Påskekos i solveggen

I løpet av påsken så har nesten all snøen i hundegården min smeltet bort. Mamsen har lagt teppe på trappa mi, så jeg kan ligge å sole meg om dagen uten å fryse.

Når det blir masse sol til sommeren får jeg parasoll så jeg kan ligge på trappa i skyggen og kose meg. Siden Lady skal ha valper i sommer, så må jeg nok lånebort hundegården min sier mamsen. Den er så kjekk til valper, det er så mye å finne på i den.

Kjempestor plass og nå har det smeltet fram mange leiker også. Gleder meg nesten til mamsen skal på jobb igjen jeg nå, så jeg kan være her om dagen. Da slipper mamsen til mamsen å lufte meg og Malin om dagen. Når vi er ute i hundegården kommer mamsen og papsen til mamsen og koser med oss flere ganger om dagen. Hver gang de går forbi, for de er hjemme hele dagen!

De andre pelsdottene har vært ute i den andre hundegården hele vinteren, for der er det varme i hundehuset. De er litt mer aktive og trenger noe å finne på om dagen når mamsen er på jobb. Jeg og Malin liker å kose oss inne vi når det er vinter.

Når mamsen sitter ute å soler seg etter at vi har gått tur om dagen, da lukker hun opp bak i bilen så vi kan ligge der å sove. 

Jeg passer på å breie meg skikkelig, så jeg får hele bilen alene. Men det synes ikke mamsen noe om, så jeg må dele eller så havner jeg i hundegården på trappa mi.

Mamsen passer på at vi har vann ute, for nå er det ikke så mye vann å finne på gårdsplassen lenger.

I påsken har jeg vært heldig, noen ganger fikk jeg litt restemiddag oppå maten min. Da måtte jeg ha strikk i ørene mine så de ikke skulle bli fulle av saus.

Skikkelig kjekt når Merethe og mamsen lager så mye middag at det blir litt på oss pelsdotter også. 

Så er det over

Denne påsken er over snart, amerikafarerene kommer hjem i morgen og Merethe skal kjøres tilbake til Åråsen. Ikke vant jeg noe vesentlig i Lotto heller, så jeg må pent nok tilbake på jobb på tirsdag jeg også. 

Merethe har hatt reine hotell tilværelsen i påsken, storkost seg med hunder og fotoapparat. Overgang for Tessy igjen nå med bur isteden for dobbeltseng.

Hundene er nok godt fornøyd med at hverdagen starter igjen, så de får ligge i ro på formiddagen og sove mens vi er på jobb og Patran på skolen. I påsken så har det stort sett blitt langtur på formiddagen. Det har vært solskinn, men litt skyer så det har vært greit å lee seg litt når en er ute. Ikke bare sitte rolig med nesa i sky for å bli brun.

At klokka er stilt en time fram har en ikke merket så mye til nå som en har hatt fri avlikevel. Men det har jo blitt endel seine kvelder og ikke minst seine morgener, så det kan nok bli hardt med vekkeklokke tirsdag morgen. Kan ikke si jeg gleder meg nei. Men om 18 år kan jeg kaste vekkeklokka! Jeg skal nemlig ikke jobbe en time mer enn jeg må!

Når Malin hadde vært med Merethe på denne runden i skauen var hun stiv som en stokk om kvelden. Det var ikke tungt å gå, for hun løp oppå skaran hele tiden, det gjorde derimot ikke Merethe. Spent på å se om Malin blir bedre når det blir sommer og varmt, ellers går det vel bare en vei. Det blir sånn når en har brukshunder som som ikke sparer seg, men gir alt de har hele tiden. 

Neste uke er det spådd mange varmegrader, så da blir det nok ikke flere sølepytter å ta isbilder av.

Kan vi bade? Kan vi ? Kan vi?

Nå nærmer løpetiden til Lady seg med raske skritt. Var ett blod drypp på golvet i går, men uvisst hvilken av dem det hadde kommet fra, for det er ikke kommet flere ennå. Men Mounty passer godt på og holder oversikten. 

