mandag 27. november 2017

Snø Vær... eh Søye


Endelig har jeg kommet så langt ned i bunken med bilder at jeg kan vise fram bildene etter siste besøket hos Guro. Etter å ha fått konstatert at ikke alle sauene var flyttet inn for vinteren, så lurte jeg meg til et lite besøk for å se sauegjeting i praksis. Ask var helt klar når jeg kom, så det var bare å sette igang.


Når yr.no meldte snø så tenkte jeg at jeg kunne få noen stilige bilder. Man trenger ikke solskinn for å ta bra bilder. Bilder blir hva man lager dem. Siden gammel norsk spælsau kan gå ute hele året uten å fryse ihjel så må man benytte sjansen. Ikke sikkert det er så mange sjanser for snøvær seinere i vinter.


Jeg skulle komme ved tolv tiden, da passet det inn i skjema og disse jentene skulle trenes. Eller rettere sagt så var det Ask som skulle trene på å samle jentene. Så da måtte jentene ut på en liten joggetur i snøføyka.


Jeg synes det meste med dyr er spennende, særlig det jeg ikke har vært med på tidligere. Og se på gjeting i praksis ga mer smak. Og jeg for min del gravde og spurte om det meste. Minner vel litt om en 4-åring som ikke klarer å ti stille... på en måte. Nei riktig så ille var det ikke da. Kan jo ikke spolere alle sjanser for å komme for å titte igjen.


Jentene fulgte med når vi nærmet oss, for de visste godt hva som skulle skje.


Så slo instinktet til.


Ask var litt ivrig, så dagens prioritering var å få han til å holde nok avstand til flokken.


Flink gutt han


Lav kryp og sauene holder seg samlet


Det ble noen runder i innhegningen så jeg fikk tatt bilder fra flere vinkler. 


Det var til tider litt tett snødrev for å få klare bilder, men det skaper nå litt stemning da med snøen som laver ned.


Gårdens musefanger ville gjerne hjelpe til, men hun var ikke så veldig ønsket midt i treningen.


Ask klarer fint jobben aleine


Kom skal vi klippe sauen i dag
Klippe den bra, ja klippe den bra
Så skal vi strikke strømper til far
Svinge oss glad i dansen

Refr:
Surr, surr, surr. Surr, surr, surr
Rokken vår går, garnet vi får
Surr, surr, surr. Surr, surr, surr
Svinge oss glad i dansen


Kom skal vi karde ulla i dag
Karden den bra, ja karde den bra
Så skal vi strikke votter til mor
Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...


Kom skal vi spinne garnet i dag
Spinne det bra, ja spinne det bra
Så skal vi strikke sokker til bror
Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...


Kom skal vi farge garnet i dag
Farge det bra, ja farge det bra
Så skal vi strikke genser til Gro
Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...


Kom skal vi nøste garnet i dag
Nøste det bra, ja nøste det bra
Så skal vi strikke lue til Per
Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...


Kom skal vi veve tøyet i dag
Veve det bra, ja veve det bra
Så skal vi sy oss alle slags klær
Svinge oss glad i dansen

Dunk, dunk, dunk. Dunk, dunk. dunk
Vevstolen slår skyttelen går
Dunk, dunk, dunk. Dunk, dunk, dunk
Svinge oss glad i dansen


Søya følger hele tiden med på hvor hunden befinner seg.


Han ligger klar for å vente på neste kommando.


Synes Ask var riktig så flink til tider med å gjøre akkurat som han skulle. Øvelse gjør mester for alle.


Flokken holdt seg samlet hele tiden og bølget fram og tilbake i innhegningen.


"Melkebart"


Var de ikke raske nok med å samle seg etter ny retning, så var Ask rundt på andre siden av dem med en gang.


Sauene bare ventet på hundens utfall, ellers så sto de helt rolige og ventet.


Gjengen samlet og sanking avsluttet. 


