Morgenmys

Jeg vil bare minne om at det beste i livet er gratis. Det handler om å se ting i det store bildet. Ekte lykke i livet koster ingenting, for det kan du ikke kjøpe – det samme gjelder for det beste i livet, det er nemlig gratis.

Det beste med november er at en slett ikke trenger å stå opp fryktelig tidlig for å få bilder av soloppgangen. Dog ikke langt til fjells, men etter en liten kjøretur til Nedre Kollsjø'n. Snøen hadde kommet og gradestokken var veldig behagelig.

Fint bløtt lys på morgenen og ettermiddagen til å ta bilder i.

Den hvite engelen med den andre lille engelen var med denne dagen. Possering er ikke så gøy når det er så mye snø å base i.

Hailey var ikke helt enig i å krysse bekken der hvor jeg og Ronja hoppet over, men etterhvert så fant hun ut at det ikke var veldig mange andre muligheter.

Nydelig og fred fult langs vannet, jeg har mange timer langs vannkanten på Nedre Kollsjø'n. Vår-sommer og høst. Litt lettere vinter går også greit der. I enden av vannet, der hvor fossen er, der er liksom mitt sted. Der er det "aldri" noen der, så det er et flott sted å samle eller stokke tankene. Få ut frustrasjon og samle energi.

Før en kommer til fossen er det et par bruer en kan gå over for å komme til fossestupet. Disse bruene er flott trening for hunder, uansett alder. Er de vant til å forsere bruer de ser gjennom, så er det ikke noe problem om du skulle trenge det en dag.

Min lille engel skuffer ikke.

Når vi nærmet oss fossen så hadde sola kommet så høyt på himmelen at vi fikk et glimt av den på toppen av haugen.

Det ble mange bilder denne dagen, noen finere enn andre. Men det er sånn når en tar bilder. Noen dager kan en gå en mil uten å få tatt ett bilde, andre dager popper motivene opp som perler på en snor.

Fossen var ikke så stor, men nok vann til et skikkelig fossebrus.

Om en står på brua så ser en ikke fossen, en ser bare et stort juv.

En må passe seg for kanten, særlig når det er snø og glatt. Ja om du ikke har et dødsønske, der er sannsynligheten stor om du faller ned.

Etter en stund var det enklere å få litt oppmerksomhet for litt possering. Men de fineste bildene uansett hvem du tar av, blir når de egentlig ikke vet at en blir tatt bilde av.

En sommer når det er lite vann skal jeg gå elva oppover og ende opp i bunnen av denne fossen.

Så er det bare å følge vannkanten tilbake til veien så en finner igjen bilen. Hailey skjønte at det ikke var noe særlig godt badevann, merkelig nok.

Isen hadde nok akkurat lagt seg, for den virket ikke særlig tjukk. Om det holder seg kaldt og ikke kommer snø så kan det bli flott skøyteis. Men på onsdag er det spådd snø, men påfølgende regn på torsdag... så skøyteis blir det nok ikke med det første nei.

Hvor har tiden med vesle jenta mi blitt av? Nå er hun snart så stor som de andre, når jeg hentet henne var hun halvparten så stor som Ronja.

Stemningsfult

Det er ikke bare jeg som koser meg på tur.

Til sommeren skal Hailey være med på runden om Tjuvenborgen og Hestbrenna. I høst var hun for ung for den runden.

Der hvor veien slutter ligger det en gammel hytte og en låve. Tror egentlig den bare blir brukt til jakt, men om jeg kunne få kjøpt den.... da hadde jeg vurdert hytteliv igjen.

Men den blir nok aldri tilsalgs.

Stemningsbildene fra parkeringen har jeg visst fram tidligere,i alle fall de som jeg tok med telefonen. Jeg trodde nemlig jeg hadde litt signal der så jeg kunne vise de fram på Instagram, men det måtte jeg gjøre når jeg kom hjem isteden, 

Det ble adskillig flere med fotoapparatet. Om det ikke kommer for mye snø så kan det nok hende vi tar turen en gang til i vinter. Eller så håper vi på mye snø så det blir skiløyper på Øvre Kollsjø'n

Fremdeles ingen bading.

Det er så lite som skal til å friste retrievere, men hun må nok ha skjønt at det er litt i kaldeste laget til å ta et bad nå om dagen.

Jeg må si det var utrolig godt med en langhelg, med fri på fredag. Kanskje jeg skulle bytte onsdagen min til fredag, eller mandag? Men da blir det fire arbeidsdager i ett, isteden for et avbrekk midt i uka som nå.