Det skal bli kos med valper i hus igjen. Ser mange rundt på nettet legger ut bilder av valpene sine og hvor raskt de vokser til. Vups så skal de leveres.

Jeg har så smått startet opp med å tenke på tema på navnene til valpene. Tar en stund å finne noen som passer, og ikke minst mange nok fine navn innen temaet. Flatene får jo stort sett mange valper, så en må han noen å velge i. Lady blir 7 år til sommeren, så det er ikke sikkert det blir så mange valper som de to foregående gangene.

Litt rart å tenke på at dette blir det siste flatkullet mitt på mange år. Lady har nå sitt tredje og siste kull og Tessy har jeg ikke tenkt å ha noe kull på. Så da får jeg kose meg med cocker kull noen år. Jeg skal ikke beholde fra noen av kullene i sommer, jeg håper på å kunne gå ned i antall hunder på sikt. Men så dukker det sikkert opp noe uimotståelig sånn plutselig, så en skal vel aldri si aldri. Noen ganger blir det født en valp, som en bare vet fra første stund at denne kommer jeg nok ikke til å selge...

Da er det godt en har så stort hus og bor sånn til at en har plass til å beholde denne unike valpen, som ingen valpekjøper fortjener. Det er ikke til å komme fra at uansett hva en valpekjøper lover, så skal en være sikker på noe, så må man gjøre det selv.

Men det er utrolig mange dyktige valpekjøpere som får til utrolig mye med sin valp, og setter seg mye høyere mål enn det jeg gjør med mine hunder.

Men plutselig så dukker det opp en som bare er helt usalgbar!

Det må være mangel på valper nå, for jeg får stadig telefoner om folk som vil ha valp både flat og cocker. Enda jeg ikke har annonsert andre steder enn på hjemmesiden at jeg har planer om kull. Desto større grunn til å være skeptisk til hvem man selger valper til. Magefølelsen må være på plass.

Mounty og jeg skal på kurs over påske, bare for å finne på noe. Det er utstillingskurs i Hønefoss som går over tre torsdager. Blir bra å komme bort litt hjemmefra når det drar igang med løpetider her. 

Minner om valpetreffet 12.april kl 12 for dere som har anledning.

Steinsfjorden rundt

Knoppsvaner

Litt må man jo finne på når man har mange dager fri og sola skinner hele dagen. 

Svaner er store majestetiske fugler som liker å posere. Disse er så vant til at folk har med brød til dem, at de blir skikkelig sure om de ikke får noe. Det er både ender og måker der også, men de er ikke så freidige som svanene.

Norges største gressand, lengde ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i nordlige områder rundt hele Jorden, i Norge over store deler av landet. Den er antagelig vår vanligste andeart. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten.

Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år. Dialektnavn er blåhals, grasand, donne m.fl.  Vanlige tamme ender stammer fra stokkand. Tidspunktet for den første temmingen er usikkert, men den skal ha funnet sted bl.a. i Kina. I andre verdensdeler er også andre andearter temmet. Jakt i Norge på stokkand er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september.

Knoppsvanen er også en fugleart i andefamilien. Norges (og en av verdens) tyngste flygende fugl, veier fra 9 til 23 kg. Vår vanlige parksvane. Ruger i vill tilstand i Nord- og Mellom-Europa og i store deler av Asia. I Europa har antallet økt fra 1960-årene. Ble første gang funnet hekkende i Norge utenfor Fredrikstad i 1937. Hekker nå i sivsjøer og enkelte steder i skjærgården på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland og Hordaland, sjeldnere nord til Vesterålen. Har økt betydelig i antall her i landet fra 1970 (25–30 par) til begynnelsen av 1990-årene (nær 500 par). Mange overvintrer langs våre sørlige kyster. I motsetning til sangsvanen er knoppsvanen nærmest stum.

Et vanlig uttrykk her er å "knytte beinhaugen" når det begynner å bli seint og det er på tide å finne senga. Svanene har ikke noe problem med det.

Prøvde meg på litt motlysfotografering, men det ble ikke så fint som det så ut som i linsa når jeg holdt på. Jeg er ikke noe tilhenger av for mye redigering av bilder i etterkant, det er mest gøy å klare å ta flotte bilder.

