Gems of my life #4

Weekly Gems fotoutfordring på fjerde uken. Ukens tema er bok.

Liste #3

Hva er jeg riktig god på? Så skal jeg sette en strek under de jeg måtte kjempe for å få til, og en sirkel rundt de som falt meg naturlig. Er det noen av tingene som havner i begge kategoriene? Det er det samme med lykken, du har den inne i deg, men du må trene for å få den fram slik at den kan blomstre.

Om jeg skulle ta for meg alt jeg er flink på på alle områder så kom det til å bli en lang liste fant jeg ut når jeg startet på denne oppgaven. Men en kan jo ikke være kjempeflink til noe en må kjempe for å få til mener jeg. Da har man vært flink til å få til en ting, ikke flink til å gjøre ting. Men mulig jeg tenker litt feil da. Samtidig så om en er riktig god på en ting, så er det alltid et forbedringspotensiale. Ingenting er perfekt på alle nivåer.

Det er mye jeg er god på. Jeg er god på jobben min, på de arbeidsoppgavene jeg har der. Jeg er god på det jeg gjør med mitt hundehold. Jeg er god til å finne på ting og har god fantasi. Jeg er god til å løse praktiske oppgaver. Jeg er flink til å ta bilder. Jeg er også flink til å få til nye ting inne kort tid, men det er noe jeg må skjønne vitsen med, eller grunnen til at en gjør det i det minste. Om jeg skal kjempe for å få til noe da må jeg ha en unik interesse for å få det til. Men er det noe jeg setter meg fore så får jeg det stort sett til på en bra måte. Jeg er flink til mye mer også, men hvor detaljert skal en være?

Men det er vel noe i det at ting som du mestrer så hever du lista etterhvert som du mestrer det bedre og bedre. Så egentlig er du jo svingod på mye om du legger lista lavt før du betegner deg som god. Men om du legger liste høyt så går det vel under kategorien kjempe for å få til? Så jeg er vel ikke helt enig i inndelingen i oppgaven, men jeg skjønner poenget med at du skal fokusere på det du er god til og sette pris på det du er god til for å få en lykkefølelse.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

10-års utfordringen

10 års utfordringen på Facebook går ut på å vise to bilder, ett nytt og ett fra 10 år siden. Her blir det litt mer enn to bilder. For ti år siden hadde jeg fem flat coated retrievere. Stinne slekta og en svenske. Nå er de alle døde, begravet, og savnet. Malin var svensken. O'Flanagan Caffe Robusta, hun er forøvrig mamman til Tessy som jeg har nå. Neste fra venstre er Fonkebakkens Frøken Lissie F, hun er min stamtispe til kennel Sognafaret. Hun var født i 1999 og ble født noen kilometer fra meg, så en skal ikke kimse av å dra til "nabo'n" å hente valp. Den brune er Sognafarets Magic River, Rambo. Han er barnebarnet til Lissie og sønnen til Ada. Sognafarets Ada the queen of flats. Ada var valp fra mitt første kullet mitt. Helt til høyre sitter Lady, Sognafarets Black Plymouth Savoy. Som er datteren til Ada og Rambos halvsøster. 

Mine stoltheter og øyensteiner for 10 år siden. Nå er eldstemann kjølemontør med rørleggerfagbrev, eldstejenta er vernepleier og mistejenta går fortsatt på videregående og har et hav av muligheter foran seg.

Så vidt jeg husker så krabbet jeg jordet rundt for å aktivisere hunder januar for 10 år siden. Jeg hadde brukket ankelen i slutten av november, operert inn en plate og fire skruer. På sykehuset skulle de sykemelde meg i 10 uker... jeg fikk snakket det ned til en uke. Jeg hadde vel blitt innlagt på psykiatrisk avdeling om jeg skulle holdt sofaen i 10 uker. Dekket drosje til jobb og humpet rundt på krykker ble løsningen. Er vel ikke mindre aktiv i dag... Ser ut til at jeg alltid har satt pris på å bli sett når jeg er ute, men det er jo kjekt med gult og refleks på klærne da. Bedre å være "juletre" enn overkjørt er mitt moto.