Før jeg dro hjem igjen ble det en rask titt inne hos søyene som akkurat hadde fått besøk av forskjellige værer slik at verden kunne gå videre.



søndag 26. november 2017

Snøen laver ned


November har vært her, lagt igjen sludd, ser solen går ned i svarthvitt. Gatene her har bare brente broer, i kveld blinker byen som et mareritt. Året så langt har vært bare myke pakker, er redd det er for sent å ta det pent. Glorien falmet før bladene falt, grenene hvisket jeg fikk som fortjent. Det er ikke alt jeg har sagt som er bull, hadde jeg gods skulle du fått gull.


For i natt, når snøen laver ned, lager vi engler, og vi er i himmelen. Alle snille barn er kjøpt og betalt, på skjermen har sjarmen gått tom. Gatens løse fugler er lagt under tre, herberg er lagt ned så ingen har rom. Jeg trenger noen svar, så jeg ringer en svarer, stemmen lyder kjent, så lenge det varer. I natt, når snøen laver ned, lager vi engler, og vi er i himmelen.


Det hadde vært litt gøy å kunne leve av å ta bilder. Ikke bilder for utstilling som folk kom for å kjøpe, men ta bilder som skulle brukes til noe. Enten som illustrasjoner, i reklame, annonser, eller fagbøker. 


Endelig så laver snøen ned igjen, det er spådd litt mildere utover dagen, men det vil vi ikke ha noe av! Jeg var en tur ute med fotoapparatet på formiddagen sammen med hunder og nisseluer. Uten at jeg har sett på de bildene så har jeg en god følelse av at det ble noen bra stemningsbilder i det minste. 


For å være ærlig så vil jeg ha snø nå, jeg vil kunne gå på ski og jeg vil ha julestemning. Nå er det ikke mange dagene til julemåneden starter og julenissene skal fram fra kjelleren. Om jeg skal ha juletre eller ei har jeg ikke helt bestemt meg for, men jeg regner med at det blir en liten grankvist i en krok. Erfaringsmessig så må denne grankvisten nå taket for at det skal kalles juletre.


2017 har vært et litt slitsomt og kavete år, omtrent som Tessy og Hailey føler det i kvisthaugen. Så for at 2018 ikke skal bli like ustrukturert og kavete, jeg vil ikke ha så mye uforutsette hendelser og styringer jeg ikke rår med. Så da blir det et regime uten sidestykke for å få et helt vidunderlig år til neste år. 31. desember settes sluttstreken for uhell og ulykker og ikke minst dårlig stemninger. 2018 skal bli lykkens år. Definitivt.


Hailey er blitt Tessys store stalker. De to er som erteris når vi er på skautur, eller om de bare er med ut for å hente litt ved eller ut med søpla. Ronja og Hailey leiker ikke så mye nå som Hailey er blitt såpass mye større enn Ronja. Men innimellom så tar de litt av.


Lady tusler med, ikke den store farta, men holder godt følge. Når jeg vasket henne så merket jeg at hun hadde fått en liten kul på skuldra også. Nå begynner hun å få mange av dem, men ikke alle har noen særlig størrelse å snakke om. Det er bare den ene ved brystbeint som er stor. Dog ikke farlig mente dyrlegen. Hun har begynt å røyte veldig, når hun ble vasket så var det ikke mye underull igjen på ryggen hennes. Hun skulle ha litt pels når hun er såpass mye ute som det hun er. Men ligger hun bare under varmelampa i hundehuset når jeg er på jobb, så trenger hun jo ingen vinterpels. Vi får se det ann, for både matlyst og gleden over å være med er absolutt tilstede.


Fuglene er veldig ivrige når det snør, om de spiser hele tiden når de sitter der så kan jo nesten flygeevnen settes i tvil. De skulle ikke ha behov for å hamstre med seg, for de burde skjønne at jeg fyller opp etterhvert som de spiser. Er vel litt som en regnskapsjobb, fram mot jul så er det mer enn nok å henge fingrene i. Med både månedsavslutninger, årsavslutning og ikke minst revisorbesøk. Men jeg skal ta det rolig i år. Jeg skal bare nyte resten av 2017, og legge planer om neste år. Datoer har allerede fylt seg opp, og jeg må absolutt kjøpe meg en almanakk så jeg får strukturert alle lappene mine og kølinger på notatsider bakerst i nåværende almanakk. Kanskje jeg rett og slett skal lage meg en fotoalmanakk i år også. Det har vært veldig trivelig med nye bilder for hver gang en blar over for en ny uke.


