Endelig skautur

Endelig har høstfargene kommet nede i bygda også. Bare rimet som snart kommer som mangler på bildene nå. Men Hr Yr lover blå grader rett rundt hjørnet. Da nærmer det seg drastisk å skifte til vinterdekk.

Når jeg drar på jobb på morgenen så er det stort sett veldig tåkete. Noen dager holder tåka hele dagen, mens den løser seg opp i høyden. Bare det ikke regner er jeg glad.

Det ser ut til at slik halvaktiv hverdag fungerer bra på kneet. Så nå kan det hende det holder seg etter neste langtur også. Om alt går som planlagt så blir det tur både på lørdag og søndag. Jeg har jo gjort litt denne helga også, så kjekt for meg at jeg er ei uke på forskudd omtrent fortsatt. Så det er bare å glede seg framover får jeg håpe. Jeg har hatt det gøy i alle fall.

Men sånn i hverdagen er det fremdeles lyst når jeg kommer hjem fra jobb. Åkeren er tresket og kløveren stikker såvidt opp. Det skal nemlig bli gras rundt veggene til våren. Det blir rart, for det har alltid vært korn her. Bortsett fra når jeg var veldig liten, da var det gras som ble hersjet.

Dagen før elgjakta startet så ble det en runde i skauen. Som du ser så er ikke badesesongen over for Hailey. Hun bader i alt som er flytende. Hun er nok ganske varm av seg, for det skal ikke mye til før hun vil avkjøle seg.

Varga husker nok ikke sist de kunne løpe som de ville i skauen, for hun var veldig diltende denne dagen. Hun skulle ha full oversikt over de to andre og meg, samt skulle egentlig ha utforsket litt på egenhånd også.

Det er vel ikke noe skikkelig tur uten litt posteringer.

Det var nok ikke mange som hadde vært oppover her for å plukke litt tyttebær.

Det nærmet seg solnedgang før jeg var på vei hjem igjen.

Varga er 9 måneder nå. Går under junior om hun skal konkurrere litt offentlig. Det skal vi prøve oss på i oktober.

Godt fornøyd med den anskaffelsen der

 * *

Alltids noe å finne på når man har hund

Hailey posterer villig

Nei jeg falt ikke i makrogropa, men litt bilder av omgivelsene 

Det frisker opp med litt grønt når høsten nærmer seg.

Det var forholdsvis rått i skauen, så jeg ble våt til knærne før jeg var nede igjen.

Jeg har ikke vært på denne runden siden i vår og nå har både veien forsvunnet og terrenget har jammen grodd til. De dyra som har gått her i sommer har ikke gått på de stedene som dyrene har gått tidligere år.

Det har trolig rast noe i bekken også, for denne dammen pleier slett ikke være så brun og stor.

Så var vi tilbake på jordet igjen etter runden i skauen.

Den mest kjente allmennkunnskapen er vel at ikke all sopp er spiselig

For evig

Kailey Crane har en god jobb som skribent og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. Idet hun skal forlate restauranten etter en romantisk middag med Ryan, får hun øye på en hjemløs mann på fortauet. Hun går bort til ham for å gi ham posen med restene etter middagen, og får sitt livs overraskelse når hun møter blikket hans: Det er hennes store kjærlighet, han som en dag bare forsvant ut av livet hennes uten å etterlate seg et eneste spor.

Stakkaren på gata er en blek kopi av hennes tidligere kjæreste, og det er ingen tvil om at noe har skjedd med ham mentalt. I løpet av de neste ukene hjelper hun ham til å forsøke å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan. Etter hvert som tiden går, innser hun at hun er nødt til å bestemme seg hvor hva – og hvem – hun vil ha.

Denne boka var rett og slett elendig og så forutseende at det ikke var noe gøy å lese. Mye helt usannsynlig og ikke den standarden som hun vanligvis holder på sine bøker. Ikke var den hverken overbevisende eller spennende som det ble reklamert med på coveret.