Jeg har fortsatt samme jobben som for ti år siden, jeg har ny bil, men samme merke. Jeg er ikke så sikker på at det blir Opel de neste 10 årene. Jeg er ikke så sikker på at det er samme jobben om ti år. Men en ting er jeg 99,9% sikker på at jeg bor på samme stedet som nå. Jeg har hunder om ti år og jeg har trolig katter, mest sannsynlig så bor jeg uten barn i hus. Jeg får jo håpe at Patran har fått seg jobb og har flyttet hjemmefra. Hobbymessig så skal en vel heller ikke være så standhaftig at en holder på med det samme. Alt til sin tid er det noe som heter...

God helg!

Jeg skreiv vel ikke veldig mye om filmen jeg var på i går kveld, men det ble seint før jeg kom meg hjem. Da var det egentlig bare å poste det innlegget jeg hadde laget på forhånd med noen nytatte bilder fra kvelden. Filmen var fin og veldig sannferdig egentlig, litt for "happy ending" til prognosene som ble satt fram gjennom filmen, men absolutt verdt å se. Utrolig flinke skuespillere i hovedrollene. 

Formen er nesten helt bra igjen, klart litt henger det igjen, men ikke særlig snørrete lenger i alle fall. Ute har det blitt nesten mildt i ettermiddag, så når jeg kom hjem fra jobb ble det vurdert en skitur. Jeg ligger litt dårlig ann med januarmålet mitt siden det har blitt ekstremt korte turer om det i det heletatt har blitt noe tur på hundene. Ekstremt dårlig form og iskald er ingen god kombinasjon for langtur. 

Etter runden i havna her om kvelden så fikk hundene mange klumper mellom potene, så før det ble noe tur i dag ble det både klo og poteklipping på hele bunten. Gradestokken hadde kommet seg helt opp på elleve kalde grader bare, så da falt valget på skitur på jordet. Pappa hadde gått noen runder siden sist snøfall, men det var ikke den helt store gliden på skiene. Etter en tre kilometer så gikk jeg inn igjen. En skal ta en litt rolig opptrapping etter noen helt rolige dager. 

I dag gjorde jeg alvor av noe jeg har tenkt på en stund. Det er jo en unik mulighet til å lære mye om hund. Når man hoder på med hund så er det en ting man skal være fullstendig klar over, man blir aldri utlært. Det gjenstår jo å se om jeg blir innkalt til intervju og om jeg kommer til runde to, men det håper jeg på.

Beautiful Boy

Vondt, rystende og likevel full av glede, håp og kjærlighet, med Steve Carell og Timothée Chalamet som far og sønn.

Den dypt berørende sanne historien om hvordan familien Sheff taklet deres eldste sønns narkotikaavhengighet. Filmen er basert på to memoarer, en fra far og journalist David Sheff og en fra hans sønn, Nic Sheff. Vondt, rystende og likevel full av glede, håp og kjærlighet, forteller Beautiful Boy om rehab, ødelagte løfter og tilbakefall, så vel som Davids innsats for å redde sin ‘vakre gutt’ fra avhengighet. Som 18-åring var Nicolas Sheff en førsteklasses student, redaktør av skoleavisa og aktiv vannpolo-spiller. En lesehest og en talentfull tegner. Han begynte å lefle med narkotika da han var 12, men sent i tenårene prøvde han meth for første gang og gikk nærmest umiddelbart fra en mildt rebelsk tenåring til fullstendig avhengig.

Beautiful Boy er en brutalt ærlig fortelling av hvordan narkotikaavhengighet setter familier, samhold og kjærlighet på de aller hardeste prøvene. Filmen er basert på to ulike biografier, faren David Sheffs bestselger ‘Beautiful Boy’ og hans sønn Nics memoar ‘Tweak: Growing Up on Methamphetamines’. Vondt, rystende og likevel full av glede, håp og kjærlighet, forteller Beautiful Boy om rehab, ødelagte løfter og tilbakefall, så vel som Davids innsats for å redde sin "vakre gutt" fra avhengighet.

Walking on water

Når en ikke orker noen tur så får en ta tiltakke med gamle turbilder. Det er jo snart helg igjen så en får bruke opp noen gamle bilder. Sist helg var jeg på tur på Steinsfjorden sammen med ei venninne. Ingen av oss var særlig fan av å gå på isen, men Steinsfjorden er såpass grunn og vi holdt oss ved land, så psykisk kunne vi bare gå på bunnen til land om vi plumpet.

Balto satte stor pris på turselskapet sitt, både Hailey og Ronja er populære jenter. Siden det var såpass mange som pilket, så ble det langline på alle sammen. Litt måtte de jo få løpe når det var så åpne store flater.