Men det blir jo ikke bare vanlig motlys, det blir motlys fra flere kanter når man tar bilder ved vannet.

Fugler er pene dyr med et hav av detaljer om du gir deg tid til å studere dem.

Det er mye spesiell stein rundt Steinsfjorden

Hann- og Hunnfuglende av Sothøna er helt like innen denne arten, med et hvitt nebb og svart kropp. De voksne individene har hvit panneplate. Sothøna har brede svømmelapper på de lange tærne, og er den største arten innen riksfuglene i Norge. Sothøna har en vekt på 500-700 gram, som lirype.

Sothøne lever i ferskvann med tett vegetasjons langs breddene. Reiret består av vannplanter, og er ofte flytende. Reirene kan også plasseres rett ved vannkanten. De 9-6 grågule eggene med mørke flekker, ruges i 21-24 dager. Eggene ruges av begge kjønn. Ungene til sothøna blir flytedyktige etter omtrent 8 uker. I Norge blir sothøna mest definert som en trekkfugl, mens i andre land blir den observert som en strandfugl.

Fugler er flokk dyr og trives best sammen med andre.

At Mounty var med brydde de seg døyten om.

Godt å sole seg i vårsola

På tide med litt lunsj

Svanen var ikke så interessert i hva vi gjorde, men den fulgte med hele tiden.

De svømte langs land i håp om at vi kanskje skulle "plutselig" finne litt brød til dem.

Anda fulgte godt med om det var noe å snike når svanene kom opp igjen fra dypet.

Madammen tar livet litt mer med ro

Mounty lå på land og tittet på alle fuglene, men ingen antydning til å hente dem.

Hannen bruste med fjærene når den svømte forbi.

Vet ikke om det var meg eller hundene den prøvde å imponere jeg.

Litt imponerende da.

Noe blinkskudd av måker er ingen enkel sak, de er så raske i lufta.

Hettemåke

Dette er en av våre små måker. Den har alltid lys grå rygg som voksen, hvit underside, og svarte vingespisser. Om våren og sommeren har den en mørkebrun hette som går litt ned på halsen, og en hvit avbrutt ring omkranser den bakre delen av øynene. Om vinteren mister de hetten, men har fortsatt en noen mørke felter, blant annet en flekk litt bak øyet. Beina og nebbet er mørkt blodrøde. Unge hettemåker ligner de voksne i vinterdrakt, men har lysere røde bein og nebb, svart endebånd på stjerten, samt mørkebrune fjær på vingene.

Utbredelse: Hettemåken hekker i store deler av Europa og Asia. Den er en relativt ny art i norsk fauna. Det første hekkende paret hos oss ble påvist i 1867 på Jæren i Rogaland. Etter den tid har den ekspandert kraftig, og finnes nå hekkende i store deler av landet. Østlandet, Sørvestlandet og Trøndelag har de største bestandene. I 1994 ble det anslått at det hekker mellom 20 000 og 30 000 par i Norge. Mye tyder på at tallet har blitt kraftig redusert etter dette. Hettemåke ble kåret til årets fugl i Norge i 2011 for å belyse artens status.

Forflytninger: De fleste hettemåkene trekker ut av Norge om vinteren. Da reiser de gjerne til Nordsjøen og de Britiske øyene for å overvintre der. Utenfor hekketiden finner man hettemåker i mange forskjellige habitat, gjerne midt i byer, i fjæreområder etc.

Næring: Dette er en alteter, som like gjerne er å finne bak en traktor på et jorde på jakt etter meitemark, som i en bypark der den spiser brød sammen med byduer og stokkender. Hettemåken er også en god flyger, som ofte jakter på insekter i luften.

Hekkebiologi: Hettemåken starter hekkesesongen i april-mai. Da legger de tre-fire egg som ruges i tre uker før de klekkes. Ungene er flygedyktige etter fire uker. Den er en koloniruger, som helst er å finne ved næringsrike ferskvann i hekketiden.