Gyllene tider

 Ja det var vel det vi hadde vi som vokste opp på '70 og '80 tallet. Når jeg tenker tilbake så er jeg veldig glad for alt som finnes nå, ikke fantes da. Jeg har ikke tenkt å ramse opp alt som er nå som ikke fantes da. Jeg skal være enig i at akkurat klesstil og hårsveiser ikke var helt optimalt på '70 og '80 tallet

Men musikken var langt bedre da enn det den er nå. Men det er kanskje sånn vi alle har det, vi liker best det vi er oppvokst med. Jeg vet endel som hadde foreldre som var veldig interessert i musikk og spilte mye musikk hjemme. Så likte også de som var på min alder den type musikk. Mye av den typen musikk er slik musikk som har evig liv.

Men hva er det helst man husker fra oppveksten, ja sånn egentlig? Det er vel egentlig ikke det dyre og overdådige som er de største øyeblikkene. Nei det er de hyggelige, gratis øyeblikkene. Øyeblikkene da jeg er ute, gjerne i skauen. Pappa hogg tømmer og jeg var med, laget barhytte, spiste grillet brødskive på bål. Sommerferie med overnatting i telt. Skiturer opp på Holleia, så man kunne ake i full fart ned igjen.

Det er slike ting jeg har prøvd å bringe videre til ungene mine. Jeg har lykkes med det 2/3 i det minste. Merethe har aldri synes noe om turlivet, ikke da hun var liten og ikke da hun ble eldre. Men det er kanskje et håp om at det tar seg litt opp... Jeg håper Dua mi blir bitte litt glad i utelivet også.

Jeg har trua på at hun vil være med på turer framover. Nå har hun fått endel vaksiner, så nå er løpet klart for overnatting ute i naturen. Jeg har håp om en hengekøye tur iløpet av året med henne. Kanskje jeg får lurt med Kenneth og Ingrid også...

Hun har blitt så flink til å holde fast i ting, og som alle unger så skal det inn i munnen.

Også så flink til å holde hodet sitt også. Jeg storkoser meg med henne og prøver å ikke tråkke ned dørstokken der hver dag. Men en gang eller to i uka blir det fort.

Pink gir meg også gylne øyeblikk. Sofie er i litt dårlig form etter vaksiner og Ingrid og Kenneth er ikke helt i 100 de heller. Da stakk jeg innom i går for å gi Pink en liten luftetur. De hørte ikke engang at jeg hentet henne, for hun klarte å la være å bjeffe når hun så meg, for en gangs skyld. Det ble en times tid oppe i havna og en runde der det er hogget i jordekanten. Mer om denne hoggingen kommer en annen dag, for det blir noe tømmer.

* *