Den svart-hvite drakten

Når jeg kom på jobb i går tidlig så fulgte jeg med på et skjærepar som har startet på reirbygging i en furu jeg såvidt skimter fra pulten min. De kommer drassende på svære greiner og innimellom så må de mellomlande på lyktestolpen rett på utsiden av vinduet mitt. Fascinerende fugler som egentlig er veldig pene. Skjønner ikke hvorfor folk ikke liker dem. Tenkte jeg skulle følge med denne familien framover for å se om de får til noen unger utover sommeren. I går kveld var jeg en liten foto tur i Hønefoss og plukket multicachen som er der. Den har Hønefoss kirke som tema, og på kirkegården hadde en skjærefamilie virkelig slått på stortromma for å ha strøkets største reir.

Skjæra er endel av kråkefamilien.Kråkefuglene er blant våre mest intelligente fugler. Forhjernen og det kognitive senteret, senteret for intelligens og bevisste handlinger, er spesielt stort hos kråkefuglene. Flere eksperimenter har vist at de kan foreta vurderinger som krever høy intelligens. Et tegn på høy intelligens er speiltesten: et individ ser seg i et speil og forstår at det er seg selv det ser. Skjæra er til nå den eneste fuglen som har bestått denne testen. Andre som har klart dette er større aper, delfiner, spekkhoggere og elefanter.

Jeg kan jo luske rundt på Hensmoen i lunsjpausa mi for å prøve å få bilder av skjærer som bygger rede. Så mange skjærer som er der, så er det sikkert mer enn ett reir de bygger på regner jeg med.

Tessy var helt klar for å bade i går, jeg kunne imidlertid tenke meg en tørr hund i og med at vi skulle gå en runde før jeg hadde planer om å hjem igjen. Jeg hadde tenkt å få tatt bilde av noen fugler, men det var dårlig med fugler nære land. Spørs om de egentlig hadde gått til ro for kvelden.

Fordelen var at jeg fikk testet noen nye innstillinger på kamera, siden det begynte å bli litt småskumrint.

"Søndre park by night"

Mange flotte detaljer om en tar seg tid til å se...

Dagens sprell var nok en cachetur...

En liten melding til Åse om å finne på noe... jo husmorgenet var ikke helt festet der heller i dag og hun hadde så smått tenkt på multien i Jevnaker sentrum. Det har jeg også, så da ble vi enige om å møtes der ved 12-tiden i dag. Da hadde vi fått luftet noen hunder før vi la i vei. Litt uvisst hvor lang tid vi bruker til Jevnaker, så jeg og Ronja var litt tidlig ute. Jeg hadde egentlig tenkt meg ned til fjorden for å ta bilder av noen fugler. Men for det første så var det så lite vann at det var "milevis" ut til vannkanten der fuglene befant seg. For det andre så blås det noe innmari surt, så det var ikke så stor nytelse å tusle rundt i sentrum heller.

Cachen tar utgangspunkt i en statue av skøyteløperen Ivar Ballangrud (1904-1969). Statuen er utført av Sivert Donali, og statuen ble avduket på Jevnaker torg den 15. desember 1993. Det som er tragisk er at minneplaten på baksiden av statuen er feil. Så om du har googlet noen av svarene så stemmer et av tallene ikke. Flere har sjekket fakta og det er minneplaten som er feil. Merkelig at den har stått der i over 20 år uten at det har blitt rettet opp.

Ronja trengte litt lenger tur enn Jevnaker sentrum, men siden vinden blåste surt så var gode råd dyre. Jeg visste at jeg hadde igjen en boks nede i Viul. Hele Viul er et eneste stort hull som jeg med min beste vilje ikke kan skjønne at noen vil betale for å bo. Det finnes ikke trivelig her.

I dag var Viul et egnet sted, for nede i hull blåser det lite. Jeg parkerte ved den nedlagte fabrikken og fulgte veien videre innover langs elva. Nå ja, elv og elv. Den er regulert med damluker så i dag rant det knapt vann enkelte steder i elveløpet.

Etter høyden på muren nedover langs elva så kan det nok fråde rimelig gvast nedover her ved full vannføring.

Det står mange skilt langs elva at det medfører livsfare å befinne seg i elveløpet da damlukene fjærnåpnes uten forvarsel. Men når man er litt i overkant nysgjerrig så lusker en seg litt nærmere.

Ronja slukket tørsten før vi gikk tilbake til bilen.

Et tre med gåsunger og to hestehov på innsiden av gjerdet til damluka var de vårtegnene vi kom over i dag. Men med den varmen vi har så dukker de forhåpentligvis opp rundt husveggene her snart også. Godt fornøyd med cachemåneden mars, da er rimelig mange kalenderhull tettet. Om det blir en boks på fredag gjenstår og se på været. Om det blir bra har jeg en i tankene... men man vet aldri, plutselig er det noe annet fristende som dukker opp.

Vel tilbake i bilen gikk turen innom butikken for å handle middager til resten av uka. Siden jeg skal på foreldremøte i morgen på skolen, så skal Patran ha middagen ferdig til jeg kommer fra jobb. Så er det helg igjen. Tiden går utrolig raskt for tiden...

Himmel`n sjøl til tak

Da høsten var som klarest – en september ettermiddag

strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga.

Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann

om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som følte de måtte dra

opp til småhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.

Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak

da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

Så mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp

knytter oss til steder der vi vokste opp.

Kjærlighet til ei gate – til et hus og til en gård

der vi brukte våre aller beste år.

Og mange som stod der i parken – var døpt i kjerka en gang

og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.

Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak

da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

I parken – stod det menn – som hadde spelt fotball siden dem var små

og siden ble helter for Klanen på Store Stå.

Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytta inn i seinere år

for å gi nytt liv til en del av byen vår.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger på at det er sant

og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.

Naken, grå og øde – som en skygge mot åsen bak

sto Vålerenga kjerke – med himmel`n sjøl til tak.

* *

Fonkebakken

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå. Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå Kommer nå, nå , våren kommer nå.

Cacherunden på fredagkvelden ga tydeligvis mersmak for Marius, for vi hoppet over de som lå litt utenfor allfarvei. Så før de skulle dra hjem i går lurte han på om jeg ville bli med på en liten loggerunde. Hundene skulle jo ha turen sin, så da kunne vi jo likegodt ta en runde til noen grønne flekker på kartet.

Jeg tok med fotoapparatet i håp om at det skulle dukke opp noen motiver underveis. Første stopp ble Fonkebakken, en gammel nedlagt hoppbakke. Siden det var mitt utlegg så sa jeg bare når han kunne ta opp telefonen sin og starte peilingen mot boksen.

Det steika mildt sagt noe innmari oppover i solhellinga, så det var bare å kle av seg. Hunder med vinterpels la seg ned i skyggen for å hvile litt mens Marius fant riktig retning.

Vel oppe i ovarennet ble cachen lokalisert og loggen signert. Da kunne vi skli oss ned til veien igjen, for å sette kursen til neste ulogget boks i nærheten.

Tessy og Lady nyter utsikten mens vi venter på at Marius skal bli ferdig. 

Mounty gadd ikke å bli med opp alle trappene for å komme seg til toppen. Han tok heller en liten hvil i skyggen for å vente på at vi skulle komme ned igjen.

En utrolig flott utsikt fra toppen, på en dag med fint vær så er det bare å nyte. De siste årene har trærne blitt forholdsvis høye, så en ser ikke så mye som tidligere. 

Jeg skjønner vel ikke med min beste vilje at noen synes det er gøy å sette utfor for å sveve utallige meter for å lande i det uvisse. 

Den gamle varmestua.

Dommertårnet har raset siden sist jeg var der.

Tilbakeblikk før vi går nedover til veien igjen. Forholdsvis bratt til toppen.

Mounty og Lady fant mye interessant nedover odden til neste cache.

Marius har blitt skikkelig flink i helga og i dag trengte han ikke noe hjelp eller hint av noe slag for å finne bokser.

Isen så forholdsvis utrygg ut, så vi gikk samme vei tilbake isteden for rett over til jordet på andre siden. Lengst nede kan en skimte hengebrua som vi heller valgte å bruke for å komme hjem.

Hundene benyttet anledningen til å få seg litt drikke.

Smeltevannet fosset alle steder. Klart med den varmen som har vært i helga så hjelper det ikke om en bor på måsasia, det er varmegrader der også.

Det var nok i overkant varmt for Tessy i dag, for hun har ikke røytet et hårstrå hittil i vår. Men nå kommer det nok for fult har jeg en anelse om.

Hva gjør man ikke for en cache?

Den siste tiden har jeg funnet tomater som spirer når jeg har kuttet dem i to. Da kan jeg ikke si jeg er veldig fristet til å spise dem, ennå så godt tomater er. Så når en trenger tomater til matlaging så må man kjøpe dobbelt så mange som man egentlig trenger, for brått er det både to og tre som har spirer inni. Man kan jo ikke se det utenpå dem, like faste og fine der.

Nyt kvelden...

Pollenboom

Herlig helg går mot slutten, men med så mange varmegrader at det så si er bikinitemperatur ute så er det vel bar å nyte?

Til tross for varmt vær så er det forholdsvis mye snø enkelte steder i skauen. Der buskene ikke står så tett så ligger det. Nå begynner snøen å bli såpass råtten at det er ikke så enkelt å gå oppå lenger. Til tider søkker en helt ned til knærne.

Egentlig så hadde jeg tenkt meg på en fotorunde i dag, men siden Marius fikk litt sansen for caching så ble det en runde bygda rundt for at han skulle finne noen flere cacher før de skulle dra i ettermiddag. Det ble tre nye på på han på runden vår. De tre som var litt kjælkete å ta i mørket på fredag. 

På dagens tur merket jeg at pollensesongen har startet. Jeg ble skikkelig tett og øynene klødde, det var virkelig tidlig! Fordelen er vel at det er like raskt over som det har startet... forhåpentligvis. I mellomtiden er det bare å vaske og lufte på natten så det holder seg bra i noen timer. Jeg må ha vinduet oppe når jeg skal sove, men det hjelper å ha det lukket på dagtid. Så ikke alt havner i sengetøyet.

Jo flere bilder jeg tar med det nye kamera jo mer fornøyd er jeg. Det har blitt testing av solnedganger og oppganger, hunder i forskjellige situasjoner og litt makrofotograferinger. Fant ingen vårblomster på dagens tur heller, så det spørs om jeg må oppsøke noen på onsdag når jeg har fri.

Tessy storkoser seg når hun kan suse rundt i jorda og skitne til snuta igjen. Endelig mykt på bakken så det blir store huller i bakken uten å slite ut klørne.

Mounty liker ikke å skitne seg til, han holder seg på trygg avstand fra alt som kan minne om skitt.

"Æ ser dæ"

Men alt annet blir straks mye mer interessant.

Mounty er fremdeles litt skeptisk til all klina som har dukket opp i skauen.

Da er det bare å lade opp til ny arbeidsuke. 8 arbeidsdager til nå så har jeg påskeferie!