Rein skjær idyll... Hestbrenna og Tjuveborgen i det fjærne.

Nåtidens jegere

Hva er det med nåtidens jegere? De kjører jo kun bil. Jeg er mye i skauen og de seinere årene så har biljegerene virkelig tatt seg opp. De kjører så langt opp på skauen de kan komme. Slipper bikkja og setter seg i bilen igjen med kaffen sin og motoren i gang. Så er bikkja kommet såppas langt at det er på tide å kjøre etter den for å se om en klarer å finne den. Stoppe i tre sekunder for å sveive ned ruta, ut med peileren for å sjekke retningen og kjøre etter. 

Jeg liker meg best i skauen på hverdagene, da slipper en den evinnelige køkjøringen opp og ned Holleia. Bilene kommer nesten like tett som på riksveien en fredag ettermiddag. Før når en gikk tur i skauen på høsten så møtte en på jegere til fots. En dumpet innimellom over en eller annen som satt gjemt i kamuflasjeteppet sitt under en gran. Bilene sto parkert til det begynte å skumre, først da startet en på søket etter jakthunden.

Når en er på tur i helgene er det sjelden en støkker opp en fugl, en hare eller elg. De holder seg helt i ro, for det er biler alle steder. Men om jeg er på tur en onsdag, så kan en nesten peke på en buske og bare vente på at tiuren, orrhøna eller annen storfugl tar til vingene. Harene titter fram bak ei rot og en kommer over elgmøkk så fersk at det ryker av den. Men biler ser man ikke.

Ikke vet jeg om de er frossene, late eller om de bare vil slippe unna kjerringa... men jeg tror ikke de egentlig vil jakte.

Sålenge det er rennende vann vil isskulpturene fortsette å vokse og bli flere og større. Det er ikke mye under null grader som skal til. Men kommer snøen blir de skjult.

Skal en ned i slike "fossefall" så må man passe seg litt, det er som oftest skikkelig glatt i nærmeste omkrets. Særlig på fjell og steiner. Men litt må man yte for å få forhåpentligvis noen flotte isbilder. Om de blir bra er ikke så enkelt å se før en ser dem på dataskjermen i stor størrelse.

I går kveld snødde det litt, men det ble liksom ikke noe utav. Kun et tynt lag som dekket all isen som er blitt på gårdsplassen. Merkelig nok så festet den seg også, så det ble ikke polert som det kunne blitt.

Naturens eget kunstverk helt ureggisert.

Først så skjøre før de blir sterkere og sterkere for hver dag, ja om ikke mildværet kommer.

Tett i tett og ikke en eneste en av dem er like.

Jeg har vært ganske mye på forskjellige blogger idet siste, lange mørke kvelder med lite å se på tv så blir det til at en setter seg ned og surfer litt rundt på nettet isteden. Bloggdesign går i bløgedaler, nå er det tydeligvis inn med at ikke hele innlegget synde på første siden, men en må klikke hit og dit for å få lese og tilbake for å lese tidligere innlegg. Da skal en blogg være veldig givende for at jeg skal vende tilbake til den bloggen. Men man er jo også litt rundt for å få litt inspirasjon om hva en skal blogge om for å få et variert innhold. Hva en skal ta bilder av, hvilke effekter en kan prøve ut med kamera, unike vinklinger på bilder for eksempel. 

Jeg skal innrømme at jeg har vært alt for slapp med å sette meg inn i alle funksjonene det nye kamera mitt har. Nå begynner det å bli en veldig god stund siden jeg kjøpte det, men så er det det da når du har funnet noe som fungerer, så holder en seg gjerne til de 10 tingene en har lært seg. 

Kanskje det er blitt litt for enkelt å ta siste finpussen på et bilde i et bilderedigeringsprogram på data'n en å ta seg tid til å ta det optimale bildet med kamera. Men når man stort sett tar bilder av motiver som ikke er rolig er hurtiginnstillingene på kamera gull verdt. Den hvite engelen har slett ikke tid til å posere veldig lenge om gangen.

Når jeg fylte opp fuglebrettet i går ettermiddag så var det jammen en dompapp der igjen. Den samme som var her i vår tror jeg, spørs bare om hannen og så tar seg en tur snart. Koselig med litt variert fugleliv når en første tar seg bryet med å mate dem.

Onsdag og torsdag skal det snø, så forhåpentligvis så kommer vinteren for fult nå og skiene kan tas fram.