Vet ikke jeg om du har vært på tur med tre hunder i langline som aller helst bare skal leike med hverandre... vi klarte oss sånn nogenlunde bra uten for mange tugger på båndene. Men jammen var det noen glatte partier som snøen ikke hadde festet seg vesentlig, så det ble noen strekk og bøy som ikke var helt planlagt.

Til tider var det spor å sjekke ut, så da ble det samarbeide på høyt plan.

Mye fint å se langs fjorden, for ikke å snakke om alle de svære palassene som ligger helt nede ved fjorden.

Vi møttes på Statoilstanda og gikk bort til Høyenhall for å gå tilbake igjen.

På vei tilbake så det nesten ut som sola skulle titte gjennom, men det ble med det. 

Balto

Formen er litt bedre, så det ble full dag i dag, men helt i slaget er jeg ikke. Etter jobb ble det middag som Patran sto for, og sofatjeneste resten av kvelden. Litt små frustrerte firbeinte, men de roet seg etterhvert. Tror jammen det blir tidlig kvelden i kveld også. I går ble klokka ni, blir vel ikke fryktelig mye seinere i kveld kjennes det ut som.

Positiv innstilling... nå ja...

Nei en får jaggu holde på som før! Jeg har i iallefall gått på en skikkelig smell. Så potte tett av snørr og dårlig form har jeg ikke vært på det jeg kan huske. Jeg som er sjuk bare tredje hvert skuddår. Nå er hodet fult av bomull og øra klør, når jeg hoster så kjennes det ut som nåler som stikker i lungene og jeg nyser til den store gullmedalje. Det er skikkelig varmt og jeg fryser. Hunder får seile sin egen sjø noen dager, og dubb på sofaen blir det når jeg kommer hjem fra jobb. Det er jo årsoppgjør må en vite og revisor har to frister for ting som må være klappet og klart denne uka. Jeg har tatt noen kortere dager, det vil si i går ble det lenger dag enn jeg skulle, og i dag litt kortere enn jeg skulle. Men det går seg til. 

Jeg får vel ikke mer medynk av Patran enn jeg fortjener, jeg får i retur alt og kanskje en bitte liten smule til av det jeg har sagt til henne og de andre ungene når de har småsnufset litt og egentlig vært litt småsyke. 

Neimen er det du har drivi med nå da?

Har du gått ute uten nok klær?

Har du vært våt i håret?

Må lære det å kle på deg veit du så slipper du sånt.

Gå å snyt deg, få ut snørra så blir du bedre.

Bare å stå opp, du blir bedre utover dagen, når det går seg til.

Du er ikke så sjuk da...

Du får ta deg en tur ut så kvikner du litt til.

Være hjemme fra skolen, er ikke så sjuk vel?

Det verste er at jeg ikke har snøring på hvordan jeg har blitt så sjuk, jeg var aleine i helga bortsett fra tur med hunder på lørdag. Ergo ingen som kan ha smittet meg når jeg våknet lettere tett mandag morgen. Godt jeg ikke har sår hals, for appetitten er veldig god. Så nå har jeg testet ut litt, man blir bedre av å komme i gang med litt, en tur ut i frisk luft hjelper, men man blir veldig sliten og trøtt etterpå. Det hjelper å snyte seg, man blir bare bitte litt sår under nesa. (Må bruke mjukere papir veit du så slipper du sånt!) Nei ligge i senga er ikke noe alternativ, tror ikke man blir frisk av å kjede ræva av seg. 

I går ble kur fastsatt. Curamed som består av råmelk og en dæsj vitaminer, maks 10 i døgnet. Godt blandet med Repsils med honning og sitron. Honning på brødskive og dobling av hvitløksdosa i maten. Ut på en liten tusletur i havna med de små håpefulle, bære litt ved så en får laget skikkelig badstue til en er ferdig i badekaret. Dubbe på sofaen og lese litt før en er klar for å legge seg til kvelds. Nei jeg har ikke tenkt å smitte de jeg jobber sammen med, de kan bare la vær å komme inn på kontoret mitt, de kan sende en mail.

Hva jeg skal nå? Jo nå skal jeg komme meg ned fra "rise and shine" hylla og ned på "fornøyd" hylla så jeg blir frisk igjen, i morgen er mye gjort. Jeg har jo planer både torsdag og i helga, så jeg har jo ikke tid til dette slaraffengreiene her. 