Kvelden endte opp med at jeg bestilte meg en fotokalender på nettet. Hos Smartfoto er det halv pris i dag og i morgen fant jeg ut. Jeg bestilte meg kalender der i fjor også og var veldig fornøyd, så da satser jeg på at det blir bra i år også. Det er plass til over 70 bilder som du setter inn, så det er en fordel å ha gjort litt grunnjobb før du putter dem inn i kalenderboka. Problemet mitt er at jeg har alt for mange fine bilder jeg så gjerne skulle hatt med.

* *


lørdag 25. november 2017

Pur renhet


Dagen i dag har vært en dag i reinhetens navn. Ikke bare litt av dagen, men hele dagen. Hailey har ikke helt skjønt vitsen med å sove litt i helgene. Så hun bare må ut å tisse ved halv sju tiden, så holder hun fred til litt over åtte. Men da må en opp altså. Tenk på alt som er ugjort allerede, dagen er mange timer gammel alt. 


Siden jeg ikke var på noe svart handel i går, måtte jeg til Hønefoss og ha brød i det minste. Siden jeg allerede var tidlig oppe, ble handling første punkt på lista. Siden resten var hjemme så satte jeg på en vaskemaskin med klær før jeg dro. Da ville den være nesten ferdig når jeg kom hjem igjen. 


Hailey, Ronja og Mounty fikk en runde om hengebrua når jeg hadde vasket gulvene og satt på en vaskemaskin til. Tilbake tok jeg en dusj og fant ut at jeg skulle begynne på middagen. Det ble en miks som Patran fant på nettet for et par uker siden. Den var knallgod, så jeg laget den igjen i dag da noen av ingrediensene som ble handlet inn sist måtte brukes opp. Sånne ting som en putter i en form i ovnen og steiker med ost på, er stort sett gode. Nesten som pizza, det er stort sett godt det også.


Fuglene fikk fylt opp matlageret sitt og jeg tenkte jeg skulle sette meg ned for å ta det rolig resten av dagen. Men merket at jeg ble ganske seig på hendene av å kose med hundene, da er det virkelig på tide med et såpebad av hele gjengen. All snøen regnet ikke bort, så da holder de seg kanskje litt reinere en stund framover.


Flatene ble vasket nede, for da kan de ligge ved vedovnen og tørke og jeg slipper å ha det så vått oppe siden jeg hadde vasket i dag. Gjør slikt i gal rekkefølge stadig vekk, for badet må jo vaskes når en er ferdig med å bade hunder. Hailey og Ronja ble badet oppe i badekaret, da de ikke står så rolig i dusjen som de andre. Egentlig trengte jeg en ny dusj når jeg hadde badet hundene også, men det ble joggebukse og genser isteden. 


I morgen skal det snøregne litt igjen, så om det snør skal jeg ta julenissebilder med hundene. Om det regner så skal jeg sitte plantet i sofaen og se på tv hele dagen. Med andre ord i morgen er det ikke mange planer... ha en god helg uansett vær. Men en tur med hundene blir det uansett, de ligger ikke rolig en hel dag fra morgen til kveld. Det er vel derfor jeg har hund også, så jeg skal komme meg ut uansett vær. 

fredag 24. november 2017

Fotomotiver


Slikt varierende vær gir flotte fotomotiver. Det er bare å bli litt mo i knærne så en når ned til de vakre motivene.


Greit å ha på litt klær når en skal være ute i våt snø. Lite underull på Ronja og når den pelsen som er blir våt så fryser hun raskt. Hailey har utviklet skikkelig tjukk lang pels, så det skal bli spennende å se hvordan det blir når hun får skikkelig voksenpels til neste vinter.


Formen er blitt bedre, men jammen ble det en dubb på sofaen i kveld også. Ikke fult så lenge som sist, men lenge nok til at en egentlig skulle legge seg å sove for natten snart.


