På tur med bestemor

 

I dag er Dua til bestemor 3 måneder og har blitt ei lita solstråle som elsker å være med der det skjer. Jeg er glad for at jeg får lov å ta henne med meg på en trilletur i dann og vann. Om jeg har med mine hunder eller Pink varierer litt. Det er det som passer best der og da. 

Utrolig hvor glad man blir i slike små som man får lov å kose seg med.

Det er godt når man rekker en runde rundt hengebrua etter jobb om dagen. Selv på gråværsdager er det lyst den timen det tar.

Jeg har blitt rimelig flink til å ta med meg telefonen når jeg er på tur, så da hender det at en kan dokumenter flotte himmel farger, eller bare en sprekk i skydekket.

Eller rett og slett bare bringebær kvister som snøen har festet seg på.

Lastbærer og kvister har herjet fritt på denne siden utover, og snart kommer de hit også. Det er kjapt å få ned noen kubikk når man har slikt utstyr.

Nå har mildværet kommet, så trærne er helt reine for snø. Natt til fredag var det i tillegg et forferdelig vindvær, som gjorde at vi var uten strøm fra sju om kvelden til langt på natt. 

Sofie våknet før vi var kommet helt hjem. Hun begynte å bli litt sulten igjen. Men hun bare lå å tittet så lenge.

Jeg gleder meg ikke til neste steg i utviklingen, jeg vil ha henne akkurat som hun er. Tenk tre måneder allerede! Jeg synes ikke det er lenge siden vi var på turer rundt om kring og Ingrid vagget etter med stor mage.

Man glemmer å nyte tiden de er små, det er liksom et lite øyeblikk, så er de store og skal begynne på skolen.

Babytiden er som en solnedgang, vips på er den over.

Litt øvelse på selfie før det ble ny tørr bleie.

Man er jo ikke vond å be, eller bjuda på,  når det høres ut som det er mest praktisk at hun er sammen med meg, isteden for å være med mutter'n og fatter'n.

Endelig passet julegava!