Glad mandag

«Jag skulle vakna mitt i natten

Och gå upp och ta en lång promenad (...)

Jag skulle inte ha så bråttom

Med att träffa nån ny

Jag har rätt mycket med mig själv

Precis som du

Jag skulle andas i det tomrum som blev över

Om du lämnade mig nu»

* *

Oliver er med på skitur sammen med hundene. Ikke alle som har med en så ivrig turgåer bare muligheten byr seg. Jeg hadde ikke med meg alle hundene på tur på lørdag, så da måtte de få en skitur når jeg kom hjem. Oliver liker seg godt ute, så selv om det er noen kuldegrader traver han ivrig med på tur.

Så var det mandag igjen og en har vel mye å glede seg over etter en helg som har bestått av turer både i nærområdet og i litt fjernere strøk. Den turen kommer det bilder av en annen dag, i dag er det mandagens gleder som skal komme fram.

En stor glede er at det er blitt lyst når en kjører hjem fra jobb om dagen. At det faktisk går ann å gjøre noe ute etter jobb uten å ha med seg lommelykt eller famle rundt i blinde omtrent. At Patran kommer hjem igjen setter jeg også stor pris på.

Jeg er glad for at vi har årstider, glad for vinter med mye snø og ikke minst noen kuldegrader. Jeg setter ikke fult så mye pris på tosifrede kalde grader, men noen vil  jeg ha. Det er godt når en kommer ut og har kledd seg bra, kjenne frosten bite litt i nesetippen. Det er da den store gleden kommer ved hjemkomsten. Når en går inn og kler av seg for å stå ved vedovnen og kjenne varmen bre seg i kroppen. Når fornøyde hunder legger seg og sukker etter at de har fått både tur og mat. Da en kan sette seg i sofaen med god samvittighet etterpå for rett og slett ikke gjøre noen ting, eller masse ting.

Glede over å bli møtt av pelsgjengen som ikke fikk være med på tur denne gangen, De som tålmodig har ventet på at jeg skal komme inn igjen med ny ved til ovnen, eller rett og slett bare for å få litt oppmerksomhet. De er ikke så kravstore disse pelskledde sakene...

Alle tre gjør en god innsats for å holde det musefritt her. I dag tidlig hadde jeg nesten ikke fått sluppet dem ut før de viste meg mus når jeg skulle dra på jobb. Spørs om den musa hadde skikkelig uflaks med morgenturen sin.

Gems of my life #3

Gemsweeklyphotocallenge uke 3 har varme som ukens ord. Jeg tok bilde i går til denne utfordringen, og jeg fortsetter som tidligere i år med bare et bilde uten for mye forklarende ord. Jeg går for et veldig beskrivende bilde.

Skyggebilder

En krim bok på 399 sider. ISBN 978-82-02-58019-3

Carl Louis er dokumentarfotograf. Han er dement, men det er ikke helt sikkert. Og han er høyst sannsynlig seriemorder.

En bok som jeg likte veldig godt! Her skjedde det noe på hver side og boka tok stadige vendinger som en ikke helt så komme. For å avsløre en ting, han er ikke dement, men veldig utspekulert på en impulsiv måte. Om du vil ha spenning som er sannsynlig og ikke helt i svadaverden så er det absolutt verdt å lese boka. Har brukt litt tid på boka da jeg stort sett leser i badekaret om kvelden, men i går kveld når det nærmet seg slutten så måtte jeg lese litt på senga til kvelds. Nå er boka ferdiglest og alle løse tråder ble konkludert på en sannsynlig måte, for å si det sånn. 

Liste #2

Alle rutiner i livet mitt, både privat og i yrkeslivet. Ukas oppgave var å sette en sirkel rundt de rutinene som gir meg glede eller tilfredsstillelse. Så skulle en krysse over de rutinene en ikke synes noe om. Hva er det jeg liker så godt med de jeg hadde satt ring rundt?

Ja du skal få slippe å se min liste over alle små detaljer, men jeg kan komme med en liten konklusjon. SÅ kan du sette opp din egen liste og jobbe deg gjennom uka.