Ukene går fryktelig raskt, og nå er det jammen helg igjen. En helg som jeg absolutt må gjøre litt husarbeid. Både gulvvask og klesvask, så må jeg handle litt i morgen også. For i dag var det helt uaktuelt å nærme seg en butikk etter jobb. Sikkert bedre i morgen tidlig.


Kanskje jeg får tid til å se på bildene jeg tok på onsdag, de gleder jeg meg stort å vise fram. Skikkelig snøbilder i landbrukets navn.


Ha en flott helg, om du skal ta det rolig eller være aktiv!

torsdag 23. november 2017

En glassert verden


Det var slett ikke bare jeg som voknet opp til en glassert verden i dag tidlig. Etter gårsdagens snøvær som etterhvert gikk over til regn i kalde grader så fikk alt en tykk isete flate.


Jeg var en tur i Hønefoss i går kveld for å hente Patran etter traffikaltgrunnkurs. Med slikt føre så var det litt uvisst hvor lang tid en bruker, så jeg endte opp med 20 minutter for tidlig til de sluttet. Da ble det en liten runde i byen for å ta noen stemningsbilder i mørket. Første stopp var Hønefoss stasjon.


Hønefoss hjelpefengsel. Tidligere distriktsfengsel, nå er det en restaurant. Med sur vind og snø i lufta så ble det bare korte stopp med bilen og ingen tusletur med Hailey som jeg hadde tenkt. Jeg har vært i litt dårlig form noen dager, så fryse mer enn jeg har gjort på dagtid var ikke særlig sannsynlig å utsette meg for. 


Hønefoss kirke

Når vi skulle hjem så var ikke bakken brøytet i og med at det var spådd regn og skikkelig mildvær. I håp om å slippe holke så lar vi snøen ligge. Det resulterte i at jeg ikke kom opp på første forsøk. SÅ var det å vrenge ut på jordet for å få snudd så en slapp å rygge ned hele bakken. Jeg kom litt og litt lenger for hvert forsøk, så etter fjerde forsøket var jeg nesten helt oppe. Da hentet jeg en spade og måket noen meter av veien så jeg fikk bilen ut av veien og inn mot huset til mamma og pappa. Jeg kjørte så langt jeg kom og der parkerte jeg midt i veien. Pappa var borte, og kom ikke hjem før jeg la meg til kvelds, så han måtte parkere på gårdsplassen. 


Så i dag tidlig var det to glasserte biler her. Jeg gikk for å starte bilen når jeg slapp ut hundene, så den sto og gikk til jeg skulle dra en halvtime seinere. Da kunne jeg pirke av store flak med is som hadde løsnet fra ruta. Dørene hadde også et lag med is, så jeg måtte dunke på dem for å få den til å sprekke såpass at jeg fikk opp døra for å komme inn i bilen. Godt en har tatt silikon på dørlistene så de ikke satt fast.


Søndre torg

På vei til jobb i dag var det saltet så det var nesten bare veier hele tiden. Regnet har det gjort i hele dag, men nå skal det forhåpentligvis bli litt kaldere igjen. Kanskje vi unngår holka på gårdsplassen i det minste. I dag har jeg ikke vært det minste aktiv, for jeg sovnet to timer på sofaen etter ribbemiddagen som jeg stekte i går. Da trengte jeg vel litt søvn da. Kan ikke si jeg føler meg videre uthvilt, så jeg tror det ikke blir lange stunden til jeg skal fortsette søvnen i senga.



onsdag 22. november 2017

32 dager så er det julaften!


Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser!


Når man ikke har sola lenger, for den har forsvunnet bak Holleia til begynnelsen av februar, da blir det en grå hverdag å forholde seg til.


Da er løsningen å ta med noen firbeinte å traske over elva på andre siden av dalen. Der skinner sola så sant skyene tillater det.