Så gjenstår det bare å ønske en fabelaktig søndagskveld og forhåpentligvis en bra uke som kommer.

Nå er det finaletid på Dogs4All, så da blir det streaming fram til middag... sein middag i dag 😍

* *

Konglesafari

Siden det ble minimalt med oppmerksomhet på de andre i går, så fikk de kose seg på skautur i dag. Ronja har startet gensersesongen, litt mindre kvist og kvast i pelsen etter turen. Samt at hun er rimelig frossen av seg, å lånt ull passer veldig godt. 

Kongler er det helt store å leike med for gamle damer, hun nærmer seg raskt seks år. Hvor har de årene blitt av lurer jeg på. 

Konglene gnages på og spises på, men det meste spyttes ut igjen. Ikke særlig godt å ha kongleflak mellom tennene.

Jeg vet ikke om det bare er Ronja, eller om det er generelt for cockere... men de skulmer veldig ofte. Særlig om de ikke er helt fornøyde. Gi beng i meg, har jeg en følelse av at Ronja tenker til tider.

Innimellom så titter hun helt vanlig også...

Så kan en bare kose seg med det en liker aller best.

* *

Beste tispe på Dogs4All

Fredagsutstilling er ikke dagligdags, men kan godt bli vant til det jeg altså. Start klokka to på dagen, gjør at en slipper å stå opp før andre har tenkt tanken på å lukke opp øya. Det var 15 goldenvalper på meldt sto det i PM som jeg hadde fått, så jeg hadde egentlig innstilt meg på at hun fikk halltrening og sosialiseringen med mange folk og stands fulle av godiser og utstyr. Om hun så kom sist så var ikke det så farlig. Alt som ikke er offisielle resultater som er tellende er jo bare trening. Først når de er 9 måneder og juniorklasse så er det "blodig alvor". 

Som ventet så var det ikke noe problem å gå inn, til tross for at det er sånn snurredør til inngang. Jo det er vanlig dør også, men snurredør er ekstra trening for henne. De finnes det ikke så mange av i nærheten, men kjekt å gjøre noe nytt.

Puddelklipping på høyt plan. De holdt på når vi kom og var ikke ferdige når vi dro hjem, for å si det sånn. Norges første grooming konkurranse.

Etter den første runden så satte vi oss ringside der vi skulle være for å lodde stemningen. Hailey blås i hele stemningen ringside, lukket øynene og sovnet rimelig raskt. Godt fornøyd med grunnjobben jeg har lagt ned med denne jenta altså. Men det er utrolig hva man kan oppnå når man har et bra emne å starte jobben med.

Når vi var ferdige i ringen så gikk vi i bilen for å lempe premier og remedier i bilen. Ikke noe vits i å drasse med seg mer enn nødvendig når en skal plukke med seg noen prøveposer og andre ting. Hailey vant gavekort hos Agriastanden. Det ble en t-skjorte med skriften "Takk for at du passer på meg" på ryggen og bilde av en hund på forsiden. Tenk så stilig å ha et slikt hundehode på veggen, jeg kiket ikke på prisen på de små engang. Regner med at de store er svindyre. Men om du vil glede meg så kan du jo sende et anonymt i posten...

Til og med Biltema hadde egen stand der. De fleste av både nettbutikker og andre som selger mat og utstyr. En egen hall med boder og stæsj.

Bånd og godbiter i metersvis. Men jeg var egentlig veldig flink i dag, ikke mye utgifter på meg nei.

Så knallfornøyd med min lille hvite engel i dag på Dogs4All! Hun endte opp som beste tispe og BIM av 15 stykker! Ble slått av en flott franskmann i klassen 6-9 måneder, så jeg ble bare mer og mer overrasket når vi stadig rykket oppover i hierarkiet. Kritikken var det ikke noe å sette fingeren på heller. Meget trivelig goldenvalp. Velskåret hode, mørke øyne. Meget godt vinklet fram og bak. Utmerket kropp for alder. Utmerket pelskvalitet. Beveger seg med meget godt driv og sunde bevegelser både fram og bak. Korrekt bitt. Dommer Hanne Wiik. Når klokka nærmet seg halv fire så var det ei som begynte å bli rimelig sliten og vi gikk for å finne bilen. 

Men er man fra bygda så tenker man ikke på at det er dumt å legge i vei ut i sentralestrøk ved firetiden en fredag... Jepp det var kø alle steder og jeg brukte to og en halv time hjem. En time mer enn vanlig.