilbake. Ved fire tiden hadde den kommet kunne Patran fastslå, da hun hadde vært våken. 

I dag tidlig ble jeg kjørt på jobb, for jeg skulle kjøre Patran til Gardermoen. Hun skal nemlig luffe rundt i Asia i en måned sammen med ei venninne. Planene er mange høres det ut til. Siden jeg fremdeles ikke har fått den nye bilen min, skal jeg ha hennes når hun er borte. Fra å gå fra ingen bil til å disponere to stykker, så er det vel luksus. Neste fredag har vel Marius og Merethe med seg den nye bilen fra Kjeller, når de kommer på besøk. Da er det kanskje på tide å levere tilbake bilen til Kenneth... jeg trenger ikke akkurat tre biler...

Denne uka her har det liksom gått i ett hele tiden. På mandag var jeg på sparketur med Pink i fullmåne skinn. Hun var som vanlig helt i 100 når hun skjønte at jeg ikke skulle kle av meg i gangen, men at vi skulle ut. Når jeg tok på henne selen, så tok hun helt av, og det gikk som ei kule nedover veien med sparken. Patran var med ned for å hilse på Sofie mens jeg var på sparketur. 

Det har begynt å komme kalver på Veme, så jeg burde vel tatt meg en tur dit med fotoapparatet også. Kanskje jeg kan kombinere det med noe annet en dag i helga. Søndagen er i det minste fremdeles ledig.