Så går en fra en svart/hvit verden, til en verden full av farger. Viktig å fylle opp lageret av D-vitamin når en har sjansen. Naturlig tilgang er den beste. Du trenger ikke engang å tenke på begrepet "å sole seg", for at det skal produseres D-vitaminer i kroppen. Det holder med at ansikt og hender ikke er tildekket. For å produsere D-vitaminer, må det være ultrafiolette stråler (UVB). Solkrem stenger ute disse strålene, så det er bedre å være i sola en kort stund uten solkrem isteden for en lang stund med solkrem.


Når temperaturene svinger så blir det litt morgentåke. Noen ganger holder denne tåka seg hele dagen gjennom.


De tenker ikke på at gammel redskap blir ødelagt om det skal stå ute i vær og vind året rundt.


Tenk om vi kunne få en slik hvit vinter med passelig med kuldegrader og en halv meter med snø. Slippe saltlake og skitt som spruter fra topp til tå langs veien.


Jeg vil ha vinter til ut februar, så kan det bli våren.


Sånn ser det ut der huset som brant sto. Stor aktivitet, så det ser ut til at det popper opp et nytt hus iløpet av neste år.


Når jeg kjørte hjem fra jobb på mandag så var det lastebil som lesset av stålkonstruksjoner nede ved hengebrua, så nå blir den nok snart revet og erstattet av en ny.


Veien svinger over et hyggelig gårdstun. Når en går tur på dagtid er det sjelden å se folk der, men i helgene kan en møte både den nye og den gamle bonden.


Nesten påskestemning nede i havnehagen til hestene. 


Over jordet langs en kant går traktorsporet
ingen merker etter hover synes mer
Du har trukket siste lasset - kjære Brunen
det blir aldri - aldri noen fler
Bakom løa der står vogna di - den gamle
hvor to armer spriker tomme etter deg
Og i skjulet henger seletøy og grime
aldri mere skal de henges på deg - nei

Bortved stabbursnova står den gamle grinda
øvste bordet har en ujevn bølgegang
Slik du gnagde den da du sto der og ventet
når du syntes kvila ble for lang
Du var lykkelig når du fikk trekke lasset
opp en bakke mens en vilter ungeflokk
satt på toppen og var glad og vinket til deg
Du var hverdagshelt som gav dem mer enn nok

Det var vi som hadde dagen vår i skogen
det var vi som slet oss fram i mark og fjell
Det var vi som kom til gards med svette kropper
og fant fred og ro en sommerkveld
Du fikk ingen laurbærkrans på Bjerkebanen
og ditt liv fikk ingen glans av Ville West
Men den røys av store steiner du dro sammen
er et minnesmerke til en arbeidshest

Nå er mye blitt forandret kjære Brunen
stål og olje er blitt tidas melodi
Ingen hestemule napper meg i ermet
når jeg kommer krybba di forbi
Skal for alltid tid og penger være målet?
og en motor og et ratt et ideal?
Skal en guttepåsa aldri kjenne gleda
over lukt av gamp og varmen i en stall?

Jeg kan huske deg den dag du kom til verda
som en gulbrun, langbeint, skranglet liten fyr
Men du vokste opp og ble en vilter ungdom
og til sist et voksen trufast dyr
Du har gjor din jobb og bygd din del av landet
du er borte - men en liten drøm jeg har
at en dag en liten fola står ved grinda
og tar arven opp i dine fotefar


Langt der borte på skyggesiden av dalen bor jeg, jeg trøster meg med at jeg har sola lenger om sommeren enn de som har litt solglimt om vinteren.


Nede ved riksveien ligger min gamle barneskole, nå er det blitt bolighus. Eller "mansion" som det ble annonsert som sistgang det ble solgt.


Et kort stykke langs riksveien før vi svinger over hengebrua.


Snart er den historie og tilhører en svunnen tid


Det er ikke bare jeg som bruker hengebrua, det er ofte å se spor etter andre eller at man møter dem. Her har jeg travet over to ganger om dagen i 6 år på skolen, og utallige ganger etterpå med hunder.


Isen har begynt å legge seg på elva, da er det vinter.


Litt seint ute med forsankingen i høst ser det ut til


Ha en flott onsdag videre!