Mandag: 0545 ringer vekkeklokka. Jeg slipper ut katter og hundene og går på badet for å ta en liten kattevask og kle på meg. Da står hundene som regel på verandadøra og skal inn igjen i varmen. Hvor mange av kattene som vil inn igjen  varierer litt. Jeg går ned og slipper ut de hundene som er der, skifter vann i hundeskåler, fyller opp mat til dem. Tenner i ovnen om det er kaldt. Slipper ned Ronja for hun må spise for seg selv, hun er så treg. Slipper inn hundene oppe og går for å lage meg frokost. Når klokka nærmer seg halv sju setter jeg hundene i hundegården og reiser på jobb. Klokka sju er jeg klar på jobben med mail, regnskap og bank i hovedtrekk. Setter ut lunsj til de andre som jobber der som ikke har med seg niste. Drar for å plukke opp Patran på skolen, vi pleier å være innom butikken for å handle middager til resten av uka. Drar hjem for å slippe inn hunder, lage middag, spise middag. Så er det på tide med dagens luftetur for hundene. Hvor lang denne blir, eller hvor den går varierer litt på været, men tur må det bli. Setter meg ned med helgas bilder og skriver noen ord i bloggen, gløtter litt på tv eller en film sammen med Patran. Det blir ofte en dupp i badekaret med en mer eller mindre god bok, før det er sengetid rundt elleve halv tolv. 

Tirsdag: Denne dagen er ganske lik, men nå jobber jeg til klokka er tre og plukker opp Patran i byen. Ingen tur på butikken, men hjem for å lage middag og de samme rutinene som mandag. Om det er behov for litt reint tøy blir det satt på en vaskemaskin.

Onsdag: Rutinene gjentar seg som på tirsdag.

Torsdag: Etter jobb på torsdager skal jeg ikke hente Patran, da drar hun til pappa'n sin og skal være der til mandag morgen. Da er det litt endring i rutinene mine. Da blir det tur med hundene før jeg begynner på middagen. Fotoapparatet er med til tider, det spørs hvor lyst det er ute. Etter middag er det en tur i badekaret med ei bok og gjerne litt selvpleie med ansiktsmaske, badesalt i vannet ... Litt tv titting og redigering av bilder og litt blogginnlegg før det er på tide å legge seg.

Fredag: Er ganske lik torsdager. Men det blir gjerne litt seinere i seng da en ikke trenger å opp så tidlig som ellers i uka. 

Lørdag: Sove til en våkner av seg selv. Frokost før det er langtur med hundene. Da er alltid kamera med. Det nye av året er at jeg har med garmin klokka på alle hundeturene mine. Jeg skal nemlig dokumentere hvor mye og hvor langt jeg går i uka/måneden/hele 2019. Tipper jeg ikke kommer til å bruke den GPS klokka særlig mye i 2020 kanskje... Men jeg er ikke lei ennå. 

Søndag: Stort sett som lørdag, men om det er noe husarbeid som bør gjøres som klesvask, gulvvask, eller annet forefallende, så brukes stort sett søndagene til det. 

Det jeg fant ut på den mer detaljerte listen jeg skreiv for meg selv denne uka, var at det jeg likte gjorde jeg stort sett mye av. Sånn som fotografering, turer med hundene og litt blogging. Lese andres blogger for inspirasjon og få noen ideer til ting jeg kan prøve ut med kamera. Ting jeg ikke likte særlig gjør jeg ikke mer enn jeg absolutt må av. Stort sett så var ting jeg likte dårlig ting jeg forbinder med tiden jeg er på jobb. Jeg liker å bestemme ting selv og gjøre som jeg vil. Jeg har vanske for å finne meg i ting som jeg ikke skjønner vitsen med. Gjøre ting for å gjøre ting har ingen hensikt. Man må gjøre ting fordi det trengs, eller har en eller annen årsak for at det må gjøres. Så denne uka her ble heller ikke noen wow, eller aha opplevelse... men en får bla om i boka og finne neste ukes gjøremål. De får du neste søndag... Lykke til med denne ukas oppgave.

Men så kom jeg over denne bloggen som jeg nevnte på fredag, med dette sitatet: "Det var et mål at navigere i kaos. Jeg anerkender at livet kan have et kaotisk præg. Jeg vil bare langt hellere skabe orden, end navigere i kaos, og jeg savnede at have mine rutiner i fred." Ja da måtte jeg tenke på denne rutineoppgaven på en litt annen måte. Ikke bare på hvilke rutiner jeg liker og ikke liker, men også om jeg liker rutiner. Jeg fant veldig raskt ut at JA jeg må ha rutiner, jeg er så "firkantet" om man skal kalle det det. Rutiner skaper forutsigbarhet og en vet hva som venter og hva som er forventet utfra hvilken situasjon en er i. 

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.